Mattilsynet rettleier og kontrollerer dyrehaldarane
Mattilsynet rettleier dyrehaldarane og kontrollerer om dyrehaldarane gjer det dei skal for beitedyra.
Publisert
Mattilsynet har som oppgåve å
rettleie dyreholdarane om beitereglane
kontrollere om dyrehaldarane følger beitereglane
Kontrollen skal vere risikobasert. Det vil seie at Mattilsynet prioriterer kontroll av beiteområde og dyrehaldarar der risikoen for beitedyra er størst. Kontrollen kan gjelde akutte tilfelle mens dyra er på beite, men kan også gjelde tettare oppfølging av dyrehaldarar gjennom heile året.
For å kontrollere ein dyrehaldar må Mattilsynet krevje opplysingar frå dyrehaldaren og innhente tapstall og anna relevant informasjon frå andre kilder. Mattilsynet kan også inspisere dyrehaldet når dyra er tilgjengelege.
Det sentrale for Mattilsynet er å
finne ut kva dyrehaldaren har gjort, gjer og planlegg å gjere for dyrevelferden på beite
vurdere om det er godt nok for å handtere risikoen
Heimelen for kontroll er dyrevelferdslova § 30 første ledd, mens heimlane for inspeksjon og krav om opplysingar er dyrevelferdslova § 18 og § 19.
Om Mattilsynet påviser at dyrehaldaren har brote eller kjem til å bryte regelverket, får dyrehaldaren enten skriftleg rettleiing eller eit nødvendig enkeltvedtak. Heimelen for enkeltvedtak er dyrevelferdslova § 30 første ledd.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 18, § 19 og § 30
§ 18. Adgang til sted og plikt til å yte bistand
Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet omfattet av loven. Dersom tilsynsmyndigheten ikke gis uhindret adgang og det er grunn til å tro at dyr er utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig likevel ta seg inn med politiets bistand. Politiet skal ha tilsvarende adgang når de er anmodet av tilsynsmyndigheten om å bistå. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge til rette for tilsynet.
§ 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak
Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings- og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
§ 30. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet.
Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.
Mattilsynet fører tilsyn og treffer vedtak for å sikre etterlevelse av denne forskriften.
Tilsynet kan kreve opplysninger knyttet til driften og dokumentasjon på at bestemmelsene etterleves.
Mattilsynet fører tilsyn etter denne forskriften og kan fatte vedtak for å sikre at forskriften etterleves.
Mattilsynet fastsetter veiledende retningslinjer for innredning i staller m.m.
Mattilsynet fører tilsyn og treffer vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften, herunder vedtak om tvangsmulkt etter dyrevelferdsloven § 35 og matloven § 26.
Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
Endret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.