Krav til behandling i deler av anlegget
Hvis enheter/merder skal unntas fra behandling må det dokumenteres variasjon i lakselusnivået mellom merdene.
Intern re-smitte fra ubehandlede merder må unngås! Nivået av voksne hunnlus i disse merdene må derfor være tilnærmet null. Ved bruk av rensefisk kan en f.eks. unnlate å behandle merder der rensefisken har god effekt.
Vurderinger om behandling av enkeltmerder og evaluering av behandlingseffekt krever god oversikt over lakselus-situasjonen i alle merder. Fiskehelsefaglige vurderinger og beslutninger må tas av kompetent personell, (helsepersonell/fiskehelsetjeneste), som ledd i en forsvarlig drift som balanserer formålene i luseforskriften og evt. andre relevante hensyn. Grunnlaget for vurderinger som gjøres og beslutninger som tas må dokumenteres og kunne etterprøves.
Bruk av ikke-medikamentelle metoder kan omfatte hele eller deler av anlegget. Dersom metoden viser seg effektiv i enkelte, prioriterte merder, vil medikamentell behandling av hele anlegget være å anse som «åpenbart unødvendig».
Hvis en har etablert ikke-medikamentelle metoder i hele anlegget og opplever dårlig effekt i enkelte merder, kan medikamentell behandling gjennomføres bare i disse merdene. Det forutsettes at det kan dokumenteres at dette gjelder enkeltmerder. Forsvarlig handtering av situasjonen bør også omfatte en vurdering/utredning om evt. årsaker til variasjonen, (svikt i effekt i den/de aktuelle merden(e).)
Fra et resistensperspektiv er det effekten av selve medikamentet, dvs. effekten av behandlingen i den enkelte merd, som er interessant. Mht. miljøpåvirkning (på vill laksefisk) er det den samlede effekten av behandlinger på anleggsnivå som er av interesse å evaluere. Hvis behandlinger i et anlegg foregår over tid, og på enkeltmerd-nivå, vil det kunne vanskeliggjøre en reell evaluering og vurdering av samlet effekt og miljøpåvirkning. Evaluering av behandlingseffekt må derfor også gjøres på merdnivå.
Behandlinger i enkeltmerder må gjennomføres på en slik måte at en i størst mulig grad unngår medikamentell påvirkning av merder som ikke behandles.
Behandling i deler av anlegget bør ikke medføre at det blir vanskeligere å koordinere effekt av behandlinger i flere anlegg innen et geografisk område. Hvis et redusert antall merder behandles kan det gi bedre koordinering hvis presset på brønnbåtkapasitet reduseres.