Eksport og samhandel av melkeprodukt fra Norge
Norge etterlever samme hygieneregelverk som EU, og det er fri handel mellom Norge og EU. Her får du vite det du trenger om eksport og samhandel av melk og melkeprodukter fra Norge.
Innhold på denne siden
Mattilsynet utsteder sertifikater for meierivarer som produseres i Norge, og som skal eksporteres til land utenfor EU.
Omforente sertifikater åpner grensene og legger til rette for stabil markedsadgang for norske meierivarer.
Norge etterlever samme hygieneregelverk som EU, og det er fri handel mellom Norge og EU. Det er derfor ikke nødvendig for Mattilsynet å utstede sertifikater på melk og melkeprodukter som skal selges i EU.
Aktuelt regelverk
Regelverk
Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
Kilde: Lovdata.no
Forskr om hygieneregler, animalske næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Definisjoner innen eksport
Her er en liste med en rekke ord og begreper som er viktig å kjenne til.
Avdelingskontor som vurderer forhåndsmeldinger
Den avdelingen med tilsynsområde hvor varen er produsert, og der det føres tilsyn med den konkrete virksomheten som skal eksportere.
Egenerklæring
En bekreftelse overfor Mattilsynet på at særkrav er oppfylt
Eksport
Forsendelser av varer til land utenfor EU/EØS – området (tredjestater).
Eksportdokument
Samlebetegnelse for sertifikater og erklæringer som benyttes ved eksport.
Eksportparti
Ett vareparti eller flere som føres samlet ut av landet.
Eksportør
Enhver som er juridisk ansvarlig for utførsel av varer og/eller dyr som omfattes av mateksportforskriften.
Erstatningssertifikat
Et helsesertifikat som av ulike årsaker erstatter et allerede utstedt sertifikat
Erklæring/statement
Dokument med utfyllende informasjon angående ulike mattrygghets- og dyrehelsemessige problemstillinger. Informasjonen er som regel basert på resultater i overvåkings- og kartleggingsprogrammene i Norge. Dokumentet stemples og signeres av Mattilsynet. Erklæring utstedes ofte sammen med sertifikater, og kan være obligatoriske til enkelte land. Erklæringer lages av Mattilsynets hovedkontor ved behov, og legges på mattilsynet.no.
Forhåndsmelding
Bestilling eller forespørsel om godkjenning av et eksportparti mot norske regelverkskrav og myndighetskrav i mottakerlandet. Godkjent forhåndsmelding utgjør det faglige grunnlaget for sertifikatutstedelse (skrive ut sertifikat), som utføres av kontoret som vurderer forhåndsmeldingen.
Helsesertifikat
Dokument utstedt av Mattilsynet overfor kompetent myndighet i importlandet, for et bestemt eksportparti fra en eller flere angitte produsenter.
Listeført
Å være oppført på et importlands liste over produsenter eller produsenter og produkter, som landet har godkjent for import, jf. Mateksportforskriften § 5 første ledd.
Samhandel
Utførsel og innførsel av varer innenfor EU/EØS – området. Begrepet utførsel benyttes i forbindelse med samhandel og ikke i forbindelse med eksport.
Sertifikatkontor
Den avdelingen som utsteder sertifikater. Kan også være både lagerkontor og avdelingskontor som behandler forhåndsmeldinger.
Speditør
Virksomhet som søker om eksportdokument på vegne av en eller flere eksportører. Det er i mange tilfeller disse firmaene som henvender seg til avdelingen for å hente ut dokumentene.
Særkrav
Krav som settes som vilkår for import av et importland, og som ikke er omfattet av norsk regelverk.
Særskilte vilkår
Vilkår som utelukker produktet fra å kunne omsettes i EØS, jf. mateksportforskriften kapittel 3.
Mattilsynets rolle som kompetent myndighet
Mattilsynet har internasjonale forpliktelser til å ha etablert et system for hvordan myndighetene skal håndtere eksport.
Videre har Mattilsynet ansvar for å utstede sertifikater og erklæringer til bruk ved eksport av næringsmidler. Det stilles også krav om å sikre at det er forbindelse mellom sertifikat og forsendelse og at opplysningene i sertifikatet er nøyaktige og riktige. (kontrollforordningen art. 30 punkt 2.)
I tillegg til kontrollforordningen har Mattilsynet også forpliktelser med hensyn til eksport nedfelt i ulike bilaterale avtaler og standarder utviklet av:
- Codex Alimentarius (folkehelse og næringsmidler)
- World Organisation for Animal Health (WOAH) (dyrehelse)
- International Plant Protection Convention (IPPC) (plantehelse)
Innenfor de internasjonale rammebetingelsene for handel er det mottakerlands myndigheter som avgjør om de vil godta import av varer fra Norge.
Dette gjør at tredjestatseksport kan være uforutsigbart. Noen land stiller strengere krav. En tredjestat kan til enhver tid gjennomføre endringer i betingelsene for import av norske varer. I slike situasjoner stiller Mattilsynet sterkere når vi har en skriftlig avtale med mottakerland, og har opparbeidet et samarbeid. Dette er et arbeid som tar tid, men som sikrer stabile og mer forutsigbare rammer for eksport av næringsmidler.
Hvordan er eksportområdet organisert?
Det er kun utvalgte avdelinger som har myndighet til og ansvar for utstedelse av sertifikater og erklæringer ved eksport av meierivarer.
Dersom det ikke er utviklet et sertifikat for en tredjestat må Mattilsynet utvikle en ny mal.
Hovedregelen er at eksportør har dokumentert behovet for å utvikle ny mal basert på krav hos myndighetene i importlandet. Dokumentasjonen skal være myndighetsutstedt. Mattilsynet lager ikke formularer eller utsteder sertifikater basert på ønske fra kunder i tredjestat.
Ved utvikling av sertifikatformularer for eksport av næringsmidler baserer Mattilsynet seg på sertifikatmodeller i Codex Alimentarius. I tillegg kommer importlandets krav som det også tas hensyn til.
Sertifikattyper
Vi skiller mellom to typer sertifikater.
Generelt sertifikat
- Utviklet med bakgrunn i krav fra Codex Alimentarius, WOAH og IPPC
- Innholdet har tatt utgangspunkt i Codex sitt modellsertifikat for eksport av melk og melkeprodukt. Modellsertifikatet er laget på bakgrunn av internasjonal avtale i verdens handels organisasjon (WHO).
- Dokumentet har tilsvarende oppsett som andre fagområder, noe som gjør at eksportsertifikatene fra Norge er gjenkjennelig.
- Er de sertifikater Mattilsynet helst ønsker å benytte, og kan anvendes til flere land ettersom de ikke er knyttet opp til et eller flere importlands konkrete krav.
- Vil være Mattilsynets ”tilbud” til eksportører som ønsker å sende varer til land hvor det ikke eksisterer fremforhandlede sertifikatformularer mellom Mattilsynet og kompetent myndighet i importlandet.
- Generellt sertifikat utstedes normalt uten erklæringer. Dersom det bes om tilleggserklæring skal behovet være basert på myndighetskrav i tredjestater.
Landsspesifikke sertifikater (sertifikat som er fremforhandlet):
- Er utviklet i samarbeid med importlandet og inneholder som oftest henvisninger til krav som går utover det som kreves i Codex Alimentarius, WOAH og IPPC.
- Skal brukes ved eksport av næringsmiddelet som malen gjelder for og det konkrete landet malen gjelder for.
- Kan kombineres med en eller flere erklæringer. Dette skal være basert på myndighetskrav i tredjestater.
Hva sertifiseres det for?
Dyrehelse og folkehelse er de to faktorer som mottakerland er opptatt av ved import av næringsmidler.
Smittsomme dyresykdommer
Hvilken status avsenderlandet har i forhold til dyrehelse er viktig for å opprettholde en god dyrehelsesituasjon i mottakerland. Det er munn og klovsyke og rinderpest som fryktes mest på meieriområdet. Norge har god dyrehelse status.
Folkehelse (Trygg mat)
I sertifikatet beskrives trygg mat ved at varen omsettes fritt i Norge til humant inntak. I vårt regelverk ligger ansvaret for produktet hos virksomheten. I sertifikatet henvises det til overvåkingsprogram, systemkrav i regelverket og til virksomhetens kvalitetssikringssystem.
Gjennom virksomhetens styringssystem skal farene identifiseres og håndteres, slik at faren blir eliminert eller redusert til et minimum. Prøvetakingsprogram skal verifisere at systemet virker. Det er nødvendig å ha styringssystem i alle ledd, fra bonde til sluttprodukt. Dette er forhold som Mattilsyn skal sjekke ut under tilsyn.
Salmonella-fri eller Listeria-fri
Noen land har krav om at varen skal være Salmonella-fri eller Listeria-fri m.v. Ved eksport til disse landene må analysesertifikat vedlegges forhåndsmeldingen som sendes til Mattilsynet før eksport av varer. Det skal undersøkes om det er gjennomført prøvetaking for det partiet som skal eksporteres. Om ikke annet er påkrevd av mottakerland forventes det at mikrobiologiske kriterier (forordning (EF) nr. 2073/2005) art. 5.4 følges: Ved særlig vurdering av et bestemt parti næringsmidler skal i det minste prøvetakingsplanen oppført i forordningens vedlegg I være oppfylt.
Bytting av sertifikater
Det skal ikke være mer enn ett original sertifikateksemplar ute på et og samme parti.
Dersom det er to originale sertifikat i omløp, kan dette føre til at troverdigheten til norske myndigheter settes i tvil. Dette kan i verste fall gå ut over eksport av andre varer enn meierivarer til tredjestat.
Dersom det er nødvendig med to sertifikat, fordi mottakerlands myndigheter stiller krav om det, utstedes en kopi med stempel som bekrefter at kopien er rett kopi.
Regler for verdipapir
Eksportdokumenter omfatter både sertifikater og erklæringer som utstedes på sikret papir.
Dokumentene skal behandles som verdipapir. sertifikatet har vannmerke og hologram, løpenummer og referansenummer. Falske eksportdokumenter skal politianmeldes.
Sertifikatet utstedes kun for varer som er i Norge.
Mattilsynet kan ikke utstede sertifikatet på varer som har forlatt landet. Bakgrunnen er at varepartiet er utenfor det norske territorium og dermed Matlovens omfang § 3. Mattilsynet har ikke myndighet utenfor norsk territorium.
Norge er som medlem i WTO forpliktet til å følge Codex. Sertifikatet skal i henhold til codex utstedes før varepartiet forlater sertifiseringsorganets kontroll (CAC/GL 38-2001 section 9, pkt. 27).
Norske myndigheter skal ha et system for utstedelse av sertifikater. Sertifikatet skal kun utstedes dersom vilkår for utstedelse er oppfylt. Mattilsynets etablerte forvaltningspraksis er at søknader om sertifikat blir avslått dersom varepartiet har forlatt landet. (Kontrollforordningen 882/2004 (gjennomført i kontrollforskriften) art. 30 nr. 1.)
Samsvar mellom sertifikatets innhold og vareparti
Mattilsynet kan ikke utstede sertifikat når det ikke er samsvar mellom innhold i forhåndsmelding/sertifikat og vareparti.
Virksomheten er ansvarlig for at maten er trygg og at informasjonen om varen er riktig for å forhindre matjuks. (CAC/GL 38-2001, seksjon 9 pkt. 24).
Norske myndigheter skal ha et system for utstedelse av sertifikater. Sertifikater skal kun utstedes når det er samsvar mellom sertifikat og forsendelse og at opplysningene i sertifikatet er riktige og nøyaktige.
Mattilsynet har etablert forvaltningspraksis der søknad om sertifikatet avslås der det ikke er samsvar mellom sertifikatets innhold og vareparti. (Kontrollforordningen 882/2004 (gjennomført i kontrollforskriften) art. 30 nr. 2.)
Virksomheten skal når tilsynsmyndigheten krever det sende inn nødvendige opplysninger (Matlovens § 14).
Gebyr
Sertifikater og erklæringer er gebyrbelagt, jfr. forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet.
Regelverk
Forskrift om gebyrer til Mattilsynet
Kilde: Lovdata.no