Tilsyn med og stell av katter
Se hvilke krav og råd som gjelder for at katter skal ha det bra.
Tilsyn
Katten skal ha tilsyn minimum én gang per dag. Det betyr at dyreholder fysiske skal sjekke at katten ikke er syk, har sår eller skader. Katten skal også ha sosialt samvær med mennesker daglig (se avsnitt om sosialt samvær/tamhet).
Ved behov skal katten ha veterinærbehandling, i tvilstilfeller skal veterinær kontaktes.
Det er en utbredt oppfatning at katter klarer seg på egen hånd og kan overlates til seg selv i kortere eller lengre perioder. Dette er ikke akseptabelt. Man kan ikke forlate katten uten å sørge for tilsyn og stell minst én gang per døgn. Tilsyn skal også være tilpasset det enkelte individs behov. Kattunger, eldre, syke, skadde, drektige og diende dyr vil gjerne ha behov for hyppigere tilsyn.
Dyreholder skal til enhver tid ha oversikt over antall dyr i dyreholdet. For å forhindre uønsket formering og forvillede katter, bør katteeier informeres om nytten ved sterilisering/kastrering.
Ferie
Dersom dyreholder skal reise fra katten, skal ansvaret overlates til en annen kompetent person. Denne skal føre tilsyn med katten når eier er bortreist, for å sikre forsvarlig oppfølging dersom spesielle situasjoner skulle oppstå, som at katten må til veterinær.
Katten skal ha tilsyn og stell også i ferien, men for kortere perioder (inntil 2 uker) kan det aksepteres at dyret får noe mindre oppfølging og sosialisering enn vanlig. Katten skal likevel mates, sees til og ha daglig menneskelig kontakt.
Katten må i perioden også ha tilgang til liggeplass ute eller inne. Dersom katten er vant til å være mye inne, må den også få anledning til dette når eier er bortreist. Innekatter trenger mer oppfølging under ferieperioder enn katter som også oppholder seg ute. Katten bør da bo hjemme hos noen andre, eller så må eier sørge for at en navngitt person kommer innom og tilbringer minst et par timer sammen med katten daglig.
Sosialt samvær/tamhet
Katten skal ha mulighet til sosial kontakt med mennesker minst er par timer daglig.
Katter er sosiale dyr og vil kunne finne godt selskap i andre katter og dyr. Dette erstatter likevel ikke menneskekontakt. Katter skal ikke holdes i ubebodde hytter, skur eller campingvogner hvor de kun får minimal oppfølging og lite menneskekontakt.
Katten skal være så tam at den lar seg fange inn og håndteres uten at den blir stresset, redd eller traumatisert. For å få katten tilstrekkelig tam, er det viktig med positiv håndtering.
Kattunger trives ikke alene. Den viktigste sosialiseringsperioden er mellom 2 og 12 uker. I denne perioden trenger katten både kontakt med andre katter (fortrinnsvis mor og kullsøsken) for å utvikle normal sosial atferd, og kontakt med mennesker for å bli tam.
Kattunger bør ikke skilles fra moren før de er 12 uker gamle. Etter den første sosialiseringsperioden skal katten ha daglig menneskelig kontakt for å beholde tamheten. (Les mer i avsnitt om drektige katter og kattunger.)
Fôr og vann
Katten skal ha fri tilgang til rent vann innendørs. Katter som lever helt eller delvis ute skal i kuldeperioder ha frostfritt vann minst to ganger daglig, snø er ikke tilstrekkelig.
Katten skal fôres med fullverdig fôr i tilstrekkelig mengde.
Katten skal ikke føle sult, tørst eller ha ubehag som følge av for lite mat/vann eller feil type mat/vann.
Katten skal selv ha muligheten til å regulere når den vil drikke og skal derfor ha rent vann tilgjengelig hele tiden innendørs.
Fôr og vann skal være av god hygienisk kvalitet og ikke medføre fare for sykdom og ubehag. Videre skal fôret gi tilstrekkelig, allsidig og velbalansert næringstilførsel. Katten trenger proteiner fra kjøtt/fisk og kan ikke leve utelukkende på vegetabilsk fôr. Katten liker å spise flere små måltider i døgnet og bør derfor fôres med flere små måltider daglig eller ha fri tilgang på tørrfôr, så fremt den ikke er overvektig.
Skålene skal ikke være tilgriset av gamle matrester, urin eller avføring. Katter er renslige dyr og vil ofte ikke spise tilstrekkelig dersom matskålen står for nær kattedoen.
Der flere katter holdes sammen bør det legges til rette for flere fôringsplasser for å hindre kamp om maten. Dominante individer kan skremme mer underlegne individer fra å spise dersom de deler fôringsplass.
Utefôring må gjøres på en slik måte at en bare fôrer egne katter og ikke tiltrekker seg katter utenfor dyreholdet. Dette for å forhindre at eide katter forvilles.
Hold
Katten skal ha normalt hold i forhold til alder og helsetilstand. Den skal verken være for tykk eller for tynn.
Overvekt blant dyr er et økende helseproblem. Dette kan gå utover dyrets velferd og hindre naturlige atferd. Fedme øker også risikoen for forskjellige sykdommer og skader, f. eks. diabetes, hjerte- og karsykdommer og belastningsskader på ledd og muskulatur. Vekten skal ikke være til besvær eller være bevegelseshemmende. Dyreholder har særlig ansvar for at innekatter er i passe hold.
Kattens hold vurderes ved at man undersøker dyret fysisk, og tilstanden beskrives ved å ta utgangspunkt i BCS-plansjen. Vedlagt sist i veilederen ligger et holdvurderingskart (body condition score) til hjelp.
Kattens hold vurderes ved å undersøke dyret og beskrive tilstanden ut fra et holdvurderingskart (body condition score - BCS-plansje). En slik er vedlagt sist i veilederen.
Stell
Pels
Katten skal holdes tilfredsstillende ren og få nødvendig pelsstell.
Med "tilfredsstillende ren" menes at pelsen ikke skal være tilgriset med avføring eller så skitten at det går utover dyrets helse og velferd. Dyret skal ikke være synlig skittent over tid.
Med "nødvendig pelsstell" menes stell av pelsen slik at katten ikke har plagsomme floker og tover. Med toving menes klumping av pelsen. At en katt over tid har tovet pels er ikke forenelig med god dyrevelferd. Pelsen i overgang buk-bakbein, bak ører og rundt eventuelt halsbånd er særlig utsatt for toving. Sjekk særlig i overgang buk-bein, bak ører og rundt eventuelt halsbånd.
Tover kan føre til stram, sår, irritert og betent hud fordi huden ikke får puste. Dette påfører dyret ubehag.
Under røyting slikker katten i seg løse hår som danner hårballer i mage eller tarm og dette kan gi fordøyelsesproblemer. Pelsstell forebygger også dette.
Klør
Klør skal stelles etter behov.
Poter og klør skal sjekkes jevnlig og må pleies og klippes ved behov. Fjerning av klør på dyr vurderes som i strid med dyrevelferdsloven (jf. § 9 annet ledd).
Utekatter får som regel kvesset og trimmet sine klør på naturlig vis, men innekatten bør ha et sted der de kan få kvesset klørne sine. Lange klør sprekker, brekker og fliser seg lettere opp, og kloskader kan være smertefullt.
Tenner
Tenner skal stelles etter behov.
Godt tannstell og oppfølging av tenner er viktig for kattens helse og velvære. Ubehandlet tannsykdom eller skade kan være smertefullt og kan føre til andre sykdomstilstander hos dyret.
Øyne/ører
Øyne og ører skal stelles etter behov.
Ubehandlede øye/øreproblemer kan være smertefullt og føre til andre sykdomstilstander hos dyret.
Helse/smittespredning
Dyrets helse er viktig for å ivareta god dyrevelferd.
Sykdom og smitte skal begrenses. Dette kan ivaretas med vaksinering, behandling og tilstrekkelig renhold av levemiljø. Store dyrehold må ha gode rutiner for renhold for å ivareta dette.
Drektige katter og kattunger
Kattunger og drektige og diende katter har behov for tettere oppfølging og tilrettelagt levemiljø for å sikre helse og velferd.
Drektige katter/katter med unger skal holdes på et separat område/i eget rom. Det må tilrettelegges slik at mora kan trekke seg unna ungene ved behov. Plassen skal også være skjermet, slik at kattene får fred fra andre dyr, barn og forstyrrende elementer.
Katter med unger skal ha liggeplass som er stor nok til at alle kan ligge sammen i naturlig stilling.
Oppholdsrommet/-stedet skal rengjøres jevnlig, dette er viktig av hensyn til ungenes helse.
Romtemperaturen må tilpasses. Unger kan ha behov for høyere romtemperatur enn voksne individer.
Kattunger skal ikke avvennes og separeres fra moren før etter tidligst 12 uker. For å oppnå god sosialisering er det nødvendig med mye menneskekontakt. Det er også viktig å fortsette sosialiseringen også etter denne perioden.