Smittevernplan for alle næringsrettede dyrehold
Driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold skal ha rutiner som sikrer godt smittevern.
Hvem må ha en skriftlig smittevernplan?
Dersom du driver med storfe, sau, geit, svin, oppdrettshjort, pelsdyr og fjørfe i et anlegg som mottar produksjonstilskudd og/eller har en omsetning som overstiger grensen for å være merverdiavgiftspliktig, må du ha en smittevernplan. Alle anlegg der det holdes kameldyr regnes som næringsrettet, og må ha en smittevernplan.
Kravet om smittevernplan gjelder ikke for dyreansamlinger, dyreparker, sirkus og besøksgårder. Vi anbefaler likevel at du som driver med slike aktiviteter lager en skriftlig smittevernplan.
Hvem gjelder smittevernplanen for?
Smittevernplanen gjelder for alle som arbeider på anlegget. Det er den driftsansvarliges ansvar å sikre at alle som arbeider på anlegget kjenner og følger smittevernplanen.
Smittevernplanen skal oppdateres årlig, og vises til Mattilsynet dersom vi ber om det ute på tilsyn.
Hva må en smittevernplan inneholde?
En smittevernplan skal beskrive hvilke rutiner du har for å sikre godt smittevern i anlegget ditt. Den skal med andre ord beskrive hva du gjør for å forebygge smitte inn og ut av anlegget.
Det er viktig at smittevernplanen er tilpasset det enkelte dyreholdet. Smittevernplanen skal gjelde for alle deler av driften som angår dyr.
Smittevernplanen skal være skriftlig og må minst inneholde følgende punkter:
- En plantegning som viser hvor dyr og personer beveger seg inn og ut av dyreholdet.
- Den skal blant annet beskrive hvordan:
a. Dyr tas inn og ut av dyreholdet, inkludert til og fra beite
b. God dyrehelse sikres ved kjøp av livdyr, inkludert muligheter for å oppstalle dyr separat
c. Melk og egg leveres
d. Mulig smitte fra egen og innleid arbeidskraft hindres
e. Persontrafikken inn og ut av anlegget foregår. Det må være særlige krav til veterinærer og andre som er tilknyttet eller i mulig kontakt med andre anlegg
f. Kadaver, gjødsel og avfall håndteres og hentes
g. Fôrhygiene, vanningsanlegg, strø, redskap og utstyr sikres
h. Desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig
i. Risikoen for å spre smitte ved krysstrafikk mellom dyr, mennesker og kjøretøy i nærheten av tilholds rom for dyr kan reduseres.
Hvorfor må du ha en smittevernplan?
Smittevernplanen skal hjelpe deg til å forebygge smitte til og fra dyrene i anlegget ditt. En smittevernplan vil gjøre deg som dyreeier mer bevisst på hva du kan gjøre for å hindre slik smitte. Når du lager smittevernplan, må du tenke gjennom smitte farene knyttet til egen drift. Med utgangspunkt i dette må du lage rutiner for å hindre at smitte kommer inn i eller ut av ditt anlegg.
Det vil alltid lønne seg å forebygge sykdom framfor å behandle den. Hvis vi forebygger smitte, får vi friskere dyr. Dette betyr videre at vi får mindre antibiotikabruk og mindre smitte mellom dyr og mennesker.
Regelverk
Dyrehelseforskriften § 32
Driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold skal ha rutiner som sikrer godt smittevern.
Rutinene skal beskrives i en skriftlig smittevernplan. Den skal inneholde en plantegning over dyre- og persontrafikken, være tilpassa hvert enkelt dyrehold og omfatte hele driftsopplegget. Smittevernplanen skal blant annet beskrive hvordan
| a. | dyr tas inn og ut av dyreholdet, inkludert til og fra beite |
| b. | god dyrehelse sikres ved livdyrkjøp, inkludert mulighet for å oppstalle dyrene separat |
| c. | melk og egg leveres |
| d. | mulig smitte fra egen og innleid arbeidskraft hindres |
| e. | persontrafikken inn og ut av anlegget foregår, med særlige krav til veterinærer og andre som er tilknytta eller i mulig kontakt med andre anlegg |
| f. | kadaver, gjødsel og avfall håndteres og hentes |
| g. | fôrhygiene, vanningsanlegg, strø, redskap og utstyr sikres |
| h. | desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig |
| i. | risikoen for å spre smitte ved krysstrafikk mellom dyr, mennesker og kjøretøy i nærheten av tilholdsrom for dyr kan reduseres. |
Den driftsansvarlige skal sikre at alle som arbeider på anlegget, kjenner og følger smittevernplanen. Den skal oppdateres årlig og legges fram når Mattilsynet ber om det.
Kilde: Lovdata.no