Velferd og sporbarhet for hunder og katter – veiledning om det nye regelverket fra EU

Forordningen trer formelt i kraft 31. august 2026, men den blir ikke gjeldende for EU-borgerne før 31. august 2028. Enkelte bestemmelser blir ikke gjeldende før enda senere. Når de bestemmelsene blir gjeldende, framgår av veiledningen nedenfor.

Formålet med det nye regelverket er å sikre velferden for hunder og katter i forbindelse med handel. Markedet for hunder og katter – med ulovlig handel og import – fungerer dårlig, og det undergraver dyrevelferden. Det er derfor nødvendig å fastsette minimumsregler om dyrevelferd i virksomheter med hunder og katter. Av samme grunn er det nødvendig med strengere regler om identifisering og registrering (sporbarhet) av hunder og katter.

Regelverket er fastsatt i form av en forordning med 86 fortalepunkter, 33 artikler og tre vedlegg. I tillegg vil EU-kommisjonen med hjemmel i basisforordningen fastsette mange rettsakter med utfyllende bestemmelser om ulike tema, som for eksempel avl av hunder og katter. Disse utfyllende rettsaktene vil bli fastsatt i perioden 2028 til 2036.

Når den nye hunde- og katteforordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, skal den gjennomføres som den er i norsk rett. Mattilsynet skal legge til rette for at forordningen gjennomføres, og at reglene blir gjeldende i Norge samtidig som de blir gjeldende i EU.

I forordningen åpnes det for strengere og mer utfyllende nasjonale regler. Det betyr blant annet at regler i forordningen kan gjøres gjeldende tidligere i Norge enn i EU, og at velferdsreglene kan gjøres gjeldende for alt hold av hunder og katter i Norge.

Forordningen gjelder i utgangspunktet alle slags hunder og katter, unntatt

• hunder og katter som er forsøksdyr
• gårdskatter på nærmere bestemte vilkår

Velferden for hunder og katter som forsøksdyr er regulert i EU-direktivet om forsøksdyr (2010/63/EU). Direktivet er gjennomført i forskrift om bruk av dyr i forsøk.

Unntaket for gårdskatter gjelder bare katter som i utgangspunktet er omstreifende og hjemløse, men som får opphold hos bønder på gårdsbruk. For å være unntatt må disse kattene være nyttige i bekjempelsen av skadedyr på gården.

Unntaket gjelder ikke hvis bonden markedsfører eller omsetter kattene. Det gjelder heller ikke hvis bonden er oppdretter eller ansvarlig for dyremottak, salgsanlegg eller dyr i fosterhjem.

Den viktigste konsekvensen av unntaket for gårdskatter, er at bøndene i EU ikke får plikt til å identifikasjonsmerke og registrere disse kattene.

Velferdsreglene gjelder alle hunder eller katter som til enhver tid befinner seg i virksomheten. Reglene gjelder altså ikke bare de individene som markedsføres, omsettes eller brukes i avl.

Markedsføring og omsetning er ifølge forordningen «salg, udbud til salg, distribution eller enhver anden form for overdragelse af ejendomsretten til eller ansvaret for hunde og katte». Er formålet med å holde og avle dyra å markedsføre, selge, gi bort, leie eller låne dem ut, gjelder altså velferdsreglene i forordningen.

Markedsføring er ifølge definisjonen all slags annonsering av tilbud om omsetning. Alt fra en lapp på nærbutikken til annonse på en digital plattform er markedsføring. Også et muntlig tilbud er i utgangspunktet markedsføring.

Omsetning er det uansett om hunden eller katten omsettes «mod betaling eller gratis». I den danske versjonen brukes begrepet «omsetning» om både markedsføringen og omsetningen, mens «placing on the market» brukes om begge deler i den engelske versjonen.

Overdragelse av ansvar likestilles i forordningen med overdragelse av eiendomsrett. Begge deler er omsetning. Den som får dyret overført til seg, behøver altså ikke å være den nye eieren. Det kan for eksempel være en fôrvert, som får fullt ansvar som dyreholder uten å eie hunden eller katten. Bestemmelsene om dyrevelferd gjelder altså selv om en oppdretter bare har som formål å overdra ansvaret for hunder eller katter til fôrverter.

Å gi bort hunder eller katter tilfeldig og uregelmessig uten å annonsere tilbudet på internett, regnes derimot ikke som markedsføring og omsetning i forordningen. Velferdsreglene vil altså ikke gjelde for eksempel avl og hold av kattunger som gis bort uten å annonsere tilbudet, eller etter å ha annonsert tilbudet bare på papir. En slik omsetning vil likevel regnes som «markedsføring og omsetning» hvis omsetningen gjentar seg med nye kull, og omsetningen ikke lenger kan sies å være tilfeldig og uregelmessig.

Reglene i forordningen blir gjeldende allerede når intensjonen om å markedsføre og omsette hunder eller katter oppstår. For eksempel vil det å ha en hunnkatt være omfattet av reglene så snart eieren bestemmer seg for at katten skal bli drektig, og at de framtidige kattungene skal markedsføres.

En norsk fellesbetegnelse for disse særskilt regulerte dyreholdene er «anlegg». Det er et begrep som brukes på samme måte i det norske dyrehelseregelverket, også når dyra holdes i husholdninger.

I den danske versjonen av hunde- og katteforordningen brukes fellesbegrepet «virksomhed»; i den engelske brukes «establishment». I denne veiledningen kaller vi dyreholdene både «anlegg» og «virksomheter».

Et «oppdrett» er en husholdning eller et annet anlegg der noen holder hunder eller katter for å avle og markedsføre valper eller kattunger. I den danske versjonen brukes begrepet «avlsvirksomhed», mens «breeding establishment» brukes i den engelske versjonen.

Et «dyremottak» er en husholdning eller et annet anlegg der noen holder uønska, forlatte, mista, konfiskerte eller tidligere hjemløse hunder eller katter for å markedsføre dem. I den danske versjonen brukes begrepet «internat», mens «shelter» brukes i den engelske versjonen.

Et «fosterhjem» er en husholdning der noen plasserer uønska, forlatte, mista, konfiskerte eller tidligere hjemløse hunder eller katter for å markedsføre dem. I den danske versjonen brukes begrepet «plejefamilje», mens «foster home» brukes i den engelske versjonen.

Et «salgsanlegg» er en husholdning eller et annet anlegg der hunder eller katter holdes for salg, «uden at være født der». Oppdrettet er altså ikke salgsanlegget.

I Norge er det forbudt å selge hunder, katter og ildere fra butikker, salgsboder, markeder eller lignende. Dyrebutikker og lignende salgssteder er derfor utelukka som relevante salgsanlegg her i landet.

Det norske forbudet gjelder derimot ikke når salget skjer fra husholdninger. Så hvis hundene eller kattene ikke er født i husholdningen de selges fra, er husholdningen et relevant salgsanlegg – også i Norge.

«Salgsanlegg» kan ifølge forordningens definisjon også være hold av hunder eller katter på steder der dyra samles fra to eller flere anlegg. Det er uklart om formålet også med dette holdet må være salg, men varianten går i alle fall under betegnelsen salgsanlegg.

I den danske versjonen brukes begrepet «salgsvirksomhed», mens «selling establishment» brukes i den engelske versjonen.

I dyrehelseregelverket brukes betegnelsen «driftsansvarlig» på personer og bedrifter med ansvar for å følge reglene. Vi bruker derfor «driftsansvarlig» også når vi veileder om hunde- og katteforordningen.

Den driftsansvarlige kan ha ansvar for ett eller flere anlegg, og for anlegg som den driftsansvarlige ikke selv eier eller er til stede i. Ansvaret følger av den driftsansvarliges lederposisjon og rett til å bestemme om hunder eller katter i anlegget skal brukes i avl eller markedsføres og omsettes. Dette betyr for eksempel at en driftsansvarlig oppdretter har ansvar også for hunder og katter som holdes hos fôrverter. Fôrvertens dyrehold regnes som en del av oppdrettet.

De andre velferdsreglene kaller vi tilleggsregler. Det er regler som bare gjelder for oppdrett og dyremottak over en viss størrelse, og for salgsanlegg. Les mer om tilleggsreglene nedenfor.

Forordningens grunnregler om dyrevelferd handler om

• melding til Mattilsynet
• levemiljø
• tilsyn og stell
• ansvar og antall dyr i fosterhjem
• dyrebaserte velferdsindikatorer
• inngrep og lemlestelse
• oppførsel og håndtering
• avl
• advarselstekst i annonser på nett
• informasjon til kjøpere
• deltakelse på utstillinger og i konkurranser
• import fra land utenfor EU/EØS

Tilleggsreglene om dyrevelferd gjelder for

• oppdrett med flere enn to kull i kalenderåret (heretter kalt «store oppdrett»)
• dyremottak med flere enn 15 hunder eller katter (heretter kalt «store dyremottak»)
• alle slags salgsanlegg

Oppdrett med flere enn fem kull i kalenderåret må i tillegg ha godkjenning fra Mattilsynet. Det gjelder også oppdrett med flere enn fem tisper eller hunnkatter.

Meldeplikten overlapper til en viss grad plikten til å melde anlegg etter dyrehelseregelverket. Mattilsynet skal samordne systemet for slike meldinger, slik at ingen skal behøve å melde det samme to ganger.

Begrepene «tispe» og «hunnkatt» er definert i forordningen. En hund eller en katt av hunnkjønn får statusen «tispe» eller «hunnkatt» fra den første gangen hun pares eller insemineres. Statusen opphører når hun har avvent sitt siste kull i livet.

Uten godkjenning blir det forbudt å markedsføre valper og kattunger fra oppdrettet.

Mattilsynet må inspisere anlegget for å gi godkjenning. Inspeksjonen skal gjennomføres med fysisk oppmøte. Hvis kommunikasjonsutstyret sikrer god nok dokumentasjon av tilstanden i anlegget, kan inspeksjonen i stedet foregå på video.

Mattilsynet skal publisere hvilke oppdrett som til enhver tid er godkjent.

Påbudet om godkjenning blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2034.

Bevegelsesfriheten for hunder og katter skal ikke begrenses uten god grunn.

Det blir forbudt å holde hunder og katter innestengt i bur eller annen «container». Unntak gjelder bare ved transport og i andre særlige tilfeller. Opphold i bur skal uansett være kortvarige og påføre dyra minst mulig stress og ingen lidelse. Dyra skal kunne stå oppreist, snu seg helt rundt og ligge i naturlig stilling.

Det blir også forbudt å holde hunder og katter bundet i over én time. Unntak gjelder for tjoring av dyr som får medisinsk behandling, og dyr som deltar i estetiske show, utstillinger eller konkurranser. Det åpnes også for å unnta tjenestehunder i Forsvaret, politiet eller tollvesenet.

For store oppdrett blir det i tillegg innført minstemål for gulvareal og høyde.

I store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg blir det i tillegg påbud om

• egnede lokaler og utstyr for type og antall dyr
• tilgang til dyra og mulighet for grundig tilsyn
• gode konstruksjoner og godt vedlikehold
• liggeplasser som er rene, bekvemme og komfortable.

Liggeplassene skal i tillegg være store og mange nok til at alle hundene eller kattene kan ligge og hvile samtidig i naturlige stillinger.

Gjeterhunder og vokterhunder er unntatt fra noen av bestemmelsene under tjeneste eller trening.

Tilleggsreglene blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2031.

I store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg blir det i tillegg påbudt å

• innføre gradvis sosial kontakt for valper og kattunger fra tre ukers alder
• separere dyr som utgjør trussel mot hverandre eller påfører hverandre unødig stress eller ubehag
• ha klorematter og annet utstyr for å dekke atferdsbehov for katter

Det blir forbudt å separere

• valper fra mor før de åtte uker gamle
• kattunger fra mor i oppdrett før de er 12 uker gamle
• kattunger fra mor i dyremottak eller fostehjem før de er åtte uker gamle

Turen eller uteområdet skal dekke hundens behov for mosjon, utforsking og sosialisering.

Disse bestemmelsene blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2031.

For store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg er det i tillegg fastsatt påbud om å holde alle bygningsdeler og utstyr rent for å hindre fare for dårlig dyrevelferd. Påbudet blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2031

For store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg er det tilleggsregler om

• temperatur, luftfuktighet og gasskonsentrasjon
• ventilasjonen
• termonøytral sone
• varme- eller kjølesystem, der det er nødvendig

Tilleggsreglene blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2031.

I store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg blir det i tillegg påbudt med minst

• sju timer lys hver dag
• 80 hertz lysfrekvens
• 8 timers mulighet for fravær av kunstig lys

Tilleggsreglene blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2031.

For store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg er det fastsatt et påbud om tilsyn minst én gang daglig. Sårbare hunder og katter skal ha tilsyn oftere.

Tilsynet i store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg skal utføres av dyrepassere.

Påbudet om daglig tilsyn gjelder ikke gjeterhunder og vokterhunder i tjeneste eller trening.

Dyra skal alltid ha fri tilgang på rent og ferskt vann, slik at de kan drikke når de vil, og så mye de vil.

Dietten skal være tilpasset alder, rase, kategori, aktivitetsnivå, helse og reproduksjonsstatus. Brå endringer av fôret skal unngås.

I store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg blir det påbudt å fôre hunder og katter minst to ganger per dag. Valper og kattunger skal fôres oftere. Det er fastsatt regler om fôring med råmelk, morsmelk og morsmelkerstatning.

Valper og kattunger skal avvennes fra melk over en periode på minst sju dager. Prosessen skal ikke fullføres før valpene eller kattungene er seks uker gamle.

Skåler og andre fasiliteter for vann og fôr skal holdes rene. De skal være konstruert og installert slik at

• alle individer får nødvendige mengder vann og fôr
• konkurranse mellom dyra minimaliseres
• søl og svinn minimaliseres
• kontaminering av vann og fôr forebygges
• skader, drukning og annen belastning forebygges
• de er lette å vaske og desinfisere

Hunder og katter skal holdes trygge og beskyttes mot fare.

Hunder og katter skal holdes rene.

Driftsansvarlige skal fra 31. august 2029 sørge for at:

• parasitter forebygges og bekjempes
• dyra får vaksiner for å forebygge vanlige sjukdommer
• berikende gjenstander i levemiljøet ikke er helsefarlige for dyra

Hvis en hund eller katt med kompromittert velferd ikke kan bli bra igjen og har alvorlig smerte eller annen lidelse, skal veterinær kontaktes uten unødig opphold. Veterinæren skal avgjøre eller i alle fall vurdere om hunden eller katten skal avlives.

Hvis hunden eller katten skal avlives, skal veterinæren utføre avlivingen ved hjelp av bedøvende og smertestillende legemidler.

I forordningen åpnes det for at andre enn veterinærer kan avlive hunder og katter i nødstilfeller.

Bestemmelsene om dette blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2029.

I fosterhjem skal det ikke plasseres flere enn fem hunder eller katter eller ett kull. Det kan være med eller uten mor.

I forordningen åpnes det for å plassere flere dyr eller kull i fosterhjem når visse vilkår er oppfylt.

Den som plasserer hunder eller katter i fosterhjem, skal gi nødvendig informasjon til fosterfamilien.

EU-kommisjonen skal innen 31. august 2028 fastsette en utfyllende rettsakt om velferdsindikatorer for hunder og katter.

Dyrepasseren er underlagt den driftsansvarliges ansvar. Den driftsansvarlige kan ikke regnes som dyrepasser selv. Det holder derfor ikke at dyra i disse anleggene stelles bare av den driftsansvarlige.

Det skal være tilstrekkelig mange dyrepassere til å dekke velferdsbehovet hos hundene og kattene.

Dyrepasserne skal ha reell kunnskap og praktiske ferdigheter. Påbudet om kompetanse gjelder ikke frivillige i dyremottak og praktikanter som er underordnet en kompetent dyrepasser.

Minst én av dyrepasserne skal ha fullført utdanning. Hvis det bare er én dyrepasser, skal denne ha fullført utdanning. Utdanningen skal være godkjent av Mattilsynet, som også skal utstede offentlig kompetansebevis.

Påbudet om fullført utdanning blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2033.

EU-kommisjonen skal innen 31. august 2029 fastsette en utfyllende rettsakt om utdanning for dyrepassere.

Første besøk skal skje innen 31. august 2029 eller innen ett år etter at anlegget er meldt til Mattilsynet. Deretter skal det være veterinærbesøk så ofte som en risikoanalyse fra Mattilsynet tilsier. I forordningen åpnes det for å forskriftsfeste nasjonale påbud om årlige besøk.

Dokumentasjon av funn og tiltak skal oppbevares i minst fire år. Dokumentasjonen skal vises til veterinærer på etterfølgende rådgivende besøk og til Mattilsynet på anmodning.

Inngrep for å kastrere hunder eller katter kan ifølge forordningen utføres uten medisinsk grunn. Det stilles heller ingen betingelse om annen grunn til disse inngrepene. I den danske versjonen av forordningen brukes begrepet «neutralisering»; i den engelske brukes «neutering».

I Norge er det lovfestet at kastrering må være nødvendige av særlig grunn. Det står i dyrevelferdsloven § 9. Så dette blir strengere i Norge enn i EU.

Hunder og katter merkes ved å injisere signalgivere under huden. Dette er et inngrep, men det kan utføres uten særlig grunn. Det samme gjelder etter norsk lov.

Inngrepene, inkludert identifikasjonsmerking, må utføres av veterinær.

Veterinæren skal gi dyret bedøvende og smertebehandlende legemidler når inngrep utføres. Det gjelder ikke ved identifikasjonsmerking.

Uten medisinsk grunn er det forbudt å

• kupere hale og ører
• fjerne eller amputere klør
• fjerne stemmeorgan
• utføre annen lemlesting

Med «lemlesting» menes inngrep i beinstruktur eller følsomt vev uten medisinsk grunn. Kastrering og injisering av identifikasjonsmerke regnes uansett ikke som lemlesting.

I forordningen åpnes det for å ha nasjonalt unntak for øremerking av hjemløse katter i fang-kastrér-slipp-program.

Det er også et forbud mot å forlate hunder og katter, altså etterlate dem i hjelpeløs tilstand. Når anlegg opphører, skal den driftsansvarlige sørge for at hundene eller kattene fortsatt har en dyreholder som tar vare på dem.

Tisper og hunnkatter som ikke lenger skal brukes i avl, skal ikke avlives uten videre. Forbudet mot avliving er ikke til hinder for påbudt avliving på grunn av uhelbredelig sjukdom eller skade. Det er uklart om avliving av tisper og hunnkatter også kan berettiges av andre grunner.

Forbudet omfatter blant annet forbud mot å

• sparke, slå, dra, kaste og klemme dyra
• løfte dyra etter beina, hodet, halen eller pelsen
• løfte voksne dyr etter skinnet
• binde opp kroppsdeler, uten medisinsk grunn
• påføre dyra elektrisk støt, uten medisinsk grunn
• sette munnkurv på dyra, unntatt av sikkerhetsgrunner på særlige vilkår
• bruke pigghalsbånd
• bruke strupehalsbånd uten sikkerhetsstopp

I forordningen åpnes det for å fastsette nasjonale unntak for tjenestehunder i Forsvaret, politiet og tollvesenet.

I Norge må spørsmålet om genotyper har «skadelige effekter», vurderes i lys av dyrevelferdsloven § 3 og § 25. Det avgjørende blir om virkningene på avkommet er «unødige belastninger».

EU-kommisjonen skal innen 30. juni 2036 fastsette en utfyllende rettsakt om avl og skadelige genotyper. Der vil det bli nærmere bestemt

• hva som kjennetegner skadelige genotyper som skal utelukkes fra avl
• hvilke metoder som skal brukes for å vurdere genotyper
• hvordan og hvor lenge dokumentasjon av skadelige genotyper skal oppbevares

I den danske versjonen av forordningen brukes uttrykkene «ekstreme fysiske træk» og «skadelige virkninger». I den engelske versjonen brukes «excessive conformational traits» og «detrimental effects».

EU innfører altså ikke et forbud mot avl av alle hunder og katter med overdrevne trekk. Det gis heller ikke et grunnlag for forbud mot raser med overdrevne trekk. Hvert enkelt individ må vurderes konkret. Det avgjørende er hvor stor belastning de overdrevne trekkene utgjør for den enkelte hunden eller katten, og vil utgjøre for individenes eventuelle avkom.

I Norge må også dette vurderes i lys av dyrevelferdsloven § 3 og § 25.

Hunder eller katter med overdrevet utseende skal undersøkes av veterinær eller kvalifisert medhjelper før de brukes i avl. Veterinæren eller medhjelperen skal vurdere om de fysiske trekkene er skadelige og dermed diskvalifiserer hunden eller katten fra avl.

Forbudet mot avl av hunder og katter med skadelig overdrevet utseende blir ikke gjeldende i EU før 1. juli 2030.

EU-kommisjonen skal innen 30. juni 2030 fastsette en utfyllende rettsakt om avl og overdrevent utseende. Der vil det bli nærmere bestemt

• hvilke overdrevne utseendemessige trekk som skal utelukkes fra avl
• hvilke metoder som skal brukes for å vurdere slike trekk
• hvordan og hvor lenge dokumentasjon av slike trekk skal oppbevares

Driftsansvarlige i oppdrett skal sikre at følgende hunder eller katter ikke får avkom sammen:

• foreldre og avkom
• helsøsken og halvsøsken
• besteforeldre og barnebarn

Det åpnes for unntak fra forbudet mot innavl. Vilkårene for unntak er at det er en lokal rase med begrensa gen-pool, som det er særlig behov for å bevare. Dessuten må Mattilsynet tillate avlen.

Med «hybrid» menes blandingsavkom av

• tam art (Canis lupis familiaris og Felis silvestris catus)) og vill art (for eksempel ulv eller serval)
• tam art og hybrid
• hybrid og hybrid

Forbudet gjelder avl av hybrider i første til fjerde generasjon. Fra og med femte generasjon regnes ikke dyret som hybrid.

Driftsansvarlige i store oppdrett skal sikre at tisper og hunnkatter ikke brukes i avl hvis drektigheten eller velferden kan påvirkes negativt av

• diagnostisert sjukdom
• kliniske tegn på sjukdom
• fysiske forhold

Det blir også forbudt å bruke tisper og hunnkatter i avl etter to keisersnitt.

Driftsansvarlige i store oppdrett skal sikre at

• tisper ikke brukes i avl før andre løpetid og etter fylte åtte år
• hunnkatter ikke brukes i avl før de er 10 måneder gamle og etter fylte seks år

Tisper og hunnkatter som er eldre enn den nevnte maksimalalderen, kan likevel brukes i avl hvis en veterinær undersøker dyret og finner at det ikke er kontra-indikasjon mot avl.

Det blir også forbudt å pare eller inseminere lakterende tisper eller hunnkatter.

Denne obligatoriske advarselsteksten er fastsatt i forordningen:

"Et dyr er ikke legetøj. At få et dyr er en livsforandrende beslutning. Det er dit ansvar at sikre dyrets sundhed og velfærd og ikke at efterlade det."

Hvis det er andre enn driftsansvarlige som står bak annonsen, kan teksten formuleres på andre måter. Men den må ha samme innhold som standardteksten i forordningen.

Eiere av nettsteder skal legge til rette for at advarslene blir inkludert i annonsene.

Driftsansvarlige skal gi nye dyreholdere følgende opplysninger:

• bevis på at dyret er riktig merket og registrert - les mer om identitetsbevis nedenfor
• art, kjønn, fødselsdato, fødeland og eventuelt rase
• opplysninger som er nødvendige for å sikre dyrets velferd
• informasjon om «ansvarlig eierskap»
• spesifikt om fôring, stell, helsebehov, oppstalling og atferd
• helsehistorikk, som dyrets vaksinestatus, alle kjente medisinske tilstander og testresultater

Med «ansvarlig eierskap» menes i forordningen:

"En hunde- eller katteejers eller en fremtidig hunde- eller katteejers adfærdsmønster, der er i overensstemmelse med en forpligtelse til at varetage forskellige opgaver, der fokuserer på at opfylde hundens eller kattens sundhedsmæssige, adfærdsmæssige, omgivelsesmæssige og fysiske behov og på at minimere de risici, som hunden eller katten kan udgøre for samfundet, andre dyr eller miljøet."

Arrangøren skal ekskludere slike hunder og katter fra arrangementet.

EU har ikke fastsatt et generelt forbud mot markedsføring og omsetning av hunder eller katter som er avlet eller holdt i strid med forordningen. Det nærmeste er forbudet mot å markedsføre og omsette hunder og katter fra oppdrett uten nødvendig godkjenning, og forbudet mot å importere hunder og katter fra tredjeland dersom de har blitt avlet eller holdt i strid med velferdsreglene.

For å kunne innføres kommersielt fra tredjeland må hundene og kattene ha vært avlet og holdt i opprinnelseslandet i overensstemmelse med velferdsreglene i forordningen. Alternativt kan retten til innførsel være betinget av vilkår som er anerkjent av EU som tilsvarende velferdsreglene i forordningen, eller av vilkår i avtale mellom EU og opprinnelseslandet.

Avsenderlandet og anlegget i avsenderlandet må være listeført i EU.

Hundene og kattene som innføres kommersielt, skal følges av helsesertifikat med attest på at vilkårene for innførsel er oppfylt.

Hunder og katter som innføres fra tredjeland, skal være identifikasjonsmerket. Reglene om registrering er ulike for kommersiell og ikke-kommersiell innførsel.

Sporbarhetsreglene i forordningen gjelder påbud om å

• identifikasjonsmerke hunder og katter
• registrere hunder og katter som er identifikasjonsmerket
• bevise at en hund eller katt er identifikasjonsmerket og registrert

Reglene om identifikasjonsmerking og registrering blir gjeldende

• 31. august 2030 for oppdrettere og alle andre som markedsfører hunder eller katter
• 31. august 2036 for alle hundeeiere
• 31. august 2041 for alle katteeiere

Signalgiveren skal inneholde en microchip med et individuelt identifikasjonsnummer som starter med landkode, og som er umulig å repetere eller omprogrammere. Signalgiveren skal oppfylle ISO-standardene 3166, 11784 og 11785.

Signalgiveren må settes inn av en veterinær. Forordningen åpner for nasjonale unntak som på visse vilkår gir andre enn veterinærer mulighet til å utføre injiseringen.

Identifikasjonsmerkingen må skje

• innen 3 måneder etter at hunden eller katten ble født
• innen 3 måneder etter at hunden eller katten evntuelt kom til dyremottak
• før hunden eller katten blir markedsført
• før hunden eller katten eventuelt krysser grensa til EU for å bli markedsført der

Den første registreringen skal utføres av veterinær, og innen to arbeidsdager etter at hunden eller katten er merket. Hunder og katter som innføres til EU for markedsføring, skal registreres innen fem dager etter grensepassering.

Forordningen åpner for nasjonale unntak som gir andre enn veterinærer rett til å utføre registreringen.

Hunder og katter i oppdrett eller andre anlegg, skal registreres i den driftsansvarliges navn. Andre hunder og katter skal registreres i eierens navn.

Ny registrering skal skje når noen selger eller på annen måte overfører eierskap eller ansvar for en hund eller katt til noen andre. Da skal markedsføreren sørge for at den nye eieren eller den nye ansvarlige, for eksempel den nye fôrverten, blir registrert. Det skal skje innen to uker etter at eierskapet eller ansvaret ble overført.

Når registrerte hunder og katter dør, skal dyreholderen sørge for det blir registrert.

Tjenestehunder i politiet, forsvaret og tollvesenet kan unntas fra påbudet om registrering.

Hunder og katter som innføres i EU uten å bli markedsført, skal registreres i nasjonal database hvis de oppholder seg lengre enn seks måneder i EU. Før det holder det at hunden eller katten er meldt til EUs database for personer som reiser med kjæledyr. Eieren skal sende melding minst fem arbeidsdager før hunden eller katten tas inn i EU.

De nasjonale databasene skal knyttes sammen. Hver nasjonale database skal også være knyttet til EUs indeks-database for hunder og katter, EUs database for personer som reiser med kjæledyr og EUs system for informasjonshåndtering ved offentlig kontroll (IMSOC).

Den nasjonale databasen skal ved hjelp av et nettbasert verifikasjonssystem fungere som kilde for identitetsbevis.

EU-kommisjonen skal fastsette utfyllende rettsakter om de nasjonale databasene innen 31. august 2028 og 31. august 2029.

Når hunder og katter markedsføres på internett, skal annonsen inneholde et unikt verifikasjonstegn (dansk: «verifikationstoken»). Tegnet skal utstedes ved hjelp av et nettbasert verifikasjonssystem og fungere som et sikkert bevis på hundens eller kattens identitet og registrering.

Påbudet om verifikasjonstegn i annonser på nett blir ikke gjeldende før 31. august 2031.

EU-kommisjonen skal innen 31. august 2029 fastsette hvilke opplysninger som skal inn i det nettbaserte verfikasjonssystemet, og hvordan verifikasjonssystemet skal fungere.

Beviset inngår som nevnt i en rekke opplysninger den nye dyreholderen skal få fra den som omsetter hunden eller katten.

EU-kommisjonen skal innen 31. august 2028 fastsette hvilke opplysninger som skal fungere som identititetsbevis til dyreholderen.