Dokumentasjon for veterinærmedisinsk behandling og døde dyr

Faglig oppdatert

17.01.2023

Funn

• Det ble ikke fattet noen hastevedtak. 

• Det ble varslet 38 vedtak. 

• Mattilsynets reaksjonsform «påpeking av plikt» ble brukt fem ganger. 

• Regelbruddene som ikke ble fulgt opp med varsel om vedtak eller påpeking av plikt, ble fulgt opp med skriftlig veiledning. 

• Regelbruddene var forholdsmessig fordelt mellom slaktegris- og smågrisbesetningene. 

Årsaker til reaksjoner fra Mattilsynet 

De tre vanligste regelbruddene var manglende registrering av antall døde dyr, total mangel på dokumentasjon og manglende oppføring av medisinbruk. Det var de samme årsakene til reaksjoner fra Mattilsynet som gikk igjen i begge produksjonsformer, men i noe ulikt omfang. 

I slaktegrisbesetningene var den hyppigste årsaken til reaksjon fra Mattilsynet total mangel på dokumentasjon, etterfulgt av manglende oversikt over døde dyr. Nesten alle tilfellene av total mangel på dokumentasjon forekom i slaktegrisbesetninger. 

I smågrisbesetningene var det vanligst med manglende registrering av antall døde dyr, etterfulgt av manglende registrering av medisinbruk. 

Veiledning ble hovedsakelig gitt fordi registreringen av antall døde dyr ikke var tilfredsstillende. For eksempel brukte bonden kvitteringer fra Biosirk eller skrev antallet døde griser på en tavle og visket ut opplysningene når bingen ble tømt. Det var også en del som hadde registreringer på antall døde dyr eller medisineringer, men opplysningene ble ikke ført fortløpende eller var ufullstendige. Veiledning eller påpeking av plikt ble også brukt dersom bonden ikke oppbevarte dokumentasjonen lenge nok. 

Best dokumentasjon i region øst 

Antallet reaksjoner fra Mattilsynet står i de fleste regionene i forhold til andel inspeksjoner gjennomført i regionen. I region øst er imidlertid andelen svineprodusenter som ikke har dokumentasjon i tråd med regelverket, bare halvparten så stor som i de andre regionene. 

Vurdering av funnene 

Slaktegrisprodusenter har størst forbedringspotensial 

De aller fleste svineprodusentene hadde god oversikt over behandlinger gjennomført i besetningen og registrerte fortløpende antall døde dyr. Det var i all hovedsak i slaktegrisbesetinger vi fant tilfeller av total mangel på dokumentasjon. 

Dokumentasjonen er viktig for helsearbeidet 

Det er viktig å registrere alle behandlinger og døde dyr for å kunne følge med på utviklingen av helsesituasjonen i besetningen. Slik er det mulig å identifisere sykdomsproblemer og iverksette gode og riktige forebyggende tiltak mot sykdom på et tidlig tidspunkt. Det er også viktig at bonden har oversikt over medisinbruk, slik at dyr med legemiddelrester i kroppen ikke sendes til slakt. 

Kvitteringer fra Biosirk er ikke godt nok 

Gjennom inspeksjonene i kampanjen har vi erfart at det er for dårlig kjent at kvitteringer fra Biosirk ikke er tilstrekkelig som dokumentasjon på antall døde dyr. Registreringene skal skje fortløpende etter hvert tilsyn i fjøset. Det skal ikke vente til man får en kvittering fra Biosirk etter kadaverhåndtering. 

Bonden kan velge system, men registreringene skal skje fortløpende og oppbevares i tre år

Det finnes mange systemer bonden kan bruke for å registrere medisinske behandlinger og antall døde dyr, som for eksempel «Helsekort for gris» fra Animalia. Bonden kan også bruke en hvilken som helst bok for registreringer. Disse registreringene skal føres fortløpende og beholdes i tre år. Opplysningene skal ikke kastes selv om grisen er slaktet eller solgt. Hvis man fører antall døde griser på en tavle som er festet til bingeveggen, må dette overføres til en bok (eller annen mer permanent registreringsløsning) før dataene viskes ut. 

Regelverk