Veileder for dyreholder ved avlusingsoperasjoner på fisk
Denne veilederen gir en oversikt over regelverket som gjelder for dyreholdere ved gjennomføring av avlusingsoperasjoner i akvakulturanlegg.
Formålet med veilederen er å tydeliggjøre gjeldende regler, skissere handlingsrommet og klargjøre dyreholders ansvar under avlusingsoperasjoner.
Ved å bidra til bedre regelverksforståelse skal veilederen hjelpe til med å redusere antall velferdshendelser knyttet til avlusing. Det er viktig å merke seg at veilederen ikke erstatter regelverket, men fungerer som et hjelpemiddel for å tolke og anvende det riktig.
Ettersom praksis og behandlingsmetoder stadig utvikles, har vi har skrevet mer om de generelle prinsippene som må ligge til grunn for forsvarlig avlusing enn om de spesielle metodene som er i bruk. Det har vi gjort for å sikre at veilederen forblir relevant over tid.
Hvem vil ha utbytte av å lese veilederen?
Alle som er involvert i luseoperasjoner vil ha nytte av å lese veilederen. Det vil si dyrehelsepersonell og øvrige ansatte i fiskehelsetjenester, dyreholdere og andre som arbeider med medikamentell avlusing, utvikling, salg og bruk av ikke-medikamentelle avlusingsmetoder (IMM).
Både dyreholderen, utstyrsleverandøren og dyrehelsepersonellet har ansvar i tråd med regelverk som retter seg mot dem når fisk skal behandles.
Ifølge dyrevelferdsloven skal dyr beskyttes mot blant annet skade, sykdom og parasitter. Oppdretter skal vektlegge forebygging av lakselus. Mest mulig effektive tiltak for å forhindre lusesmitte bidrar til bedre fiskevelferd og behovet for avlusingsoperasjoner reduseres tilsvarende.
Etter dyrevelferdsloven har dyreholder til enhver tid ansvaret for å sikre forsvarlig velferd for fisken. En avlusingsoperasjon skal ikke medfører fare for unødig påkjenning for fisken. Ved all håndtering av fisk skal det tas hensyn til fiskens velferd.
Om regelverket
Mange av bestemmelsene i regelverket for avlusingsoperasjoner er funksjonsbaserte. Det betyr at regelverket beskriver hva som skal oppnås – som ønsket effekt eller akseptabelt risikonivå. Før bruk skal metoder og utstyr være dokumentert dyrevelferdsmessig forsvarlig. Et gjennomgående krav i regelverket er at tiltak skal være forsvarlige. Hva som er forsvarlig, kan endre seg over tid, med ny kunnskap, teknologisk utvikling og samfunnets holdninger. Derfor er det viktig å holde seg oppdatert.
Bransjestandarder spiller en viktig rolle i dette. Oppdaterte standarder kan være uttrykk for god praksis og bidrar til å definere hva som er forsvarlig. De gir også nyttig rammeverk for profesjonsutøvere som skal ta ansvar og utvise aktsomhet i sitt arbeid.
Samfunnet forventer at profesjonsutøverne har nødvendig kompetanse og utviser aktsomhet i tråd med gjeldende kunnskap og normer.
Slik henviser vi til regelverket i veilederen
Under hvert tema viser vi hvilke lov- og forskriftsbestemmelser som regulerer området. For å gjøre teksten lett å lese bruker vi kortnavnene til de aktuelle lovene og forskriftene. Betegnelsen paragraf (§) brukes om enkeltbestemmelser i regelverket.
Forklaring av sentrale begreper
Her er noen sentrale begreper i veilederen med forklaring.
Ikke-medikamentell behandling (IMM)
IMM er fjerning av lus med midler eller metoder som ikke er legemidler (ferskvann, spyling, oppvarmet vann og så videre). I denne veilederen vil bare metoder som innebærer en viss håndtering og belastning for fisken, bli omtalt. Rensefisk og luselaser omtales ikke.
Dyreholder
I dyrevelferdsloven brukes «dyreholder» om enhver som har dyr i sin varetekt, omsorg eller kontroll, uavhengig av om vedkommende eier dyret eller ikke. Ved å bruke «dyreholder» i stedet for «dyreeier» sikrer loven at ansvaret følger den som faktisk har dyret i sin omsorg. Det er ansvaret for dyret, ikke eierskapet, som er avgjørende. Dyreholder er et videre begrep enn dyreeier.
Dyreholder kan være:
Personell med ansvar for tilsyn og stell av dyr, som driftsansvarlig.
Virksomheter som holder dyr.
Eier eller innehaver av dyr (permanent eller midlertidig).
I noen tilfeller kan også transportører, kaptein/skipper eller annet kompetent personell på brønnbåt/luselekter med mer være dyreholder.
Begrepet dyreholder gjør det mulig å holde riktig person ansvarlig i situasjoner der dyr skifter hender. Det vil sikre at dyr alltid har en ansvarlig person, uavhengig av eierskap.
Dyreholdere er underlagt krav i dyrevelferdsloven (§§ 6, 8 og 24), lakselusforskriften og akvakulturdriftsforskriften.
Behandlingsplan
For å sikre en forsvarlig behandling mot lus med IMM er det viktig at dyrehelsepersonellet lager en plan for behandlingen. Plan for behandling er et krav i regelverket. I denne veilederen har vi valgt å kalle en slik plan for en behandlingsplan.
Dyrehelsepersonell
Dyrehelsepersonell kan være autorisert veterinær eller autorisert fiskehelsebiolog. Autorisasjonen som veterinærer og fiskehelsebiologer har, dokumenterer deres faglige og formelle kompetanse. Autorisasjonen gir en rett til å utøve et yrke, men innebærer også et ansvar til å utføre arbeidsoppgaver etter gjeldende regler. En autorisering sikrer at veterinæren eller fiskehelsebiologen oppfyller visse minstekrav til kunnskaper og ferdigheter og at de holder et faglig og etisk nivå. En autorisering betyr også at de blir kontrollert av Mattilsynet. Dyrehelsepersonellovens formål skal bidra til at dyrehelsepersonell utøver forsvarlig virksomhet og dermed bidrar til god dyrehelse, forsvarlig dyrevern, trygg mat og ivaretakelse av miljøhensyn.
Dyrehelsepersonelloven bruker begrepet dyreeier om dyreholder.
Dyrehelsepersonell er underlagt krav i dyrehelsepersonelloven.
Fiskens velferd må sikres gjennom hele behandlingen
Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger – før, under og etter avlusingsbehandling
Dyreholder skal sikre at fisken blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Hensynet til fiskenes velferd må sikres gjennom hele behandlingen.
Ved behandling mot lakselus stilles det krav om at dyrets funksjonsevne og livskvalitet skal ivaretas. Hva som regnes som akseptabel praksis vil variere over tid, og påvirkes av ny kunnskap, tilgjengelig teknologi, faglige normer og samfunnets holdninger til dyrevelferd.
Avlusningsoperasjoner er komplekse, inkluderer flere trinn og involverer aktører med ulike roller. God koordinering arbeidsoperasjonene og forståelse av ansvarsfordelingen er avgjørende for å sikre forsvarlig behandling og god dyrevelferd.
Virksomheten må ha prosedyre for rett rolle- og ansvarsfordeling
Virksomheten må sikre at dyrehelsepersonell kontaktes ved behov for behandling mot lus. Fiskens helsestatus er avgjørende for valg av behandlingsmetode. Oppdrettsselskapenes prosedyrer for avlusing må beskrive en rolle- og ansvarsfordeling som er i samsvar med regelverket. Prosedyrene må være tydelige på dyreholders ansvar på den ene siden, og forskrivende autorisert dyrehelsepersonells ansvar på den andre siden.
Kontrakter med eksterne aktører kan sikre at vannkvalitet og utstyr som skal brukes, tilfredsstiller kravene i behandlingsplanen.
Behandling av lakselus er forbeholdt autorisert dyrehelsepersonell
Lakselus er en listeført, smittsom sykdom som skal bekjempes. Behandling av dyr med smittsom sykdom er forbeholdt autorisert dyrehelsepersonell.
Dette gjelder også avlusing av fisk, enten det skjer med legemidler eller ikke-medikamentelle metoder (IMM). Behandlingsansvaret er det samme, enten det brukes legemidler eller IMM. All medisinsk behandling skal være dyrevelferdsmessig forsvarlig, i tråd med dyrevelferdsloven. Det legger dyrehelsepersonellet til grunn når de avgjør om det vil være forsvarlig at fisken ved en bestemt lokalitet gjennomgår en lusebehandling.
Utstyrsleverandøren og legemiddelleverandørens plikter
Utstyrsleverandøren og legemiddelleverandøren som markedsfører og omsetter metoder, legemidler og utstyr til bruk på dyr, må påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.
Dette må være dokumentert før metodene tas i bruk. Brukerhåndbøker for utstyr og metoder må være oppdatert i samsvar med ny kunnskap/dokumentasjon.
Hovedregelen er at utprøving av metoder og utstyr på forhånd skal være omsøkt etter forsøksdyrregelverket.
Legemidler må ha markedsføringstillatelse for den aktuelle arten og diagnosen før de kan brukes.
Behandlingsplan - dyreholderens plikter
Når lusesituasjonen i anlegget utvikler seg slik at tiltak kan være nødvendig, har dyreholder ansvar for å kontakte dyrehelsepersonell i tide slik at de kan vurdere de alternative tiltakene og komme frem til de beste løsningene.
Det er ikke alltid behandling er det beste alternativet. Dyrehelsepersonell har kompetanse til å vurdere fiskens helsestatus, sykehistorikk og veie ulempene for fisken opp mot effekten av behandlingen. Fordi helsestatus kan endre seg raskt, bør endelig vurdering gjøres rett før en eventuell behandling.
Dyrehelsepersonellet lager en behandlingsplan som dyreholder er forpliktet til å følge i de tilfellene fisken behandles. Dersom dyrehelsepersonellet velger å bruke medhjelper, må det omtales i behandlingsplanen. Dyrehelsepersonellet skal navngi medhjelper og sørge for opplæring og tilsyn. Dette følger av krav i dyrehelsepersonelloven.
Dersom fisken har nedsatt helsestatus – for eksempel på grunn av andre sykdommer eller tidligere belastende behandlinger – kan det være uforsvarlig å gjennomføre ny avlusing med IMM. I slike tilfeller må dyreholder vurdere alternative tiltak, som for eksempel utslakting.
Dyreholder har ansvar for å sikre god dyrevelferd og legge til rette for forsvarlig personellmessig gjennomføring av behandlingen. Det innebærer nok personell og at personellet har den nødvendige kompetansen til å følge opp alle deler av behandlingen. Dette ansvaret er forankret i dyrevelferdsloven. Mattilsynet fører tilsyn med at dyreholder oppfyller disse kravene.
Dyreholders plikter før en behandling
Vurderinger som må gjøres før en lusebehandling.
Informasjonsdeling og planlegging av behandling
Alle håndteringskrevende avlusningsmetoder utgjør en velferdsmessig påkjenning for fisk. Fiskens tåleevne er blant de viktigste risikofaktorene ved lusebehandling.
For at dyrehelsepersonellet skal kunne gjøre gode faglige vurderinger, må dyreholder bidra med relevant og oppdatert informasjon. Dette inkluderer blant annet:
fiskens størrelse og helsestatus, dokumentert gjennom fiskehelserapporter og journaler for anlegget
miljøforhold, som temperatur, oksygennivå og strømforhold.
resistenssituasjon
dokumentasjon på utstyr og metoder som vurderes brukt, som fiskestørrelse utstyret er dokumentert for, spyletrykk og temperatur på vannet som kan være aktuelt å bruke ved termisk avlusing og så videre
ved legemiddelbehandling: Informasjon om nærliggende rekefelt, gytefelt og annet sårbart miljø
Dersom vurderingene til dyrehelsepersonellet tilsier at behandling er riktig tiltak, er det de som beslutter hvilken metode som skal benyttes. Det skal foreligge en behandlingsplan fra autorisert dyrehelsepersonell før behandling igangsettes. Når behandling gjennomføres, plikter dyreholder å følge behandlingsplanen.
Behandlingsplanen fra dyrehelsepersonellet skal blant annet inneholde
beskrivelse av behandlingsmetoden
hvordan fiskevelferden skal overvåkes underveis
risikovurdering på merdnivå
hvilke stoppkriterier som skal gjelde dersom behandlingen må avbrytes
navnet på medhjelper eller medhjelpere (hvis det er brukt)
Dyreholderens rolle i planleggingen
Dyreholder må utarbeide en operasjonsplan og planlegge behandlingen etter tilgang på brønnbåt, planlagte avlusinger på andre lokaliteter i selskapet, tilgang på nøkkelpersonell, årstid og risikoanalyse med identifisering av farer og risikoreduserende tiltak.
Risikovurdering og overvåkning av behandlingen
Dyreholderen har plikt til å sørge for at dyrene blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Det er derfor viktig at dyreholderen planlegger avlusningen nøye slik at fiskevelferden ivaretas under de ulike deloperasjonene. Dyreholderen skal sikre at dyrehelsepersonellet får nødvendig bistand fra annet personell og tilgang til utstyr som er nødvendig for best mulig overvåking av avlusingseffekten og fiskevelferden under behandlingen. Ved eventuell bruk av medhjelper skal medhjelper/medhjelpere sikre at behandlingsplanen følges.
Planlegge praktisk gjennomføring
Dyreholderen er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av avlusingsoperasjoner. Før behandlingen starter må dyreholder tydelig avklare hvem som har ansvar for de ulike konkrete oppgavene. Dyreholderen må gjennomføre en risikovurdering av avlusingsoperasjonene basert på vurderingen fra dyrehelsepersonell. I risikovurderingen må de kartlegge hvilke farer som kan føre til at fisken lider, skades eller dør som følge av behandlingen. I tillegg må dyreholder ha en plan som inneholder tiltak for å unngå at fisken lider, skades eller dør som følge av behandlingen
Kontrollere at utstyret fungerer
Før bruk må dyreholder sikre at det foreligger dokumentasjon på at utstyr og metoder er velferdsmessig egnet.
Dyreholder må kontrollere at utstyret fungerer som det skal og ikke utgjør noen fare for fisken.
Eksempler på feil:
defekte temperaturmålere
løse eller skarpe deler
tette oksygenslanger
uvirksomme sensorer
dårlig kvalitet på behandlingsvannet
Oppgavefordeling og ansvar
Det må på forhånd være klart definert hvem som gjør hva ved behandling av fisk.
Dette er viktig for å kunne avbryte behandlingen umiddelbart dersom fiskevelferden ikke kan ivaretas på annen måte.
Dyreholders plikter under behandlingen
Under behandlingen må dyreholder sørge for at tilstrekkelig og kompetent personell er til stede slik at dyrevelferden blir ivaretatt.
Dersom dyrehelsepersonell selv ikke er til stede under behandling, har utpekt medhjelper eller utpekte medhjelpere oppgaven med å sikre at behandlingsplanen fra dyrehelsepersonellet følges. Dyreholder skal legger til rette for at behandlingen følger behandlingsplanen og at dyrehelsepersonell eller medhjelper blant annet kan overvåke fiskevelferd og avlusingseffekt under behandlingen.
Dersom det er behov for endringer i behandlingsplanen, må dyrehelsepersonell kontaktes på nytt for en ny vurdering.
Metoder og utstyr
Dyreholder skal bruke dokumentert metode og utstyr i samsvar med brukerhåndbok. Dyreholder må sørge for at fartøy og utstyr som skal brukes i behandlinger er på plass og i riktig stand slik at det virker som det skal.
Dyreholders plikter etter behandlingen
Vurdere behandlingen
Det er behov for å involvere dyrehelsepersonell i evaluering av behandlingen. Dyreholderen må følge med på fiskevelferden i etterkant av avlusingsoperasjonen og kontakte dyrehelsepersonell umiddelbart dersom mye fisk har blitt skadet eller det er økt dødelighet.
Det er viktig for å få en faglig kvalifisert vurdering av situasjonen knyttet til skadene og for å sette i gang nødvendige tiltak.
Dersom det oppstår en uønsket hendelse i forbindelse med behandlingen, må hendelsen avvikshåndteres. Det må settes i verk tiltak for å unngå gjentakelse av lignende hendelser. Dersom risikoanalysen er mangelfull, må den oppdateres.
Etter behandlingen har dyreholderen plikt til å varsle Mattilsynet hvis behandlingen har medført høy dødelighet og/eller alvorlige velferdsmessige konsekvenser for fisken. Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten. Påkjent fisk skal bedøves og avlives på forsvarlig måte ved bruk av dokumentert metode og utstyr.
Virksomheten må sikre at behandlinger, både med legemidler og IMM, blir journalført.
Journalen må inneholde opplysninger om tidspunkt for behandling og hvilken fiskegruppe som er behandlet. Ved IMM oppgis tidsbruk for trenging av fisken, holdetid og spyletrykk. Ved termisk behandling oppgis også behandlingstemperatur. Dersom fisken er behandlet med et legemiddel, må det dokumenteres hvilken konsentrasjon og holdetid av legemiddel som er brukt, og hvilken tilbakeholdelsestid som gjelder.
Dokumentasjonen kan oppbevares som del av driftsjournalen på anlegget.
Reseptene for legemidlene må oppbevares i fem år. Virksomheten må derfor ha et system for oppbevaring av resepter.
Rapportering av lusebehandlinger
Virksomheten skal ha systemer som sikrer at behandlinger mot lakselus blir rapportert i samsvar med rapporteringskrav i lakselusforskriften.
Den som er rapporteringsansvarlig i virksomheten, må være kjent med kravene til rapportering. Ved fravær må den ansvarlige for rapportering etter lakselusforskriften ha en stedfortreder.
Mattilsynet fører tilsyn med virksomhetenes systemer som skal sikre kontroll med det som skjer på anleggene og at de oppfyller kravene til dokumentasjon. Siden lusebehandlinger skal rapporteres, må det være etablert rutiner som sikrer at dette blir gjort regelmessig og innenfor gjeldende frister.
Vedlegg
Vedlegg 1: Mattrygghet og legemiddelbruk
Grenseverdier/MRL og tilbakeholdelsestid
For å sikre trygg mat er det satt maksimumsverdier (MRL) for hvor mye rester av legemiddel det kan være i fisken før den slaktes. Tilbakeholdelsestiden som blir satt av dyrehelsepersonell er avgjørende for å sikre at legemiddelrester er under grenseverdi.
Virksomheten må ha systemer for å sikre at tilbakeholdelsestider overholdes. Det er avgjørende for at maten er trygg for forbruker.
Kontrollsystem – for å overholde tilbakeholdelsestid
Det er dyrehelsepersonell som har ansvar for å fastsette tilbakeholdelsestid ved enhver legemiddelbehandling.
For å kunne sørge for at regelverket på matområdet blir fulgt må det finnes fungerende styringssystem i virksomheten.
Virksomhetene skal ha en kontrollansvarlig som skal sikre at tilbakeholdelsestidene blir overholdt. Ansvaret kan være lagt til en bestemt stilling, f.eks. en lokalitetsansvarlig, kvalitetssjef eller produksjonssjef. Kontrollansvarlig må ha kompetanse innen legemiddelbruk og mattrygghet og kan ha behov for tilleggsutdanning eller opplæring. Den ansvarlige må ha kunnskap om regelverk, interne rutiner og forståelse for hvilke konsekvenser legemiddelbruk kan ha for mattrygghet og miljø.
Alle ansatte skal kjenne til navnet og/eller stillingsbeskrivelse på kontrollansvarlig og den som er vara for kontrollansvarlig.
De ansatte som håndterer legemidler må
kjenne til betydningen av tilbakeholdelsestid
ha opplæring i virksomhetens systemer for å ivareta tilbakeholdelsestidene
Virksomheten må ha dokumentasjon på opplæring, kompetansevurdering og plan for vedlikehold og oppdatering av kompetansen.
I tillegg må virksomheten ha skriftlige rutiner for
mottak av tilbakeholdelsestid fra dyrehelsepersonell – oppgitt på resepten
registrering og dokumentasjon av tilbakeholdelsestid.
kvittering på at tilbakeholdelsestid er overholdt
forsert utslakting
rømming
avvikende dosering eller kombinasjon av legemidler
Ekstraordinære situasjoner
Ved hendelser som forsert utslakting eller rømming, må virksomheten ha beredskapsrutiner for å sikre at mattryggheten likevel ivaretas. Det er ikke nok å kontakte Mattilsynet når det er usikkerhet om fisken er trygg å spise.
Virksomheten må ha internt ansvarlig personell med
evne til å håndtere avvik og ekstraordinære situasjoner
kunnskap til å håndtere fisk som har rømt før tilbakeholdelsestiden har utløpt
Tilbakeholdelsestid ved tidlig utslakting eller rømming
Dersom tilbakeholdelsestiden ikke kan overholdes (f.eks. ved sykdomsutbrudd som ILA eller lakselus), må dyreholder vite hvordan man kan dokumentere at fisken er trygg å spise.
Mattilsynet kan i noen tilfeller godta
prøvetaking av et representativt utvalg av frisk fisk (ikke tapere)
dokumentasjon fra dyreholder som viser at legemiddelrester er under grenseverdiene
Hva som er et representativt utvalg av fisk for prøvetaking, må vurderes konkret i hvert tilfelle. Det avhenger blant annet av
antall fisk i merden
variasjon i fiskestørrelse
behandlingshistorikk
Dyreholder må ha en plan for håndtering av biprodukter ved utslakting før tilbakeholdelsestiden er utløpt.
Ved rømming må virksomheten ha en beredskapsplan som kan iverksettes umiddelbart. Planen skal omhandle
virksomhetens vurdering av risikoen ved rømming av fisk før tilbakeholdelsestiden er utløpt
kunnskap om hvordan virksomheten kan vurdere mattrygghet i en avvikende situasjon
føringer for hvordan virksomheten varsler Mattilsynet og Fiskeridirektoratet dersom fisk som rømmer er legemiddelbehandlet og eventuelt behandlet med avvikende doseringer av legemiddel
virksomhetens planer for informasjonstiltak om mattrygghet til offentligheten ved rømming av fisk. Virksomheten skal blant annet opplyse offentligheten dersom rømt fisk er uegnet for konsum
Tilbakeholdelsestider til nabomerder
Når kun enkeltmerder blir behandlet med legemiddel, er det risiko for at fisk i nabomerder blir påvirket av legemidler fra den behandlede merden. Denne risikoen må oppdretter sammen med dyrehelsepersonell vurdere og om nødvendig innføre tilbakeholdelsestid også for fisk i de omkringliggende merdene.
Det er nødvendig å etablere kontroll- og dokumentasjonsrutiner for å håndtere mulig kontaminering av legemiddel.
Vedlegg 2: Eksempler på avvik ved lusebehandling
Her finner du eksempler på situasjoner hvor Mattilsynet har vurdert at det er avvik ved lusebehandlingen.
Dyreholder gjennomfører avlusing uten at dyrehelsepersonell er konsultert på forhånd
Situasjon
Fisk ble behandlet uten at autorisert dyrehelsepersonell hadde vurdert fiskehelse og fiskevelferd før oppstart av behandlingen. Det forelå ingen behandlingsplan fra dyrehelsepersonell om hvordan fisken skulle overvåkes underveis i behandlingen. Hele behandlingen ble initiert av produksjonsledelsen i oppdrettsselskapet. Behandlingen ble gjennomført fordi lusenivået var høyt og fordi det var tilgjengelig kapasitet for å gjennomføre avlusing.
Mattilsynets vurdering
Hensyn som dyreholder måtte ha, som presserende behandlingsbehov og tilgjengelig kapasitet, skal ikke gå framfor hensynet til dyrets velferd.
At dyreholder behandler fisk for lakselus ved bruk av IMM uten at det foreligger vurdering og behandlingsplan fra dyrehelsepersonell, vurderer Mattilsynet som et alvorlig regelverksbrudd.
Mattilsynet påla dyreholder å kun behandle fisk når det foreligger en faglig vurdering og behandlingsplan fra autorisert dyrehelsepersonell.
Behandling ble basert på hvilket utstyr og personell som var tilgjengelig
Situasjon
Da det oppstod behov for behandling mot lakselus, tok dyreholder kontakt med brønnbåtrederiet og avtalte tidspunkt for behandling. Dyreholder valgte metode for behandling mot lakselus etter hvilket utstyr som var tilgjengelig.
Avlusingsmetode ble ikke valgt ut fra fiskens tilstand og behov.
Mattilsynets vurdering
Dyrehelsepersonell skal kontaktes for å vurdere om fisken skal behandles og hvilken metode som er best egnet på et gitt tidspunkt. Det er avgjørende at valg av metode gjøres sammen med dyrehelsepersonell. Metode velges ut fra hva som er best egnet for fisken.
Virksomheten må få på plass rutiner som sikrer at dyrehelsepersonell kontaktes ved behov for behandling, og at fiskens helsestatus blir avgjørende for valg av behandlingsmetode.
I dyrevelferdsloven § 9 står det at medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Betydningen av hva som er dyrevelferdsmessig forsvarlig forutsetter nødvendig kompetanse og innebærer at behandlingen skal gjennomføres i regi av dyrehelsepersonell.
Mattilsynets vurdering av ansvarsfordelingen mellom dyreholderen og dyrehelsepersonell
Situasjon
Ved et anlegg hadde dyrehelsepersonell vurdert fiskens kondisjon og fiskehelse. Dyrehelsepersonellet vurderte risikoen ved en eventuell lusebehandling som høy. Fisken ville ha betydelig økt risiko for å dø dersom ny behandling ble igangsatt. Dermed frarådet dyrehelsepersonellet behandling.
Produksjonsledelsen i selskapet (som ikke var dyrehelsepersonell) besluttet likevel at det skulle gjennomføres termisk behandling av fisken. Behandlingen førte til at det døde over 22 000 fisk.
Mattilsynets vurdering
Ifølge dyrevelferdsloven §§ 6, 9 og 24 skal dyreholder sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig av faglig kompetent personell. Medisinsk og kirurgisk behandling skal være dyrevelferdsmessig forsvarlig og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet. I tillegg skal dyreholder sikre godt tilsyn og stell og beskytte dyr mot skade og sykdom.
Mattilsynet konkluderte med brudd på dyrevelferdsloven § 6 i siden produksjonsledelsen gjennomførte behandlingen uten veterinærmedisinsk kompetanse.
Det ble også konkludert med brudd på § 9 i dyrevelferdsloven siden behandlingen ble gjennomført på en måte som ikke ivaretok fiskens funksjonsevne og livskvalitet. Avlusingen var dermed ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig.
Etter Mattilsynet sitt syn ble det gjennomført en risikofylt behandling uten nødvendig kompetanse. Fisken fikk ikke tilstrekkelig beskyttelse mot skade og påfølgende sykdom. Avlusingen førte til brudd på dyrevelferdsloven § 24.
Produksjonsledelsen handlet dermed i strid med tre sentrale bestemmelser i dyrevelferdsloven. Ved å ignorere faglige råd og gjennomføre behandling med høy risiko for fiskevelferden, viste virksomheten uaktsomhet.
Virksomheten ble ilagt overtredelsesgebyr etter gjeldende forskrift og praksis fra Mattilsynet.
Termisk behandling av fisk ble gjennomført uten behandlingsplan, overvåkning av fiskevelferd eller utpekt medhjelper
Situasjon
En termisk behandling av svekket fisk ble gjennomført uten at det forelå behandlingsplan fra autorisert dyrehelsepersonell. Fraværet av en slik plan innebar at det heller ikke var etablert rutiner for overvåkning av fiskevelferden under behandlingen.
Selve behandlingen ble utført av personell om bord på brønnbåten. To ansatte fra akvakulturanlegget var til stede under behandlingen av fisken. De ble oppgitt som "medhjelpere". Det forelå imidlertid ingen dokumentert instruks eller opplæring for disse, og deres rolle var ikke definert i noen behandlingsplan slik regelverket krever.
Mattilsynets vurdering
Lusebehandling regnes som en medisinsk behandling av dyr, og det stilles derfor klare krav til hvordan slik behandling skal gjennomføres. Det er dyreholderens plikt å sikre at all behandling av fisk utføres av kompetent personell. Ved behandling mot sykdom er det kun autorisert dyrehelsepersonell som regnes som kompetent.
Autorisert dyrehelsepersonell kan delegere visse oppgaver til medhjelpere, forutsatt at disse har nødvendig kompetanse og har mottatt opplæring og instruksjon. Det er et krav at opplæringen er dokumentert skriftlig, og at medhjelperne følges opp av dyrehelsepersonellet gjennom hele behandlingsforløpet. Begrepet "medhjelper" er definert i dyrehelsepersonelloven.
Dyreholderen har ansvar for å følge behandlingsplanen i sin helhet. Det kan ikke avvikes fra planen uten en forhåndsgodkjenning fra det ansvarlige dyrehelsepersonellet. Ved behov for endring må dyrehelsepersonellet kontaktes.
I dette tilfellet forelå det ikke en behandlingsplan fra autorisert dyrehelsepersonell og heller ikke dokumentasjon på oppfølging av medhjelpere. På grunn av brudd på dyrevelferdsloven ga Mattilsynet avvik til brønnbåten som dyreholder.
Dyreholder fulgte ikke opp behandlingsplanen med tilstrekkelig overvåkning av fiskevelferd
Situasjon 12 000 fisk døde under og etter en termisk behandling kombinert med ferskvann. Noen fisk døde akutt, og flere fisk fikk store skjelltap og sår.
Det forelå behandlingsplan fra autorisert dyrehelsepersonell inkludert anbefalinger om overvåking under behandlingen.
I behandlingsplanen fra dyrehelsepersonell var det presisert at "Ved uforsvarlig høy stress-/panikkadferd i kast, skal en vurdere å stoppe avlusingen for å se på mulige avbøtende tiltak, om det er forsvarlig å fortsette eller ikke". I behandlingsplanen stod det også at: "Det anbefales å bruke kamera og/eller ROV i merden slik at dødeligheten kan overvåkes under behandlingen".
Mattilsynets vurdering Det er avgjørende å overvåke fisken nøye under behandling for å kunne iverksette korrigerende tiltak eller avbryte behandlingen dersom fiskevelferden står i fare. Manglende overvåkning kan føre til at store mengder fisk utsettes for unødvendig lidelse uten at det blir oppdaget eller håndtert.
I henhold til dyrevelferdsloven § 24 har dyreholder et klart ansvar for å beskytte fisken mot skade og andre farer. Dette innebære blant annet å sikre at fisken overvåkes i tråd med behandlings- og overvåkingsplanen utarbeidet av autorisert dyrehelsepersonell.
I dette tilfellet ble ikke fisken overvåket under behandlingen slik som det var foreskrevet. Som følge av dette ble det ikke oppdaget at fisken ble utsatt for betydelig lidelse. Av den grunn ble det heller ikke iverksatt nødvendige avbøtende tiltak. Det ble observert tegn på redusert velferd underveis i behandlingen, men behandlingen ble likevel ikke avbrutt.
Mattilsynet vurderte at dyreholder hadde opptrådt grovt uaktsomt ettersom det ikke var tilstrekkelig kontroll med forholdene for fisken under behandlingen. På bakgrunn av dette ble dyreholder ilagt et overtredelsesgebyr.
Dyreholder fulgte ikke dyrehelsepersonellets anvisninger om å avbryte behandlingen når det ble nødvendig
Situasjon
Etter behandling med legemidler døde nesten 12 000 fisk. På grunn av en hendelse under behandlingen ble fisken svekket. Behandlingen ble ikke avbrutt slik som det stod i behandlende dyrehelsepersonell sin behandlingsplan.
Mattilsynets vurdering
Dyreholder har ikke kompetanse til å overprøve den foreskrevne metoden. Et valg om å fravike foreskrivende dyrehelsepersonell sine instruksjoner er ikke i tråd med dyrehelsepersonelloven § 18 tredje ledd. Det gjelder uavhengig av hvor gode erfaringsbaserte vurderinger oppdretter har lagt til grunn.
Det følger av dyrevelferdsloven § 24 bokstav b at dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell. Dyr skal beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer.
Dyreholder valgte å behandle fisken videre i stedet for å avbryte behandlingen slik som det stod i behandlingsplanen. Dyreholder ble ilagt et overtredelsesgebyr siden instruksjonene fra foreskrivende dyrehelsepersonell ikke ble fulgt.
Dyreholder fulgte ikke dyrehelsepersonellets anvisninger om blant annet overvåking av fisk som behandles
Situasjon
Autorisert dyrehelsepersonell hadde skrevet en behandlingsplan som inneholdt kontrolltiltak, avbøtende tiltak og avbruddskriterier. Med god overvåking av fisken og relevante tiltak vurderte dyrehelsepersonellet at behandling ville være forsvarlig ut fra fiskens tilstand. I behandlingsplanen var det angitt at det skulle brukes kamera/ROV under trenging for å ha kontroll på forholdene. Intensiteten på trengingen skulle også tilpasses fiskens atferd. I behandlingsplanen ble det beskrevet at trengingen ikke burde overskride to timer. Dersom fisken begynte å «borre», måtte avbøtende tiltak iverksettes straks.
Under trengingen oppstod det en situasjon slik at fisken ble trengt i fire timer. Trengingen ble ikke avbrutt til tross for at det var tegn som tydet på at noe var galt. Dyreholder visste ikke hva som foregikk i merden fordi det ikke ble brukt kamera/ROV som angitt i behandlingsplanen.
Trengingen førte til at 20 000 fisk døde i båten og det døde også et betydelig antall fisk i tiden etter avlusingen.
Mattilsynets vurdering
Etter dyrehelsepersonellets vurdering av fiskegruppens historikk, helsestatus, observasjoner fra merdkanten og andre fakta som værforhold var det nødvendig med bruk kamera/ROV under trenging.
Fisken ble i dette tilfellet påført unødig stor lidelse og død som kunne ha vært unngått dersom dyreholder hadde gjort tiltak og hatt den kontrollen over situasjonen som var forventet.
Mattilsynet mente at dyreholder hadde opptrådt uaktsomt. Virksomheten ble ilagt overtredelsesgebyr fordi de ikke hadde hatt nødvendig kontroll over forholdene ved treningen. Dette var et brudd på dyrevelferdsloven § 24 som krever at dyreholder har ansvar for å sikre at fisken beskyttes mot skade og andre farer.
Dyreholder fulgte ikke dyrehelsepersonellets anvisninger om overvåking av oksygennivået
Situasjon
Det ble gjennomført en ferskvannsbehandling i brønnbåt. Etter 1,5 times behandling ble det observert en del svekket og død fisk, men det ble likevel besluttet å fortsette behandlingen. Ved lossing av fisken ble det oppdaget mer enn 26 000 døde fisk.
Fisken døde på grunn av oksygenmangel som skyldtes feil i oksygengeneratoren. Feilen ble ikke oppdaget fordi det ikke var manuell kontroll av vannkvalitets- og velferdsparametere under behandlingen av fisken.
Ifølge behandlingsplanen fra det autoriserte dyrehelsepersonellet skulle behandlingen avbrytes dersom oksygenmetningen falt under 85 prosent i behandlingstanken. Ved gjennomgang av oksygenlogg i etterkant av behandlingen, viste det seg at oksygenmetningen hadde falt til under 25 prosent straks fisken var lastet inn i brønnbåten. Sannsynligvis døde fisken allerede under lasting, men det ble ikke oppdaget før ved lossing av fisken.
Mattilsynets vurdering
Ifølge dyrevelferdsloven § 24 skal dyreholder sikre at dyr får godt tilsyn og stell. I bestemmelsen står det også at dyreholder skal sikre at dyr får nødvendig beskyttelse og behandling, og om nødvendige skal de bli avlivet. Med tilsyn menes også mulighet for å oppdage farer og iverksetting av nødvendige tiltak. I situasjoner hvor det er økt risiko for at dyr kan utsettes for fare, slik som ved enhver form for behandling, må tilsynet med dyrene intensiveres.
Dyreholderen, som i dette tilfellet er brønnbåten, skal etter dyrevelferdsloven § 24 sikre at vann er av god kvalitet og fremme god velferd for fisken.
En fare ved behandling av fisk i en lukket brønn uten tilførsel av nytt oksygenrikt vann, vil være oksygenmangel. En naturlig forutsetning for at mannskapet aktivt skal beskytte fisken for skade og fare for oksygenmangel, er at de overvåker oksygennivået.
Mattilsynet konkluderte med brudd på regelverket som pålegger virksomheten å føre tilsyn med fisken, oppdage farer som kan true velferden til fisken og iverksette tiltak som kan hindre unødvendige påkjenninger for fisken.
Mannskapets tilsyn med fisken var mangelfullt siden de ikke fulgte med på vannets oksygeninnhold under behandlingen. Det førte til lidelse og død for et stort antall individer. Mattilsynet mener dette kunne ha vært unngått med bedre risikovurdering, rutiner og prosedyrer for ferskvannsbehandling.
Virksomheten ble ilagt overtredelsesgebyr på en størrelse som reflekterte alvorlighetsgraden på regelverksbruddet.
Kontaminering av nabomerder på grunn av legemiddelbehandling av enkeltmerder
Situasjon
Dyreholder hadde ikke skriftlige rutiner angående tilbakeholdelsestid for resten av anlegget ved legemiddelbehandling av enkeltmerd.
Mattilsynets vurdering
Det skal være etablert nødvendige kontroll- og dokumentasjonsrutiner for å håndtere mulig kontaminering av legemiddel til andre merder / resten av anlegget.
Det er behov for et tilstrekkelig faglig grunnlag for å sikre nødvendige tilbakeholdelsestid.
Mattilsynet påla dyreholder å ha skriftlig dokumentasjon som viser at virksomheten har vurdert risiko for legemiddelkontaminering av nabomerder ved behandling av enkeltmerder.
Begrepet dyreholder omfatter både personer som eier dyr og personer som har ansvar for tilsyn og stell med andres dyr
Situasjon
Brønnbåt behandler fisk og cirka halvparten av fisken dør av oksygenmangel.
Mattilsynets vurdering
Ifølge dyrevelferdsloven § 24 kan dyreholder være eier eller en annen person som har ansvar for dyr, enten permanent eller midlertidig.
Rederiet har det det overordnede ansvaret for at dyrevelferdsregelverket er kjent for de ansatte. Det skal finnes gode rutiner og prosedyrer for den daglige driften om bord som sikrer fiskens velferd.
Høy dødelighet etter termisk behandling mot lakselus
Situasjon
I etterkant av avlusingen har avviksbehandlingen vært mangelfull. Virksomheten har ikke oppgitt hvor mange fisk som døde under og etter behandlingen. Virksomheten har heller ikke utredet hva som var årsaken til dødeligheten.
Det er ikke gjort tiltak for å begrense dødeligheten etter behandlingen. Det er heller ikke gjennomført evalueringer for å hindre gjentakende hendelser.
Mattilsynets vurdering
Av forskrift IK-akvakultur § 5 går det fram at virksomheten skal arbeide systematisk for å oppfylle akvakulturlovgivningen. Ifølge akvakulturdriftsforskriften § 5 skal dyreholder drive helsemessig og velferdsmessig forsvarlig, og det følger av akvakulturdriftsforskrifte § 28 første ledd at fisken skal beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning.
Virksomheten skal vise at de avviksbehandler uønskede hendelser under avlusing for å beskytte fisken best mulig mot skade og unødvendig lidelse.
Med hjemmel i forskrift om IK-akvakultur § 5 og akvakulturdriftsforskriften §§ 5 og 28 første ledd fattet Mattilsynet vedtak om gjennomføring av tilstrekkelig avviksbehandling.
Mangelfull rapportering av behandling mot lakselus
Situasjon
En virksomhet har ikke rapportert inn all behandling som er gjennomført mot lakselus på lokaliteten i en bestemt periode. Mattilsynet har kun mottatt rapporter om to avlusinger, én mekanisk og én medikamentell behandling. Ifølge virksomheten selv er det gjennomført seks behandlinger mot lakselus i perioden fra fisken ble satt ut.
Mattilsynets vurdering
Luseforskriften § 10 sier blant annet at behandling mot lakselus, inkludert hvilket virkestoff og mengde som er brukt, skal rapporteres inn hver uke. Det skal skje samtidig med innrapportering av lusetall i Altinn. Avlusing med ikke-medikamentelle metoder er behandling som også er rapporteringspliktig hver uke.
I dette tilfellet har Mattilsynet avdekket at ikke alle behandlinger mot lakselus er rapportert slik regelverket krever. Rapporteringen var ikke i tråd med kravet i lakselusforskriften, og virksomheten ble pålagt å rapportere til Mattilsynet de behandlingene som er gjennomført til nå. Det er også viktig at framtidige behandlinger blir innrapportert i tråd med forskriften.