Søknadsplikt og genetisk endrede dyr
Etablering og vedlikehold av genetisk endrede dyr anses som et vitenskapelig forsøk i forsøksdyrforskriften. Dette er søknadspliktig dersom dyrene har eller vil få smerte, frykt, varig skade eller annen belastning som tilsvarer eller er større enn ved innføring av en nål etter god veterinærpraksis.
Det kan være vanskelig å vurdere hva som krever søknad ved etablering og vedlikehold av genetisk endrede stammer. For å fremme en felles forståelse av dette og hva som er rapporteringspliktig, har EU-kommisjonen publisert en veiledning om «Genetically altered animals». Denne gjelder også i Norge:
Veiledningen viser blant annet til at vurderingen av om en fenotype er skadelig eller ikke (tilsvarende eller større enn ved å føre inn en nål etter god veterinær praksis), må baseres på observasjoner. Det bør fortrinnsvis ikke gjøres søknadspliktige forsøk for å vurdere dette. For alle nye linjer må det gjøres en systematisk evaluering av minst 14 dyr over minst to avlssykluser etter at linjen er stabil. Disse må sammenlignes med en referanselinje med tilsvarende genetisk bakgrunn. Dersom kjønn ikke kan utelukkes som relevant på vitenskapelig grunnlag, skal det tas hensyn til mulige kjønnsforskjeller. Etter dette må evalueringen av velferdskonsekvenser revideres etter hvert som man skaffer seg erfaring med den aktuelle linjen.
Veiledningen inneholder også maler for å vurdere velferden til de mest brukte genmodifiserte artene, det vil si gnagere, fisk, gris, minigris og kylling (seksjon B).
Veiledningen viser til konkrete 3R-tiltak. Det anbefales for eksempel å redusere antallet overskuddsdyr og bruke ikke-invasive metoder for å ta vev til genotyping av sebrafisklarver før de begynner å spise (før de omfattes av forsøksdyrforskriften). Det vises også til at rask genotyping og redusert ene-oppstalling av fisk til én til to dager er en form for raffinering.
Den enkelte virksomhet må vurdere om det er tilstrekkelig dokumentert at en genotype ikke har en skadelig fenotype.
Mattilsynet behandler søknader om avl der fenotypen ikke er tilstrekkelig dokumentert. For alle nye genmodifiserte stammer må du søke Mattilsynet om tillatelse til å avle dem, fram til fenotypen er tilstrekkelig karakterisert.