Velferd og sporbarhet for hunder og katter – veiledning om det nye regelverket fra EU
Et nytt regelverk om velferd og sporbarhet for hunder og katter blir gjeldende i EU 31. august 2028. Reglene om dyrevelferd gjelder bare hunder og katter som holdes og avles for markedsføring. Reglene om sporbarhet gjelder med visse unntak alle hunder og katter.
Mattilsynet har som oppgave å utvikle forskrifter og systemer for å
gjennomføre de nye EU-reglene i norsk rett
få fastsatt strengere og utfyllende nasjonale tilleggsregler i Norge
De norske begrepene som vi bruker for å veilede, er i noen tilfeller ikke direkte oversettelser av begrepene i det flerspråklige EU-regelverket. Den endelige norske terminologien kommer på plass først når de norske forskriftene er fastsatt, og det foreligger en offisiell norsk oversettelse av EU-regelverket.
EU har fastsatt et nytt regelverk om velferd og sporbarhet for hunder og katter. Regelverket ble vedtatt som forordning av Europa-Parlamentet og Rådet 17. juni og publisert 10. august 2026.
Forordningen trer formelt i kraft 31. august 2026, men blir ikke gjeldende for EU-borgerne før 31. august 2028. Enkelte bestemmelser blir ikke gjeldende før enda senere. Vi veileder nærmere om dette nedenfor.
Formålet med det nye regelverket er å sikre velferden for hunder og katter i forbindelse med handel. Markedet for hunder og katter – med ulovlig handel og import – fungerer dårlig, og det undergraver dyrevelferden. Det er derfor nødvendig å fastsette minimumsregler om dyrevelferd i virksomheter med hunder og katter. Av samme grunn er det nødvendig med strengere regler om identifisering og registrering (sporbarhet) av hunder og katter.
Regelverket er fastsatt i form av en forordning med 86 fortalepunkter, 33 artikler og tre vedlegg. I tillegg vil EU-kommisjonen med hjemmel i basisforordningen fastsette mange rettsakter med utfyllende bestemmelser om ulike tema, som for eksempel avl av hunder og katter. Disse utfyllende rettsaktene vil bli fastsatt i perioden 2028 til 2036.
Når den nye hunde- og katteforordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, skal den gjennomføres som den er i norsk rett. Mattilsynet skal legge til rette for at forordningen gjennomføres, og at reglene blir gjeldende i Norge samtidig som de blir gjeldende i EU.
I forordningen åpnes det for strengere og mer utfyllende nasjonale regler. Det betyr blant annet at regler i forordningen kan gjøres gjeldende
tidligere i Norge enn i EU
for alt hold av hunder og katter i Norge
I denne veiledningen kalles forordningen
forordning om velferd og sporbarhet for hunder og katter
hunde- og katteforordningen
bare forordningen
1.2 Hunde- og katteforordningen gjelder ikke forsøksdyr og visse gårdskatter
Forordningen gjelder i utgangspunktet alle slags hunder og katter, unntatt
hunder og katter som er forsøksdyr
gårdskatter på nærmere bestemte vilkår
Velferden for hunder og katter som forsøksdyr er regulert i EU-direktivet om forsøksdyr (2010/63/EU). Direktivet er gjennomført i forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntaket for gårdskatter gjelder bare katter som i utgangspunktet er omstreifende og hjemløse, men som får opphold hos bønder på gårdsbruk. For å være unntatt må disse kattene være nyttige i bekjempelsen av skadedyr på gården.
Unntaket gjelder ikke hvis bonden markedsfører eller omsetter kattene. Det gjelder heller ikke hvis bonden er oppdretter eller ansvarlig for dyremottak, salgsanlegg eller dyr i fosterhjem.
Den viktigste konsekvensen av unntaket for gårdskatter, er at bøndene i EU ikke får plikt til å identifikasjonsmerke og registrere disse kattene.
2. Velferd for hunder og katter
2.1 Velferdsregler bare for hold og avl for markedsføring og omsetning
Forordningens bestemmelser om dyrevelferd gjelder ikke alt hold av hunder og katter. De gjelder bare hunder og katter som holdes i oppdrett, dyremottak, salgsanlegg eller fosterhjem, og bare når dyra holdes og eventuelt avles der for å bli markedsført og omsatt.
Markedsføring og omsetning er ifølge forordningen «salg, udbud til salg, distribution eller enhver anden form for overdragelse af ejendomsretten til eller ansvaret for hunde og katte». Er formålet med å holde og avle dyra å markedsføre, selge, gi bort, leie eller låne dem ut, gjelder altså velferdsreglene i forordningen.
Markedsføring er ifølge definisjonen all slags annonsering av tilbud om omsetning. Alt fra en lapp på nærbutikken til annonse på en digital plattform er markedsføring.
Omsetning er det uansett om hunden eller katten omsettes «mod betaling eller gratis». I den danske versjonen brukes begrepet «omsetning» om både markedsføringen og omsetningen, mens «placing on the market» brukes om begge deler i den engelske versjonen.
Overdragelse av ansvar likestilles i forordningen med overdragelse av eiendomsrett. Begge deler er omsetning. Den som får dyret overført til seg, behøver altså ikke å være den nye eieren. Det kan for eksempel være en fôrvert, som får fullt ansvar som dyreholder uten å eie hunden eller katten. Bestemmelsene om dyrevelferd gjelder altså selv om en oppdretter bare har som formål å overdra ansvaret for hunder eller katter til fôrverter.
Å gi bort hunder eller katter tilfeldig og uregelmessig uten å annonsere tilbudet på internett, regnes derimot ikke som markedsføring og omsetning i forordningen. Velferdsreglene vil altså ikke gjelde for eksempel avl og hold av kattunger som gis bort uten å annonsere tilbudet, eller etter å ha annonsert tilbudet bare på papir. En slik omsetning vil likevel regnes som «markedsføring og omsetning» hvis omsetningen gjentar seg med nye kull, og omsetningen ikke lenger kan sies å være tilfeldig og uregelmessig.
Reglene i forordningen blir gjeldende allerede når intensjonen om å markedsføre og omsette hunder eller katter oppstår. For eksempel vil det å ha en hunnkatt være omfattet av reglene så snart eieren bestemmer seg for at katten skal bli drektig, og at de framtidige kattungene skal markedsføres.
2.2 Om grunnregler for alle oppdrett, dyremottak, fosterhjem og salgsanlegg
Velferdsreglene som gjelder for alle oppdrett, dyremottak, fosterhjem og salgsanlegg, kaller vi grunnregler. Reglene gjelder uansett antall hunder, katter og kull. For oppdrett og dyremottak som er under en viss størrelse, og for fosterhjem, er grunnreglene de eneste velferdsreglene som gjelder.
De andre velferdsreglene kaller vi tilleggsregler. Det er regler som bare gjelder for oppdrett og dyremottak over en viss størrelse, og for salgsanlegg. Les mer om tilleggsreglene nedenfor.
Forordningens grunnregler om dyrevelferd handler om
melding til Mattilsynet
levemiljø
tilsyn og stell
ansvar og antall dyr i fosterhjem
dyrebaserte velferdsindikatorer
inngrep og lemlestelse
oppførsel og håndtering
avl
advarselstekst i annonser på nett
informasjon til kjøpere
deltakelse på utstillinger og i konkurranser
import fra land utenfor EU/EØS
Oppdrett, dyremottak, fosterhjem og salgsanlegg går under fellesbetegnelsen «anlegg» i det norske dyrehelseregelverket, også når hundene og kattene holdes i husholdninger. Vi bruker derfor «anlegg» som fellesbetegnelse også når vi veileder om hunde- og katteforordningen. I den danske versjonen av forordningen brukes begrepet «virksomhed»; i den engelske brukes «establishment».
2.2.1 Hvilke dyrehold som er regulert
Oppdrett, dyremottak, fosterhjem og salgsanlegg er definert i hunde- og katteforordningen.
Et «oppdrett» er et anlegg der noen holder hunder eller katter for å avle og markedsføre valper eller kattunger. I den danske versjonen brukes begrepet «avlsvirksomhed», mens «breeding establishment» brukes i den engelske versjonen.
Et «dyremottak» er et anlegg der noen holder uønska, forlatte, mista, konfiskerte eller tidligere hjemløse hunder eller katter for å markedsføre dem. I den danske versjonen brukes begrepet «internat», mens «shelter» brukes i den engelske versjonen.
Et «fosterhjem» er en husholdning der noen plasserer uønska, forlatte, mista, konfiskerte eller tidligere hjemløse hunder eller katter for å markedsføre dem. I den danske versjonen brukes begrepet «plejefamilje», mens «foster home» brukes i den engelske versjonen.
Et «salgsanlegg» er et anlegg der hunder eller katter holdes for salg, «uden at være født der». Oppdrettet er altså ikke salgsanlegget.
I Norge er det forbudt å selge hunder, katter og ildere fra butikker, salgsboder, markeder eller lignende. Dyrebutikker og lignende salgssteder er derfor utelukka som relevante salgsanlegg her i landet.
Det norske forbudet gjelder derimot ikke når salget skjer fra husholdninger. Så hvis hundene eller kattene ikke er født i husholdningen de selges fra, er husholdningen et relevant salgsanlegg – også i Norge.
«Salgsanlegg» kan ifølge forordningens definisjon også være hold av hunder eller katter på steder der dyra samles fra to eller flere anlegg. Det er uklart om formålet også med dette holdet må være salg, men varianten går i alle fall under betegnelsen salgsanlegg.
I den danske versjonen brukes begrepet «salgsvirksomhed», mens «selling establishment» brukes i den engelske versjonen.
2.2.2 Hvem som har ansvaret for dyrevelferden
Reglene om dyrevelferd er retta mot den som ifølge forordningen er «operatør» («operator» i den engelske versjonen) i eller for anlegget. Ifølge definisjonen er det en person eller en bedrift som «bringer hunde og katte i omsætning», og som er ansvarlig for et oppdrett, et dyremottak eller et salgsanlegg. Det kan også være den som plasserer hunder eller katter i et fosterhjem.
I dyrehelseregelverket brukes betegnelsen «driftsansvarlig» på personer og bedrifter med ansvar for å følge reglene. Vi bruker derfor «driftsansvarlig» også når vi veileder om hunde- og katteforordningen.
2.3 Om tilleggsregler for store oppdrett, store mottak og alle slags salgsanlegg
Tilleggsreglene handler om mange av forholdene som er regulert i grunnreglene. De handler også om dyrepassere og rådgivende veterinærbesøk.
Tilleggsreglene om dyrevelferd gjelder for
oppdrett med flere enn to kull i kalenderåret (heretter kalt «store oppdrett»)
dyremottak med flere enn 15 hunder eller katter (heretter kalt «store dyremottak»)
alle slags salgsanlegg
Oppdrett med flere enn fem kull i kalenderåret må i tillegg ha godkjenning fra Mattilsynet. Det gjelder også oppdrett med flere enn fem tisper eller hunnkatter.
2.4 Melding om anlegg til Mattilsynet
Driftsansvarlige skal melde alle oppdrett, dyremottak, fosterhjem og salgsanlegg med hunder og katter til Mattilsynet. Mattilsynet skal registrere hvert anlegg.
Meldeplikten overlapper til en viss grad plikten til å melde anlegg etter dyrehelseregelverket. Mattilsynet skal samordne systemet for slike meldinger, slik at ingen skal behøve å melde det samme to ganger.
2.5 Godkjenning fra Mattilsynet
Driftsansvarlige i oppdrett som har flere enn fem kull i kalenderåret, må ha godkjenning fra Mattilsynet. Det samme gjelder oppdrett som har flere enn fem tisper eller hunnkatter.
Begrepene «tispe» og «hunnkatt» er definert i forordningen. En hund eller en katt av hunnkjønn får statusen «tispe» eller «hunnkatt» fra den første gangen hun pares eller insemineres. Statusen opphører når hun har avvent sitt siste kull i livet.
Uten godkjenning blir det forbudt å markedsføre valper og kattunger fra oppdrettet.
Mattilsynet må inspisere anlegget for å gi godkjenning. Inspeksjonen skal gjennomføres med fysisk oppmøte. Hvis kommunikasjonsutstyret sikrer god nok dokumentasjon av tilstanden i anlegget, kan inspeksjonen i stedet foregå på video.
Mattilsynet skal publisere hvilke oppdrett som til enhver tid er godkjent.
Påbudet om godkjenning blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2034.
2.6 Levemiljø
2.6.1 Bevegelsesfrihet
Stedet der hundene eller kattene holdes, skal være stort nok til å unngå trengsel og gi hundene og kattene frihet til å bevege seg. Dyra skal ha tilstrekkelig plass til å kunne gi uttrykk for naturlige atferdsbehov. De skal også kunne trekke seg tilbake og hvile.
Bevegelsesfriheten for hunder og katter skal ikke begrenses uten god grunn.
Det blir forbudt å holde hunder og katter innestengt ibur eller annen «container». Unntak gjelder bare ved transport og i andre særlige tilfeller. Opphold i bur skal uansett være kortvarige og påføre dyra minst mulig stress og ingen lidelse. Dyra skal kunne stå oppreist, snu seg helt rundt og ligge i naturlig stilling.
Det blir også forbudt å holde hunder og katter bundet i over én time. Unntak gjelder for tjoring av dyr som får medisinsk behandling, og dyr som deltar i estetiske show, utstillinger eller konkurranser. Det åpnes også for å unnta hunder som skal brukes i forsvaret, politiet eller tollvesenet.
For store oppdrett blir det i tillegg innført minstemål for gulvareal og høyde.
2.6.2 Trygghet og komfort
Hunder og katter skal ha et egnet levemiljø som er trygt og komfortabelt.
I store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg blir det i tillegg påbud om
egnede lokaler og utstyr for type og antall dyr
tilgang til dyra og mulighet for grundig tilsyn
gode konstruksjoner og godt vedlikehold
liggeplasser som er rene, bekvemme og komfortable.
Liggeplassene skal i tillegg være store og mange nok til at alle hundene eller kattene kan ligge og hvile samtidig i naturlige stillinger.
Gjeterhunder og vokterhunder er unntatt fra noen av bestemmelsene under tjeneste eller trening.
Tilleggsreglene blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2031.
2.6.3 Sosialisering og andre stimuli
Hunder og katter skal kunne utøve sosial atferd som er artsspesifikk og ikke-skadelig, ha positiv relasjon til mennesker og ha en best mulig mental tilstand.
I store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg blir det i tillegg påbudt å
innføre gradvis sosial kontakt for valper og kattunger fra tre ukers alder
separere dyr som utgjør trussel mot hverandre eller påfører hverandre unødig stress eller ubehag
ha klorematter og annet utstyr for å dekke atferdsbehov for katter
Det blir forbudt å separere
valper fra mor før de åtte uker gamle
kattunger fra mor i oppdrett før de er 12 uker gamle
kattunger fra mor i dyremottak eller fostehjem før de er åtte uker gamle
2.6.4 Utendørs hold og tur for hunder
Hunder som er over åtte uker gamle, skal ikke holdes utelukkende innendørs. De skal ha daglig tur utendørs eller ha tilgang til uteområde i til sammen minst én time hver dag.
Turen eller uteområdet skal dekke hundens behov for mosjon, utforsking og sosialisering.
Disse bestemmelsene blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2031.
2.6.5 God hygiene
Omgivelsene der hunder og katter holdes, skal rengjøres regelmessig.
For store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg er det i tillegg fastsatt påbud om å holde alle bygningsdeler og utstyr rent for å hindre fare for dårlig dyrevelferd. Påbudet blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2031
2.6.6 Godt inneklima
Påbudt regelmessig rengjøring av omgivelsene bidrar til et godt inneklima.
For store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg er det tilleggsregler om
temperatur, luftfuktighet og gasskonsentrasjon
ventilasjonen
termonøytral sone
varme- eller kjølesystem, der det er nødvendig
Tilleggsreglene blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2031.
2.6.7 Lys og mørke
Hunder og katter skal ha lys og mørke i passende og uavbrutte perioder for å opprettholde normal døgnrytme. I tillegg skal de ha dagslys med nødvendig kunstig lys.
I store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg blir det i tillegg påbudt med minst
sju timer lys hver dag
80 hertz lysfrekvens
8 timers mulighet for fravær av kunstig lys
Tilleggsreglene blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2031.
2.7 Tilsyn og stell
2.7.1 Tilsyn
Det er ikke fastsatt en grunnregel om at hunder og katter skal ha tilsyn. Men at dyra skal ha godt tilsyn, følger forutsetningsvis av andre grunnregler om levemiljø og stell. I Norge følger et påbud om godt tilsyn uansett av dyrevelferdsloven § 24.
For store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg er det fastsatt et påbud om tilsyn minst én gang daglig. Sårbare hunder og katter skal ha tilsyn oftere.
Tilsynet i store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg skal utføres av dyrepassere.
Påbudet om daglig tilsyn gjelder ikke gjeterhunder og vokterhunder i tjeneste eller trening.
2.7.2 Vann
Hunder og katter skal oppnå god hydrering og ha nok vann av god kvalitet.
Dyra skal alltid ha fri tilgang på rent og ferskt vann, slik at de kan drikke når de vil, og så mye de vil.
2.7.3 Fôr
Hunder og katter skal ha fôr av en kvalitet og kvantitet som gir dyra passende næring. De skal ha nok og godt nok fôr til å dekke fysiologiske, ernæringsmessige og metabolske behov. Fôret skal være fritt for substanser som kan forårsake lidelse.
Dietten skal være tilpasset alder, rase, kategori, aktivitetsnivå, helse og reproduksjonsstatus. Brå endringer av fôret skal unngås.
I store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg blir det påbudt å fôre hunder og katter minst to ganger per dag. Valper og kattunger skal fôres oftere. Det er fastsatt regler om fôring med råmelk, morsmelk og morsmelkerstatning.
Valper og kattunger skal avvennes fra melk over en periode på minst sju dager. Prosessen skal ikke fullføres før valpene eller kattungene er seks uker gamle.
2.7.4 Fasiliteter for vann og fôr
Skåler og andre fasiliteter for vann og fôr skal holdes rene. De skal være konstruert og installert slik at
alle individer får nødvendige mengder vann og fôr
konkurranse mellom dyra minimaliseres
søl og svinn minimaliseres
kontaminering av vann og fôr forebygges
skader, drukning og annen belastning forebygges
de er lette å vaske og desinfisere
2.7.5 Beskyttelse mot fare
Hunder og katter skal holdes trygge og beskyttes mot fare.
2.7.6 Hygiene
Hunder og katter skal holdes rene.
2.7.7 Forebyggende helsearbeid
Hunder og katter skal holdes på en slik måte at de sikres god helse.
Driftsansvarlige skal fra 31. august 2029 sørge for at:
parasitter forebygges og bekjempes
dyra får vaksiner for å forebygge vanlige sjukdommer
berikende gjenstander i levemiljøet ikke er helsefarlige for dyra
2.7.8 Behandling og avliving
Hunder og katter med nedsatt velferd skal skjermes og ha passende behandling. I den danske versjonen av forordningen brukes uttrykket «kompromittered velfærd»; i den engelske brukes «compromised welfare».
Hvis en hund eller katt med nedsatt velferd ikke kan bli bra igjen og har alvorlig smerte eller annen lidelse, skal veterinær konsulteres uten unødig opphold. Veterinæren skal avgjøre eller i alle fall vurdere om hunden eller katten skal avlives.
Hvis hunden eller katten skal avlives, skal veterinæren utføre avlivingen ved hjelp av bedøvende og smertestillende legemidler.
I forordningen åpnes det for at andre enn veterinærer kan avlive hunder og katter i nødstilfeller.
Bestemmelsene om dette blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2029.
2.8 Ansvar og antall dyr i fosterhjem
Driftsansvarlige som plasserer hunder eller katter i fosterhjem, har ifølge forordningen ansvar for velferden deres i fosterhjemmet. Dyreholderen i fosterhjemmet har et eget ansvar etter dyrevelferdsloven, men den driftsansvarlige har likevel et spesielt ansvar.
I fosterhjem skal det ikke plasseres flere enn fem hunder eller katter eller ett kull. Det kan være med eller uten mor.
I forordningen åpnes det for å plassere flere dyr eller kull i fosterhjem når visse vilkår er oppfylt.
Den som plasserer hunder eller katter i fosterhjem, skal gi nødvendig informasjon til fosterfamilien.
2.9 Dyrebaserte velferdsindikatorer
Driftsansvarlige skal overvåke såkalte «dyrebaserte indikatorer». Det vil si å følge med på hva dyras atferd og fysiske framtoning forteller om velferden. Ut ifra disse tegnene fra dyra skal driftsansvarlige sørge for at det gjennomføres tiltak for å bedre velferden.
EU-kommisjonen skal innen 31. august 2028 fastsette en utfyllende rettsakt om velferdsindikatorer for hunder og katter.
2.10 Dyrepassere – antall og kompetanse
I store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg blir det påbud om at minst én dyrepasser steller hundene og kattene. Med dyrepasser menes en person som tar vare på hunder eller katter som avles eller holdes i et anlegg. Begrepet inkluderer også frivillige, praktikanter og deltidsansatte.
Dyrepasseren er underlagt den driftsansvarliges ansvar. Den driftsansvarlige kan ikke regnes som dyrepasser selv. Det holder derfor ikke at dyra i disse anleggene stelles bare av den driftsansvarlige.
Det skal være tilstrekkelig mange dyrepassere til å dekke velferdsbehovet hos hundene og kattene.
Dyrepasserne skal ha reell kunnskap og praktiske ferdigheter. Påbudet om kompetanse gjelder ikke frivillige i dyremottak og praktikanter som er underordnet en kompetent dyrepasser.
Minst én av dyrepasserne skal ha fullført utdanning. Hvis det bare er én dyrepasser, skal denne ha fullført utdanning. Utdanningen skal være godkjent av Mattilsynet, som også skal utstede offentlig kompetansebevis.
Påbudet om fullført utdanning blir ikke gjeldende i EU før 31. august 2033.
EU-kommisjonen skal innen 31. august 2029 fastsette en utfyllende rettsakt om utdanning for dyrepassere.
2.11 Rådgivende veterinærbesøk
I store oppdrett, store dyremottak og alle salgsanlegg blir det påbudt å ha veterinær på besøk. Veterinæren skal identifisere risikofaktorer for velferden og gi den driftsansvarlige råd om forbedringer.
Første besøk skal skje innen 31. august 2029 eller innen ett år etter at anlegget er meldt til Mattilsynet. Deretter skal det være veterinærbesøk så ofte som en risikoanalyse fra Mattilsynet tilsier. I forordningen åpnes det for å forskriftsfeste nasjonale påbud om årlige besøk.
Dokumentasjon av funn og tiltak skal oppbevares i minst fire år. Dokumentasjonen skal vises til veterinærer på etterfølgende rådgivende besøk og til Mattilsynet på anmodning.
2.12 Lovlige inngrep
Det kan gjøres operative inngrep på hunder og katter, men som hovedregel bare hvis det er medisinsk grunn til det. Dette tilsvarer hovedregelen i dyrevelferdsloven § 9.
Inngrep for å kastrere hunder eller katter kan ifølge forordningen utføres uten medisinsk grunn. Det stilles heller ingen betingelse om annen grunn til disse inngrepene. I den danske versjonen av forordningen brukes begrepet «neutralisering»; i den engelske brukes «neutering».
I Norge er det lovfestet at kastrering må være nødvendige av særlig grunn. Det står i dyrevelferdsloven § 9. Så dette blir strengere i Norge enn i EU.
Hunder og katter merkes ved å injisere signalgivere under huden. Dette er et inngrep, men det kan utføres uten særlig grunn. Det samme gjelder etter norsk lov.
Inngrepene, inkludert identifikasjonsmerking, må utføres av veterinær.
Veterinæren skal gi dyret bedøvende og smertebehandlende legemidler når inngrep utføres. Det gjelder ikke ved identifikasjonsmerking.
2.13 Ulovlig lemlesting
Uten medisinsk grunn er det forbudt å
kupere hale og ører
fjerne eller amputere klør
fjerne stemmeorgan
utføre annen lemlesting
Med «lemlesting» menes inngrep i beinstruktur eller følsomt vev uten medisinsk grunn. Kastrering og injisering av identifikasjonsmerke regnes uansett ikke som lemlesting.
I forordningen åpnes det for å ha nasjonalt unntak for øremerking av hjemløse katter i fang-kastrér-slipp-program.
2.14 Oppførsel og håndtering
2.14.1 Oppførsel overfor hunder og katter
Det er fastsatt forbud mot å utsette hunder og katter for grusomhet, misbruk og mishandling.
Det er også et forbud mot å forlate hunder og katter, altså etterlate dem i hjelpeløs tilstand. Når anlegg opphører, skal den driftsansvarlige sørge for at hundene eller kattene fortsatt har en eier som tar vare på dem.
Tisper og hunnkatter som ikke lenger skal brukes i avl, skal ikke avlives uten videre. Forbudet mot avliving er ikke til hinder for påbudt avliving på grunn av uhelbredelig sjukdom eller skade. Det er uklart om avliving av tisper og hunnkatter også kan berettiges av andre grunner.
2.14.2 Forbudte håndteringsmetoder og utstyr
Hunder og katter skal ikke håndteres på måter som volder smerte eller annen lidelse.
Forbudet omfatter blant annet forbud mot å
sparke, slå, dra, kaste og klemme dyra
løfte dyra etter beina, hodet, halen eller pelsen
løfte voksne dyr etter skinnet
binde opp kroppsdeler, uten medisinsk grunn
påføre dyra elektrisk støt, uten medisinsk grunn
sette munnkurv på dyra, unntatt av sikkerhetsgrunner på særlige vilkår
bruke pigghalsbånd
bruke strupehalsbånd uten sikkerhetsstopp
I forordningen åpnes det for å fastsette nasjonale unntak for tjenestehunder i forsvaret, politiet og tollvesenet.
2.15 Avl av hunder og katter
2.15.1 Skadelige genotyper
Driftsansvarlige for oppdrett skal ha en avlsstrategi som minimaliserer risiko for at det fødes valper eller kattunger med genotyper (arvemateriale) som er forbundet med skadelige virkninger på helse og velferd. Påbudet om slik avlsstrategi blir ikke gjeldende i EU før 1. juli 2036.
I Norge må spørsmålet om genotyper har «skadelige effekter», vurderes i lys av dyrevelferdsloven § 3 og § 25. Det avgjørende blir om virkningene på avkommet er «unødige belastninger».
EU-kommisjonen skal innen 30. juni 2036 fastsette en utfyllende rettsakt om avl og skadelige genotyper. Der vil det bli nærmere bestemt
hva som kjennetegner skadelige genotyper som skal utelukkes fra avl
hvilke metoder som skal brukes for å vurdere genotyper
hvordan og hvor lenge dokumentasjon av skadelige genotyper skal oppbevares
2.15.2 Skadelig ekstremt utseende
Driftsansvarlige for oppdrett skal sikre at hunder og katter som har ekstreme fysiske trekk ikke brukes i avl. Dette gjelder bare hvis det ekstreme eller overdrevne utseendet gir høy risiko for skadelige virkninger på hundens eller kattens egen velferd eller på velferden til avkommet.
I den danske versjonen av forordningen brukes uttrykkene «ekstreme fysiske træk» og «skadelige virkninger». I den engelske versjonen brukes «excessive conformational traits» og «detrimental effects».
EU innfører ikke et forbud mot avl av alle hunder og katter med ekstreme trekk. Det er heller ikke et forbud mot raser med ekstreme trekk. Hvert enkelt individ må vurderes konkret. Det avgjørende må være hvor stor belastning de ekstreme trekkene utgjør for den enkelte hunden eller katten, og vil utgjøre for individenes eventuelle avkom.
I Norge må også dette vurderes i lys av dyrevelferdsloven § 3 og § 25.
Hunder eller katter med ekstremt eller overdrevet utseende skal undersøkes av veterinær eller kvalifisert medhjelper før de brukes i avl. Veterinæren eller medhjelperen skal vurdere om utseendet eller de fysiske trekkene diskvalifiserer hunden eller katten fra avl.
Forbudet mot avl av hunder og katter med skadelig ekstremt utseende blir ikke gjeldende i EU før 1. juli 2030.
EU-kommisjonen skal innen 30. juni 2030 fastsette en utfyllende rettsakt om avl og overdrevent utseende. Der vil det bli nærmere bestemt
hvilke ekstreme utseendemessige trekk som skal utelukkes fra avl
hvilke metoder som skal brukes for å vurdere slike trekk
hvordan og hvor lenge dokumentasjon av slike trekk skal oppbevares
2.15.3 Innavl
Driftsansvarlige i oppdrett skal sikre at følgende hunder eller katter ikke får avkom sammen:
foreldre og avkom
helsøsken og halvsøsken
besteforeldre og barnebarn
I forordningen åpnes det for unntak fra forbudet mot innavl. Vilkårene for unntak er at det er en lokal rase med begrensa gen-pool, som det er særlig behov for å bevare. Dessuten må Mattilsynet tillate avlen.
2.15.4 Hybrider
Driftsansvarlige i oppdrett skal sikre at det ikke avles hybrider av hunder eller katter.
Med «hybrid» menes blandingsavkom av
tam art (Canis lupis familiaris og Felis silvestris catus)) og vill art (for eksempel ulv eller serval)
tam art og hybrid
hybrid og hybrid
Forbudet gjelder avl av hybrider i første til fjerde generasjon. Fra og med femte generasjon regnes ikke dyret som hybrid.
2.15.5 Tispenes og hunnkattenes helse
Driftsansvarlige i store oppdrett skal sikre at tisper og hunnkatter ikke brukes i avl hvis drektigheten eller velferden kan påvirkes negativt av
diagnostisert sjukdom
kliniske tegn på sjukdom
fysiske forhold
Det blir også forbudt å bruke tisper og hunnkatter i avl etter to keisersnitt.
2.15.6 Tispenes og hunnkattenes alder
Driftsansvarlige i store oppdrett skal sikre at
tisper ikke brukes i avl før andre løpetid og etter fylte åtte år
hunnkatter ikke brukes i avl før de er 10 måneder gamle og etter fylte seks år
Tisper og hunnkatter som er eldre enn den nevnte maksimalalderen, kan likevel brukes i avl hvis en veterinær undersøker dyret og finner at det ikke er kontra-indikasjon mot avl.
2.15.7 Avlsfrekvens
Driftsansvarlige i store oppdrett skal sikre at tisper og hunnkatter ikke får flere enn tre kull i løpet av to år. De som får tre kull i løpet av to år, skal ha minst ett års pause fra avl.
Det blir også forbudt å pare eller inseminere lakterende tisper eller hunnkatter.
2.16 Advarsel i annonser på nett
Det blir påbudt å skrive en advarsel i annonser for markedsføring av hunder og katter på internett. Påbudet gjelder ikke annonser på papir.
Denne obligatoriske advarselsteksten er fastsatt i forordningen:
"Et dyr er ikke legetøj. At få et dyr er en livsforandrende beslutning. Det er dit ansvar at sikre dyrets sundhed og velfærd og ikke at efterlade det."
Hvis det er andre enn driftsansvarlige som står bak annonsen, kan teksten formuleres på andre måter. Men den må ha samme innhold som standardteksten i forordningen.
Eiere av nettsteder skal legge til rette for at advarslene blir inkludert i annonsene.
2.17 Informasjon til kjøpere av hunder og katter
Kjøpere og andre som overtar eierskapet til eller ansvaret for hunder og katter, skal få skriftlig informasjon fra de driftsansvarlige.
Driftsansvarlige skal gi informasjon om
bevis på at dyret er riktig merket og registrert
art, kjønn, fødselsdato, fødeland og eventuelt rase
opplysninger som er nødvendige for å sikre dyrets velferd
informasjon om «ansvarlig eierskap»
spesifikt om fôring, stell, helsebehov, helsehistorikk oppstalling, atferd
helsehistorikk, som dyrets vaksinestatus, alle kjente medisinske tilstander og testresultater
Med «ansvarlig eierskap» menes i forordningen:
"En hunde- eller katteejers eller en fremtidig hunde- eller katteejers adfærdsmønster, der er i overensstemmelse med en forpligtelse til at varetage forskellige opgaver, der fokuserer på at opfylde hundens eller kattens sundhedsmæssige, adfærdsmæssige, omgivelsesmæssige og fysiske behov og på at minimere de risici, som hunden eller katten kan udgøre for samfundet, andre dyr eller miljøet."
2.18 Estetiske show, utstillinger og konkurranser
Det blir forbudt å delta i estetiske show, på utstillinger og i konkurranser med hunder og katter som har skadelig ekstremt utseende eller er lemlestet slik at det endrer deres fysiske karakter.
Arrangøren skal ekskludere slike hunder og katter fra arrangementet.
2.19 Velferd som vilkår for rett til kommersiell innførsel fra tredjeland
I forordningen er det også regler om å importere hunder og katter fra land utenfor EU (såkalte tredjeland) for å markedsføres i EU. Når reglene blir gjennomført i Norge, vil de bli gjeldende tilsvarende for innførsel fra tredjeland til Norge som EØS-land.
For å kunne innføres kommersielt fra tredjeland må hundene og kattene ha vært avlet og holdt i opprinnelseslandet i overensstemmelse med velferdsreglene i forordningen. Alternativt kan retten til innførsel være betinget av vilkår som er anerkjent av EU som tilsvarende velferdsreglene i forordningen, eller av vilkår i avtale mellom EU og opprinnelseslandet.
Avsenderlandet og anlegget i avsenderlandet må være listeført i EU.
Hundene og kattene som innføres kommersielt, skal følges av helsesertifikat med attest på at vilkårene for innførsel er oppfylt.
Hunder og katter som innføres fra tredjeland, skal være identifikasjonsmerket. Reglene om registrering er ulike for kommersiell og ikke-kommersiell innførsel.
3. Sporbarhet for hunder og katter
3.1 Sporbarhetsregler for alle som markedsfører og alle som eier hunder og katter
Sporbarhetsreglene i forordningen gjelder påbud om å
identifikasjonsmerke hunder og katter
registrere hunder og katter som er identifikasjonsmerket
bevise at en hund eller katt er identifikasjonsmerket og registrert
Reglene om identifikasjonsmerking og registrering blir gjeldende
31. august 2030 for oppdrettere og alle andre som markedsfører hunder eller katter
31. august 2036 for alle hundeeiere
31. august 2041 for alle katteeiere
3.2 Identifikasjonsmerking
Det blir påbudt å merke hunder og katter med signalgiver som er injiserbar og lesbar.
Signalgiveren skal inneholde en microchip med et individuelt identifikasjonsnummer som starter med landkode, og som er umulig å repetere eller omprogrammere. Signalgiveren skal oppfylle ISO-standardene 3166, 11784 og 11785.
Signalgiveren må settes inn av en veterinær. Forordningen åpner for nasjonale unntak som på visse vilkår gir andre enn veterinærer mulighet til å utføre injiseringen.
Identifikasjonsmerkingen må skje
innen 3 måneder etter at hunden eller katten ble født
innen 3 måneder etter at hunden eller katten evntuelt kom til dyremottak
før hunden eller katten blir markedsført
før hunden eller katten eventuelt krysser grensa til EU for å bli markedsført der
3.3 Registrering
Hunder og katter som er korrekt identifikasjonsmerket, skal registreres i en nasjonal database.
Den første registreringen skal utføres av veterinær, og innen to arbeidsdager etter at hunden eller katten er merket. Hunder og katter som innføres til EU for markedsføring, skal registreres innen fem dager etter grensepassering.
Forordningen åpner for nasjonale unntak som gir andre enn veterinærer rett til å utføre registreringen.
Hunder og katter i oppdrett eller andre anlegg, skal registreres i den driftsansvarliges navn. Andre hunder og katter skal registreres i eierens navn.
Ny registrering skal skje når noen selger eller på annen måte overfører eierskap eller ansvar for en hund eller katt til noen andre. Da skal markedsføreren sørge for at den nye eieren eller den nye ansvarlige, for eksempel den nye fôrverten, blir registrert. Det skal skje innen to uker etter at eierskapet eller ansvaret ble overført.
Når registrerte hunder og katter dør, skal dyreholderen sørge for det blir registrert.
Tjenestehunder i politiet, forsvaret og tollvesenet kan unntas fra påbudet om registrering.
Hunder og katter som innføres i EU uten å bli markedsført, skal registreres i nasjonal database hvis de oppholder seg lengre enn seks måneder i EU. Før det holder det at hunden eller katten er meldt til EUs database for personer som reiser med kjæledyr. Eieren skal sende melding minst fem arbeidsdager før hunden eller katten tas inn i EU.
3.4 Nasjonal database for hunder og katter
Mattilsynet blir ansvarlig for å etablere og opprettholde en nasjonal database eller register for registrering av hunder og katter. Mattilsynet kan utvikle, etablere og drive databasen selv eller inngå en avtale med en privat leverandør som gjør dette på vegne av Mattilsynet.
De nasjonale databasene skal knyttes sammen. Hver nasjonale database skal også være knyttet til EUs indeks-database for hunder og katter, EUs database for personer som reiser med kjæledyr, og EUs system for informasjonshåndtering ved offentlig kontroll (IMSOC).
Den nasjonale databasen skal fungere som kilde for identitetsbevis.
EU-kommisjonen skal fastsette utfyllende rettsakter om de nasjonale databasene innen 31. august 2028 og 31. august 2029.
3.5 Identitetsbevis
Når hunder og katter markedsføres på internett, skal annonsen inneholde et unikt verifikasjonstegn (dansk: «verifikationstoken»). Tegnet skal fungere som et sikkert bevis på hundens eller kattens identitet og registrering.
EU-kommisjonen skal innen 31. august 2030 utvikle et system som sikrer at slike verifikasjonstegn blir generert og kan brukes gratis.
Eiere av nettsteder skal legge til rette for at verifikasjonstegn blir brukt i annonsene.
Når noen kjøper eller på annen måte overtar en hund eller en katt, skal vedkommende få et dokument som beviser dyrets identitet og registrering. Dokumentet skal også inneholde opplysninger om dyreart, kjønn, fødselsdato, opprinnelsesland og eventuell rase.