Vann
Funn
- Det ble fattet to hastevedtak.
-
Det ble varslet 62 vedtak.
-
Regelbrudd som ikke ble fulgt opp med hastevedtak eller varsel om vedtak, ble fulgt opp med skriftlig veiledning.
-
Regelbruddene var forholdsmessig fordelt mellom slaktegris- og smågrisbesetninger.
Årsaker til reaksjoner fra Mattilsynet
De aller fleste reaksjonene fra Mattilsynet skyldtes enten at det var for få drikkepunkter i forhold til antall griser i bingene, at det var for dårlig kapasitet på drikkeanordningene, eller en kombinasjon av disse. Dette var likt for begge produksjonsformene, men det var noe høyere forekomst av kapasitetsproblemer i smågrisbesetningene og noe høyere forekomst av for få drikkepunkter i slaktegrisbesetningene.
I mange av tilfellene der det ble veiledet, var det fordi antall drikkepunkter i besetningen ble vurdert til å være innenfor regelverket under inspeksjonen, men at det med fordel kunne vært flere drikkepunkter i besetningen for ikke å komme i en sårbar situasjon på et senere tidspunkt.
I fire tilfeller hadde ikke grisene tilgang til vann i det hele tatt på inspeksjonstidspunktet. I disse tilfellene ble vannet som regel tildelt manuelt i trau eller bøtter.
Regelbruddene gjaldt omtrent like ofte alle bingene som enkeltbinger. For enkeltbinger var det slaktegris-, føde- og gjeldpurkebinger som utpekte seg, avhengig av produksjonsform.
Vurdering av funnene
Viktig at alle griser har tilgang på vann
Det er bra at de aller fleste grisene i Norge kan drikke seg utørste når de vil. Regelbruddene som ble avdekket i kampanjen, varierte i alvorlighetsgrad, helt fra tilfeller hvor det var litt for dårlig vanntilgang, slik at noen griser kanskje ikke kunne drikke akkurat så mye de ville på det tidspunktet de ønsket, til så dårlig vanntilgang at grisene var svært tørste.
Vann er essensielt både for grisenes helse og velferd. Selv om det ble avdekket få alvorlige brudd i kampanjen, er det derfor likevel viktig at regelverksetterlevelsen forbedres på dette punktet.
Vann er avgjørende for grisers velferd
Det var bare fire tilfeller hvor grisene ikke hadde vann tilgjengelig i det hele tatt på inspeksjonstidspunktet. Vi så imidlertid ved flere anledninger at griser var tydelig tørste, og at det enten var for mange griser per drikkepunkt eller for dårlig vannkapasitet til at alle grisene kunne drikke seg utørste innen rimelig tid og når de selv hadde lyst.
Selv om det ikke var så mange av de alvorligste tilfellene, var disse tilfellene til gjengjeld svært alvorlige for de grisene det gjaldt. Vann regnes som det viktigste næringsstoffet av alle, og det er helt grunnleggende for grisers velferd at de kan drikke seg utørste. Det holder ikke at grisene ikke blir dehydrerte, de skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. For å oppnå dette må vanntilgangen være så god at grisene ikke kan komme i fare for å bli tørste.
Diegivende purker har et særlig behov for god vannkapasitet
I smågrisbesetningene var det særlig vannkapasiteten i bingene til diegivende purker som var et problem. Purker som dier grisunger har et ekstra stort behov for økt vanninntak, for å veie opp for all melka purkene gir fra seg til grisungene. Hvis diegivende purker får for lite vann, kan det både gå ut over purkenes egen hydreringsgrad og grisungenes næringstilgang. Det er derfor særlig viktig at drikkeanordninger i slike binger har ekstra god vannkapasitet.
Manuell vanntildeling er sårbart
Vi har sett at noen tildeler vann ved å fylle fôrtroa med vann etter fôringen, eller at de bruker bøtter som de fyller med vann to eller flere ganger per dag. I noen tilfeller har dette fungert, men det er helt avgjørende at bonden har gode rutiner for å sjekke at det er vann tilgjengelig, og at vannet ikke er blitt tilgriset. Det er et sårbart system som er avhengig av personer som må gå hyppig innom fjøset. Griser skal ha tilgang til vann til enhver tid. Vannforsyningssystemet må derfor være driftssikkert og fungere også om personer skulle bli syke eller forsinket slik at de ikke får utført stellet til planlagt tid.