Lakselusforskriften og behandling på merdnivå

§ 9 i lakselusforskriften pålegger behandling i hele anlegget hvis gjennomsnittet i anlegget
overskrider grenseverdien angitt i § 8.

Publisert

Dette gjelder ikke dersom det er «åpenbart unødvendig». I forskriften er det altså åpning for å iverksette behandling av enkeltmerder for å oppnå lavere lusenivåer i hele anlegget totalt sett.

Ved å vente med behandling til gjennomsnittet for hele anlegget er opp mot 0,5 lakselus pr. fisk kan en risikere at det er enkeltmerder som i perioder ligger (godt) over 0,5 i gjennomsnitt. Hvis disse merdene behandles på et tidligere tidspunkt vil gjennomsnittet for hele anlegget holdes lavere over tid og en kan unngå høy smitteproduksjon i enkeltmerder. Samtidig kan unødvendig bruk av medikamenter reduseres hvis behandlingene blir mer målrettet og avgrenset.

En forutsetningen er at behandling av hele anlegget er «åpenbart unødvendig». Dette betyr at det ikke må være tvil om at det er unødvendig å behandle hele anlegget, og at det ikke vil ha noen hensikt å behandle hele anlegget for å oppnå formålene i forskriften. Å bruke medikamenter i merder som åpenbart ikke har lakselus kan ha negative effekter, f.eks. for resistensutvikling. 

I høringsbrevet til lakselusforskriften fremgår det at hele anlegget bør behandles for å motvirke resistensutvikling, og at behandlinger i enkeltmerder kan være resistensdrivende. Bruk av større merder med god innbyrdes avstand og plassering, og krav om lukkede badebehandlinger, har gitt bedre muligheter for å kontrollere administrasjon og utslipp av medikamenter. Dermed kan en i større grad unngå utilsiktet eller uheldig påvirkning av nabo-merder. Det kan derfor tenkes
situasjoner der behandling av hele anlegget må anses som unødvendig og i strid med formålet om å redusere risiko for resistensutvikling. Begrensinger i bruken av medikamenter bør være et tungtveiende argument i alle sammenhenger.

Lakselusforskriften § 9 om behandling, evaluering og følsomhetsundersøkelser, 1. ledd :«Ved bruk av legemiddel ibehandling mot lakselus skal behandlingen gjennomføres med et legemiddel som forventes å ha god effekt basert på relevante følsomhetsundersøkelser. Behandlingen skal gjennomføres i alle produksjonsenhetene i akvakulturanlegget, med mindre det kan dokumenteres at behandling av alle produksjonsenhetene er åpenbart unødvendig.»

Regelverk

Forskrift om lakselusbekjempelse

§ 9. Behandling, evaluering og følsomhetsundersøkelser

Ved bruk av legemiddel i behandling mot lakselus skal behandlingen gjennomføres med et legemiddel som forventes å ha god effekt basert på relevante følsomhetsundersøkelser. Behandlingen skal gjennomføres i alle produksjonsenhetene i akvakulturanlegget, med mindre det kan dokumenteres at behandling av alle produksjonsenhetene er åpenbart unødvendig.
Badebehandling skal gjennomføres i lukket behandlingsenhet med mindre legemidlet er godkjent for annen form for behandling. Oral behandling skal ikke gjennomføres ved sviktende appetitt.
Behandlingseffekten skal evalueres etter hver gjennomført behandling med legemiddel. Ved mangelfull effekt av gjennomført behandling skal årsaksforhold umiddelbart utredes, og følsomhet for legemiddel skal undersøkes spesifikt. Slik evaluering, utredning og undersøkelse skal gjennomføres av autorisert dyrehelsepersonell.
Det skal iverksettes tiltak for å bekjempe resistente lakseluspopulasjoner, herunder om nødvendig utslakting av fisk og forlenget brakklegging.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no