Hvilke regler gjelder for slakting av hest?


Publisert 10.03.2014 | Sist endret 06.10.2017

På grunn av hensynet til trygg mat er det strenge regler for å slakte dyr. De færreste hesteeiere kjenner til disse reglene. Mattilsynet vil derfor prøve å gi svar på noen av de spørsmålene vi har fått om dette temaet.

Slakting av hest er ensbetydende med at hesten blir til menneskemat. For at maten vår skal være trygg, stilles det strenge krav til alle dyr som skal slaktes. Slakteriet vil derfor spørre etter noen opplysninger før du får lov til å sende hesten til slakt. Dersom disse opplysningene viser at hesten ikke kan brukes til mat, kan den ikke slaktes. Hesten må da avlives på annen måte. Noen ganger oppdager slakteriet eller Mattilsynet ikke at hesten ikke kan brukes til mat før den er kommet inn på slakteriet. I disse tilfellene blir den avlivet der.

Hvilke regler gjelder for hest som skal slaktes til mat?

For at hestekjøttet skal kunne være trygt å spise, stilles det følgende krav før hester kan slaktes:

  • Hesten skal være frisk.
  • Hesten skal være transportdyktig når den transporteres inn til slakteriet. Hesten skal kunne stå på et transportmiddel.
  • Hesten skal kunne identifiseres.
  • Hesten skal være fri for medisiner.

Hvordan kan hesten identifiseres?

  • Hesten må ha hestepass utstedt innen fristen. Les mer om dette på siden Hestepass og helsekort
  • Hesten må kunne knyttes til hestepasset ved hjelp av signalementsbeskrivelsen og/eller microchip.
  • Hester med utenlandsk hestepass kan ha alternativ merking istedenfor microchip. 

Hvorfor skal hesten være fri for medisiner? 

Noen medisiner inneholder virkestoffer som kan være skadelig for mennesker. Dersom disse virkestoffene er i kjøttet når hesten slaktes, vil det utgjøre en helserisiko for mennesker som spiser kjøttet.

Hester som skal slaktes kan kun behandles med medisiner som er til matproduserende dyr. Disse medisinene har virkestoffer som etter en viss tid etter behandlingen (tilbakeholdelsestid) ikke lenger er i kjøttet. Det vil derfor være trygt å spise kjøttet fra en hest behandlet med medisin til matproduserende dyr, dersom den er slaktet etter tilbakeholdelsestidens utløp. Alle medisiner skal være merket om de er til matproduserende dyr eller ikke. Ved tvil kan veterinæren eller apoteket svare på dette.

All behandling med medisiner av hesten, gjennom hele hestens liv, skal føres i hestens helsekort. Medisinens tilbakeholdelsestid skal også føres her. Dette gjelder også vaksiner og egenbehandling som ormekur mm.

Hester som behandles med medisiner som ikke er til matproduserende dyr

Enkelte medisiner er ikke godkjent til matproduserende dyr. Årsaken til dette er at man ikke har sikker dokumentasjon på når medisinrestene ikke lenger vil være tilstede i hestekjøttet. Dersom kjøtt fra en hest behandlet med slike medisiner spises av mennesker, kan det utgjøre en helsefare. Noen eksempler på slike medisiner er kenacort, injektabile prednisolonacetat, fenylbutazon, kloramfenikol (også øyesalve) og fucitalmic øyesalve.

Veterinæren skal vite hvilke medisiner som ikke er til matproduserende dyr og opplyse om dette før eventuell behandling av hesten. Det er viktig at hesteeiere ved behandling av en hest informerer behandlende veterinær om at hesten ikke skal gis slike medikamenter, dersom eier ønsker at hesten på et senere tidspunkt skal kunne slaktes og brukes til mat.

Hester som behandles med medisiner som ikke er til matproduserende dyr skal tas ut av matkjeden slik at de aldri kan slaktes til menneskemat. For å dokumentere dette skal avsnitt II del II i hestepasset fylles ut av enten veterinær eller hesteeier. I eldre hestepass er denne erklæringen å finne i avsnitt IX.

Hvorfor krever slakteriet eller Mattilsynet noen ganger utdypende informasjon om behandlingen hester kan ha fått?

Tilleggsinformasjon kan være nødvendig i tilfeller der det vurderes å være en mulighet for at opplysninger mangler, eller ikke er fullstendige. Det kan være ulike årsaker til at opplysningene ikke er fullstendige. Dette kan f.eks. skyldes manglende utfylling av opplysninger fra behandlende veterinær, egenbehandling m.m. Tilleggsdokumentasjon vil i slike tilfeller bli etterspurt, for å sikre at den aktuelle hesten kan slaktes og er egnet til mat. Tilleggsdokumentasjon kan f.eks. være journalutskrifter fra behandlende veterinær for all behandling.

Følgende punkter er eksempler på hva som legges til grunn for vurdering av om helsekortet mangler opplysninger. Vekting av punktene vil variere i hvert enkelt tilfelle:

  • Hestens bruksområde og alder.
  • Hestens opprinnelse.
  • Eierskifte.
  • Når helsekort/pass er uten opplysninger (gjelder særlig eldre hester).

Hvordan kan jeg som hesteeier best mulig sikre rett dokumentasjon i passet/helsekortet?

Du må sikre at veterinær som behandler hesten fyller ut alle behandlinger i passet/helsekortet. Du må derfor ha hestepasset og helsekortet tilgjengelig der hesten er oppstallet slik at behandling kan noteres i helsekort/hestepass.

Hvis hesten ikke kan slaktes, hva kan jeg gjøre da?

Dersom hesten ikke skal leve videre og ikke kan slaktes, må den avlives. Avlivning av hest kan eksempelvis utføres av lokal veterinær. Etter avlivning skal hestepasset sendes inn til passutstederen. Kontaktinformasjon til passutsteder skal være å finne i hestepasset. Passutsteder kan returnere ugyldiggjort hestepass dersom hesteeier ønsker å ha dette som et minne.

Når hesten er avlivet gjelder regelverket for animalske biprodukter for videre håndtering av kadaveret. I utgangspunktet skal kadaveret sendes til destruksjon. Informasjon om kadaverhenting fås av lokalt slakteri.

Et alternativ til destruksjon er at kadaveret graves ned på egen eiendom. Dette alternativet gjelder kun kadaver etter privateide hester. Forutsetningen for nedgraving er at det gjøres på en slik måte at det ikke utgjør noen smitterisiko. For å unngå at kjøttetende dyr graver opp kadaveret må det graves tilstrekkelig dypt. Det må også avklares med Fylkesmannen at stedet for nedgravingen er egnet med tanke på miljøforurensning.

 

Fant du det du lette etter?