Hva skal biosikkerhetsplanen identifisere risiko for?
En biosikkerhetsplan skal identifisere risiko for følgende:
- hvordan smitte kan komme inn i et akvakulturanlegg (eller en gruppe av akvakulturanlegg),
- hvordan smitte kan spre seg i anlegget og
- hvordan smitte kan overføres til miljø eller til andre akvakulturanlegg.
Dette innebærer at det må ligge en risikovurdering til grunn for utarbeidelsen av biosikkerhetsplanen. For å kunne vurdere samlet risiko og særlige tiltak, som for eksempel vaksinering mot enkelte sykdommer, overvåking eller screening, eller behov for kapasitet knyttet til rask utslakting, må sykdomssituasjonen for den enkelte sykdom i området og anlegget være kjent.
For at biosikkerhetstiltakene skal være målrettede, må farer kartlegges. Deretter må risikoen knyttet til de aktuelle farene vurderes. Det må videre utarbeides forebyggende tiltak og planer for å redusere risikoen.
Risiko vil variere med type anlegg, geografisk plassering, avstandsforhold, flytting av fisk og hvor oppdrettsintensivt et område er. Det vil være behov for ulike konkrete smitteforebyggende tiltak avhengig av agens.
Planen skal vise hvilke biosikkerhetstiltak som må settes inn for å redusere identifiserte risiko i det aktuelle anlegget/området.
Biosikkerhetsplanens kompleksitet avhenger av særtrekkene ved hvert enkelt akvakulturanlegg eller hver gruppe av anlegg, og av hvilke tiltak som kreves for å redusere den aktuelle sykdomsrisikoen.
Biosikkerhetsplanen skal bestå av generelle biosikkerhetstiltak for blant annet dødfiskhåndtering, vask mellom innsett, brakklegging og besøksrutiner. Vedlegg 1 til utfyllende forordning (EU) 2020/691, som er gjennomført i akvabiosikkerhetsforskriften, lister opp elementer som driftsansvarlig som et minimum må ta hensyn til i biosikkerhetsplanen. I de fleste tilfeller vil risikobildet tilsi at minimumskravene ikke er tilstrekkelig.
For de listeførte sykdommene finnes det i tillegg spesifikke biosikkerhetstiltak, avhengig av kategori av gjeldende sykdom (A-C), og for C-sykdommer avhengig av om det er fastsatt et utryddelsesprogram. Disse finner vi i forordning (EU) 2020/689 (i dyrehelseovervåkningsforskriften) og er absolutte krav som skal følges. Eksempel på slike absolutte krav er at det kun kan settes ut eller flyttes fisk som ikke setter helsestatusen til i bestemmelsesanlegget i fare. Et annet eksempel er lengden på brakkleggingstid hvis sykdom oppstår og krav til vask og desinfeksjon av utstyr ved sykdomsutbrudd.