Hva er en biosikkerhetsplan?
Dyrehelseregelverket, som også gjelder akvatiske dyr, ble innført i Norge i april 2022. Formålet med regelverket er å forebygge og bekjempe dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker, og regelverket stiller blant annet krav til kompetanse, ansvar og utforming av virksomheten.
I dyrehelseregelverket er det krav om at alle godkjente akvakulturanlegg og grupper av akvakulturanlegg skal ha en biosikkerhetsplan.
Det er ikke et nytt krav at virksomheter som driver med produksjon av levende dyr skal kunne synliggjøre at de utviser nødvendig aktsomhet slik at smittsomme dyresykdommer ikke utvikles eller spres. Det følger av matloven § 19 at enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom. Plikten er konkretisert gjennom forskrift om IK-Akvakultur. Kravet om en biosikkerhetsplan kan betraktes som en ytterligere konkretisering av kravet om risikokartlegging som følger av forskrift om IK-Akvakultur § 5 bokstav f).
Biosikkerhetsplanen utgjør en viktig del av grunnlaget for å få og opprettholde en godkjenning etter dyrehelseregelverket. Planen må oppdateres ved endringer i risikobildet for det enkelte akvakulturanlegg. Alvorlige mangler ved planen kan medføre at anleggets godkjenning må trekkes tilbake.
En god biosikkerhetsplan skal inneholde en faglig begrunnet beskrivelse av hvordan du vil:
- Unngå smitte inn i anlegget
- Unngå at smittsom sykdom utvikler seg
- Unngå å spre smittsom sykdom
Fiskesykdommer smitter på ulik måte og krever ulike smitteforebyggende tiltak. For å lage en god biosikkerhetsplan som tar hensyn til særtrekkene ved det enkelte akvakulturanlegg, er det derfor nødvendig med god kunnskap om hvilke sykdommer som mest sannsynlig vil kunne ramme fisken i det aktuelle området. Dette innebærer at en risikovurdering må ligge til grunn til grunn for utarbeidelsen av biosikkerhetsplanen. Planens kompleksitet vil avhenge av særtrekkene ved det enkelte akvakulturanlegg.