Hamsterens biologi og atferd
Hamsteren er et lite pattedyr som tilhører gnagerfamilien. Gullhamster er den vanligste hamsterarten i norske hjem.
I naturlig tilstand lever de fleste hamstere i områder med stepper og ørken. Der bor de i et nettverk av underjordiske ganger med egne rom til å sove og hamstre mat i. Hamsteren lever for seg selv og søker ikke kontakt med andre hamstere utenom paringstiden. Den skaffer seg et revir som den aggressivt forsvarer mot inntrengere.
Hamsteren er et nattdyr som sover store deler av dagen. Dette gjelder også de tamme hamsterne. Synet er dårlig, men til gjengjeld har den god hørsel og luktesans. De fleste hamsterartene har store kinnposer som de hamstrer mat og redemateriale i. Dette tar de med seg tilbake til tunnelen de bor i, og de lagrer det i de ulike rommene.
Hamsterens lange fortenner vokser hele livet. Den må gnage for å hindre at tennene blir for lange. Hamstere finnes i ulike fargekombinasjoner av brun, hvit, svart og grå.
Hamsteren er kjønnsmoden ved 3–5 ukers alder. Hannen og hunnen kommuniserer ved hjelp av duftsignaler. Etter paringen skilles de for godt. Ungene fødes etter ca. 20 dager, og hunnen tar hånd om dem alene. Viltlevende hamstere får unger to til tre ganger årlig. Vanlig levealder er 2–4 år.
