Dyrene (§ 14)
Virksomhetene må være i stand til å identifisere dyr som ikke trives og som påføres unødige belastninger, og gjøre nødvendige tiltak for å ivareta dyrevelferden.
Felles for den type dyrehold som forskriften regulerer, er at dyrene holdes i omgivelser som ikke er ment å være deres hjemmemiljø over tid, og som i mange tilfeller heller ikke er egnet til dette. Dyrene utsettes gjerne for mange fremmede dyr og mennesker, mindre bevegelsesfrihet og mosjon, og mindre ro enn de har behov for. For de fleste dyr går dette bra i en periode uten at det får alvorlige konsekvenser for velferden. Evnen til å tilpasse seg varierer likevel mellom individer, og noen dyr vil ikke trives med situasjonen og påføres unødige belastninger. Virksomhetene må være i stand til å identifisere slike dyr og gjøre nødvendige tiltak for å ivareta dyrevelferden.
Hvis et dyr blir stående lenge på en omplasseringsvirksomhet eller returneres gjentatte ganger, må virksomheten vurdere hvor lenge det er akseptabelt at dyret lever under slike forhold, og avlive dyr som det ikke lar seg gjøre å finne et egnet, permanent hjem til innen rimelig tid.
Hvis virksomheten tar sikte på å oppstalle dyr over lang tid, slik som "gamlehjem" for hunder og liknende, må dette regnes som et permanent dyrehold, og er ikke omfattet av denne forskriften. Det samme gjelder for eksempel når papegøyer holdes over lang tid i dyrebutikker. Da må dyrene tilbys et levemiljø som er egnet for permanent dyrehold (jf. første setning under dette avsnitt). Tilsynsveilederne for hold av hund og katt beskriver hva som er akseptabelt for disse artene. Mattilsynets veiledninger om hold av kjæledyr kan bidra i skjønnsutøvelsen når forholdene for slike dyr vurderes.
Dyret må ha en atferd, helse og alder som gjør det egnet for omplassering slik at det ikke påføres unødig belastning og påkjenning. Ikke alle dyr egner seg for omplassering. Dette kan for eksempel skyldes atferdsforstyrrelser, manglende sosialisering, kronisk sykdom eller andre tilstander som gjør det vanskelig å finne en god og varig løsning for dyret. En sky og redd hund eller katt med dårlig relasjon til mennesker, egner seg ikke for omplassering. En katt som er vant til å gå fritt ute, bør ikke omplasseres til et liv som innekatt. Hunder som har bitt mennesker bør også være gjenstand for særlig vurdering.
Virksomheter som driver med omplassering må altså ha kompetanse og rutiner for å vurdere om det enkelte dyr er egnet for midlertidig hold eller omplassering. Slike rutiner kan med fordel inkluderes i det skriftlige materialet som er beskrevet under veiledningen til § 5.