Lusetallene må være riktige – derfor stilles det strenge krav til nye tellemetoder
For at oppdrettere skal kunne sette i verk tiltak mot lus i tide og unngå for høye lusetall, må lusetellinger vise det riktige nivået av lakselus i et oppdrettsanlegg. Tallene som rapporteres inn til Mattilsynet blir publisert ut offentlig på Barentswatch (barentswatch.no) og delt med andre myndigheter og forskningsinstitusjoner. Tallene skal gi korrekte data til modeller som skal estimere lakselus-smitte både for villfisk og oppdrettsfisk.
Lakselustallene som rapporteres må stemme med den reelle lusesituasjonen i anlegget fordi:
- Lakselus er den indikatoren i trafikklyssystemet som regulerer vekst ut fra kravene i produksjonsområdeforskriften (lovdata.no).
- Mattilsynet bruker tallene til å vurdere hvor vi skal gå på tilsyn (risikobasert tilsyn)
- Mattilsynet bruker lakselus-tallene når vi iverksetter tiltak og fatter vedtak, som f.eks. midlertidig nedjustering av produksjonen på lokalitetsnivå og vedtak om etablering på lokaliteter.
- Tallene gir mulighet for å evaluere effekten av ulike tiltak mot lakselus
- Tallene brukes i Havforskningsinstituttets risikovurdering og Veterinærinstituttets fiskehelserapport.
Nye tellemetoder må derfor oppfylle følgende krav:
- metoden må være egnet ut fra hensyn til oppdrettsfiskens velferd
- utvalget av fisk må gjøres tilfeldig
- tellemetoden må være egnet (se kapittel 6.2 og 6.3)
- resultatet fra tellingen må stemme med den reelle lusesituasjonen i produksjonsenheten.