Krav til forsvarlig avl
Regelverket sier at avl skal fremme god helse hos dyrene og ikke redusere mulighetene deres for å utøve naturlig atferd.
Oppdrettere av kaniner har ansvar for å følge denne bestemmelsen. Den som skal skaffe seg kanin, bør også velge et sunt dyr, uten utseende som påvirker dyrevelferden negativt.
Moderne kaninavl har gitt kaninraser med et utseende som i seg selv kan gi dårlig velferd.
Her er noen eksempler:
- Kaniner med svært store ører som henger ned i bakken, kan få vanskeligheter med å bevege seg. Slike ører er også spesielt utsatt for å bli skitne og skadet.
- Dvergraser og andre kaniner med svært kort snute, har ofte feilstilte tenner. Når fortennene ikke møtes i riktig posisjon, slipes de ikke normalt og vokser ukontrollert. Etterhvert bøyer fortennene seg, kaninen lider og slutter å spise. Slik tannstilling krever regelmessig behandling hos veterinær for å forebygge lidelse hos dyret. Kaniner med korte snuter har også høyere risiko for pustebesvær og oftere luftveislidelser.
- Lang pels hindrer kaninen i å bruke sitt normale synsfelt. Pelsen blir også lett sammenfiltret, og kan gi plager i huden. Sammenfiltring i bakenden er vanlig, og kan gi kaninen sår og skadet hud på grunn av fuktig og skitten pels, såkalt urinskolding. Lang pels kan også være utfordrende i varmen. Kaninen får gjerne også i seg en del pels, som kan føre til fordøyelsesplager. Langhårete kaninen må gres og klippes jevnlig.
- Veldig store og tunge kaniner kan få labbesår (pododermatitt) og gikt. Hjerteproblemer er også vanlig. Sunn vekt og nok aktivitet kan forebygge plager for tunge dyr.