Å beite og bevege seg fritt utandørs er i utgangspunktet eit gode for dyra og heilt i tråd med dyrevelferdslova. Men fridommen har ein pris. Ute og særleg i utmarka er det større og heilt andre farar enn inne og på innmark.
Fagleg oppdatert
Spørsmålet er kor mykje risiko som er dyrevelferdsmessig akseptabelt på beite, og kva dyrehaldaren må gjere for å handtere denne risikoen.
Dyrehaldaren må kjenne til farane i området og sjølv vurdere risikoen for beitedyra; altså kor sannsynleg det er at beitedyra blir utsette for store belastningar, og kor mange dyr som sannsynlegvis blir belasta. I område med fleire farar må dyrehaldaren vurdere den samla risikoen og belastninga.
Risikovurderinga må dyrehaldaren gjere både før dyra blir sleppte på beite eller flytta frå eitt beite til eit anna, og mens dyra er på beite i eit område.
Dyrehaldarar som har dyr saman på beite (beitelag, tamreinlag og siida), bør vurdere risikoen i området saman. Dei bør også samarbeide om det som skal gjerast for dyrevelferden. Lag og siida kan ha sjølvstendig ansvar som dyrehaldarar.
Risikovurderinga
I risikovurderinga må dyrehaldaren legge vekt på
kor mange og kva slags dyr som skal haldast eller blir haldne i beiteområdet
kor mange og kva slags rovdyr som sannsynlegvis førekjem i området
kva for nokre andre risikofaktorar enn rovdyr som sannsynlegvis førekjem i området
kor mange og stor prosentdel av beitedyra (med tal for vaksne dyr, avkom og vaksne og avkom til saman) som av ulike grunnar gjekk tapt i førre beitesesong og beitesesongane før det
kor mange beitedyr som påviseleg eller sannsynlegvis er skadde og drepne av rovdyr eller påført andre store belastningar i området
kor mange dyr som påviseleg eller sannsynlegvis er påkøyrde av bil eller tog
Her er typiske farar som dyrehaldaren må ta med i risikovurderinga:
store rovdyr
laushundar
flygande insekt
parasittar
giftige plantar
smitte og sjukdom
stup og andre farar i terrenget
flaum, ras, ekstremvêr og ustabilt klima
usikra toglinje
bilvegar med og utan ferist eller gjerde
hytter, gjerde og andre innretningar som beitedyra kan sette seg fast i eller bli skadde av
Her er moment som dyrehaldaren må legge vekt på i den nærmare vurderinga av risiko for rovdyrangrep:
om det er ulv, bjørn, jerv, gaupe eller ørn
om rovdyra har permanent opphald i området eller berre streifar innom
kor i området rovdyra er, for eksempel på fjellet eller i skogen
når i beiteperioden rovdyra førekjem i området
om det er hanndyr, hodyr, revir, yngling og avkom
om området er offentleg prioritert for beitedyr eller for rovdyr
om miljømyndigheitene tillèt lisensjakt med betyding for rovdyrførekomsten i området
kor sannsynleg det er at miljømyndigheitene vil tillate at skadevaldande rovdyr blir felt (skadefelling)
kor sannsynleg det er at skadevaldande rovdyr eventuelt blir felt innan rimeleg tid
Planlegging og dokumentasjon
Dyrehaldaren må ta høgde for risikoen når beitet skal planleggast og gjennomførast. Risikoen er avgjerande for kor hyppig, nært og grundig tilsyn dyrehaldaren må føre, og kva tiltak dyrehaldaren må gjere for å verne beitedyra.
For å vere godt førebudd bør dyrehaldaren utarbeide ein skriftleg beiteplan. Dyrehaldaren bør også dokumentere korleis det går med dyra på beite, og kva dyrehaldaren gjer for å sikre dyrevelferda. For sauer og geiter er det forskriftsfesta å føre ein slik journal. Å ha skriftleg beiteplan og beitejournal er også ein fordel om Mattilsynet krev å få opplysningar med heimel i dyrevelferdslova § 19.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3, § 19, § 23 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak
Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings- og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 19. Tilsyn og stell
Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sikre at samtlige dyr får tilsyn etter behov.
Dyr som holdes innendørs, skal normalt sees etter minst to ganger pr. døgn.
Dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang pr. uke i områder uten særskilt risiko.
Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som råd er.
Småfe skal ha godt og regelmessig stell, og klippes etter behov og minst årlig. Dyrenes klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres ved behov. Småfe skal ved behov gis fødselshjelp av kompetent person, om nødvendig av veterinær.
§ 22. Journal
Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sørge for at det føres en ordnet opptegnelse over sykdom, skader, defekter og dødsfall, og ved kjent eller sannsynlig årsak skal denne angis, samt over tiltak overfor egne eller beitelagets dyr når de holdes utendørs.
Opptegnelsen skal oppbevares i minst 3 år.
§ 24. Mosjon, uteområdet og klima
Småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder. Småfe skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong.
Driften skal være tilpasset de klimatiske forhold.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 17. Tilsyn og stell
Storfe som er oppstallet inne skal ha tilsyn minst to ganger daglig. Storfe holdt utendørs skal ha tilsyn minst én gang daglig. Dyr som er nyfødte, sjuke, skadet eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige dyr, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Storfe skal gis godt og regelmessig stell, herunder holdes rene.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
§ 17. Tilsyn og stell
Alle hester skal ha nødvendig tilsyn. Alle oppstallede hester, hester på utegang og på innmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang daglig. Hester på utmarksbeite i sommerhalvåret skal ha tilsyn etter behov og minst en gang pr. uke. Hester som er nyfødte, sjuke, skadde eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige hopper, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Hestene skal gis nødvendig stell og holdes rene.
Hestene skal ha hovpleie etter behov.
Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig menneskelig kontroll og stell, skal ha tilsyn minst én gang per døgn. Dyr som holdes på annen måte, skal ha tilsyn tilstrekkelig ofte til at en god dyrevelferd blir ivaretatt og lidelse hos dyrene unngås.
Fastmonterte eller bærbare lyskilder skal være tilgjengelig til enhver tid, slik at ethvert dyr kan inspiseres.
Et dyr som later til å være sykt eller skadet, skal så snart råd er tas forsvarlig hånd om. Veterinær skal kontaktes hvis dyret ikke i løpet av kort tid blir bedre. Syke eller skadde dyr skal isoleres på egnet plass med tørr og myk liggeplass, dersom dette er til beste for dyret. Dersom det vil føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
§ 6. Dokumentasjon
Eier eller innehaver av dyr skal dokumentere all veterinærmedisinsk behandling av dyrene og antall døde dyr funnet ved hvert tilsyn etter § 5.
Nedtegnelsene skal oppbevares i minimum tre år. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet ved inspeksjon og ellers på forespørsel.
Endret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.
§ 8. Bygninger og dyremiljø
Bygningsmaterialer, og spesielt materialer og utstyr som dyrene kan komme i direkte kontakt med, skal ikke være skadelige for dyrene og skal kunne rengjøres og desinfiseres grundig.
Binger, båser, bur, innhegninger, gjerder, dører, gulv, ramper og annen innredning eller avgrensning for dyr skal være konstruert og vedlikeholdt slik at de ikke har skarpe kanter, fremspring eller lignende som kan skade dyrene.
Ventilasjon, støv, støy, temperatur, luftfuktighet og gasskonsentrasjoner skal holdes innenfor grenser som ikke er skadelig for dyrene.
Dyr som holdes innendørs, skal ikke utsettes for varig mørke. Dyr skal heller ikke utsettes for permanent kunstig belysning uten passende hvileperioder. Der naturlig lys er utilstrekkelig til å oppfylle dyrenes fysiologiske eller atferdsmessige behov, skal dyrene ha tilstrekkelig kunstig lys.
Dyr som holdes varig eller regelmessig utendørs, skal om nødvendig og mulig, beskyttes mot ugunstige værforhold, rovdyr og andre helsefarer i området.