Dyreeiers kompetanse og ansvar for kaninens velferd
Dårlig dyrevelferd skyldes ofte at dyreholderen mangler kompetanse.
Dyrevelferdsloven stiller krav til faktisk kompetanse (realkompetanse). Det betyr at dyreholderen skal kunne nok om dyrearten til å gi riktig daglig tilsyn og stell, og kunne se, forstå og handle ut fra dyras behov.
Kompetanse vil si både kunnskap og holdninger, praktisk evne og vilje til å følge kravene til hvordan dyr skal ha det. Dyreholderen må i tillegg ha økonomi til å kunne gi dyret nok og godt fôr, nødvendig veterinærbehandling, feriepass med mer.
Dyreholderen må ha kunnskap om
- kaninens fysiologi og naturlige atferd
- krav til levemiljø
- behov for sosial kontakt
- fôr og vann
- forebyggende helsestell
- tegn på sykdom og skade
- hvordan vurdere om kaninen viser tegn til trivsel eller mistrivsel
Det er ofte barn som vil ha kaniner som kjæledyr, og som får ansvaret for å stelle dem. Men det er de foresatte som etter loven er ansvarlige for kaninen når barnet er under 16 år.