Alle dyrehaldarar skal ha tilstrekkeleg kompetanse til å sikre dyra god nok velferd. Plikta til å vere kompetent følger av dyrevelferdslova § 6 og forskriftene om dyrevelferd.
Publisert
Med «kompetanse» meiner ein både evne og vilje til å behandle dyra godt. Dyrehaldarane skal ha kunnskap, ferdigheiter, økonomi, ressursar, personell og personlege føresetnader for å kunne gi dyra god nok velferd. I tillegg skal dyrehaldarane ha empati med dyr og gode haldningar til dyrevelferd.
Dyrehaldarar med beitedyr skal ha evne og vilje til å passe godt nok på dyra. Mangel på for eksempel pengar, ressursar og personell fritar ikkje dyrehaldaren frå dei pliktene som følger av dyrevelferdslova og forskriftene om dyrevelferd.
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.
Dyreeier og annen med ansvar for småfe skal ha nødvendig kunnskap om driftsformen, om dyrenes mentale og fysiologiske behov, samt kunnskap om bestemmelsene i denne forskriften. Den som har ansvaret for dyreholdet skal sikre tilstrekkelig faglig kompetent personell til enhver tid.
Endret ved forskrift 21 des 2009 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2010).
Dyreeier og annet personell som steller og håndterer storfe, skal ha nødvendig kompetanse til å gjøre dette på en tilfredsstillende måte. Dyreeier har ansvar for at slik kompetanse foreligger.
Endret ved forskrift 21 des 2009 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2010).
Hesteholder skal ha nødvendig kunnskap om hest.
Hesteholder har ansvar for at personell som håndterer og steller hestene, har den nødvendige kompetanse til å gjøre dette på en god måte.
Endret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1269, 21 des 2009 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2010).