Akvatiske dyr

Publisert

Rømming eller forflytninger av akvatiske dyr inn i, innenfor og fra et akvakulturanlegget, kan medføre en høy sannsynlighet for overføring av patogene organismer. Dette er spesielt tilfelle når klinisk og subklinisk infiserte akvatiske dyr eller akvatiske dyr med ukjent helsetilstand flyttes inn i en mottagelig  populasjon.

Akvatiske dyr som er introdusert inn i, eller flyttet innenfor, et akvakulturanlegg, kan inkludere stamfisk, larver, yngel, smolt og matfisk for videre vekst og genetisk materiale som rogn og melke. Både horisontal og vertikal overføring av patogene organismer bør vurderes for akvatiske dyr. Risikoen for å overføre patogene organismer via akvatiske dyr bør håndteres i henhold til følgende smittereduserende tiltak:

  1. Introduser kun akvatiske dyr med en kjent helsestatus, som er bedre eller lik de eksisterende dyrene i anlegget.
  2. Hvis akvatiske dyr med en ukjent sykdomstilstand introduseres, bør de plasseres i karantene.
  3. Der det er hensiktsmessig, må akvatiske dyr i karantene for å redusere sykdomsrisikoene (for eksempel behandling for eksterne parasitter).
  4. Påse biosikkerhetsmessig sikker transport av akvatiske dyr, som unngår eksponering for og utslipp av patogene organismer.
  5. Vurder smitterisiko ved interne forflytninger av akvatiske dyr i anlegget, med sikte på å opprettholde best mulig helsestatus hos de akvatiske dyrene.
  6. Der det er mulig, må bestander av akvatiske dyr som viser kliniske tegn på sykdom, isoleres fra andre bestander til årsaken er kjent og situasjonen er løst.
  7. Fjern døende og døde akvatiske dyr fra produksjonsavdelinger så snart som mulig, og avhend dem på en biosikker måte i henhold til kapittel 4.8.
  8. Rapporter uforklarlig eller uvanlig dødelighet, eller mistanke om en meldepliktig eller ny sykdom blant akvatiske dyr til den kompetente myndigheten i henhold til lokale krav. Undersøkelser og diagnostisering av årsaken til dødeligheten skal utføres av fiskehelsebiolog eller veterinær.
  9. Der det er mulig, bør akvakulturanlegget brakklegges jevnlig, for eksempel mellom generasjoner av akvatiske dyr eller produksjonssykluser, etterfulgt av rengjøring, desinfeksjon og tørking av utstyr. Anlegg bør brakklegges i en periode som er lang nok til å stoppe infeksjonssyklusene og redusere eller eliminere patogenutfordringene for nye innsett av akvatiske dyr. Brakklegging bør koordineres for akvakulturanlegg som er epidemiologisk knyttet sammen gjennom delte vannforekomster.
  10. Vurder fysiske tiltak for å minimere sannsynligheten for rømming av akvatiske dyr som oppdrettes, eller inntrengning av ville akvatiske dyr inn i akvakulturanlegget. Sannsynligheten for at akvatiske dyr kommer inn eller rømmer er høyere for halvåpne enn for lukkede eller halvlukkede systemer.