1. The page is not available in English
    English homepage
Klagesak

Oppdretter fikk beholde opprinnelig biomasse etter å ha forbedret håndteringen av dødfisk

Mattilsynet reduserte midlertidig biomassen på to oppdrettsanlegg på grunn av alvorlige mangler ved håndtering av dødfisk. Etter klage og dokumentasjon av betydelige forbedringer, får anleggene fortsette driften med opprinnelig kapasitet. Saken reiser spørsmål om Mattilsynets bruk av virkemidler og tolkningen av dyrehelseforordningen artikkel 184.

Publisert
Avgjort dato
Saksnummer
2025/123110
Resultat
Endret

Bakgrunn

Tilsynsdivisjon akvakultur avdeling nord påla en oppdretter den 1. april 2025 å redusere maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved to anlegg med virkning fra
1. juni 2025. Bakgrunnen var gjentatte problemer med dødfiskhåndtering og manglende ensilasjekapasitet. Oppdretter mente at det ikke forelå vesentlige mangler ved anleggene, at dyrehelseforordningen ikke gir hjemmel til å redusere biomassen når bare deler av driften anses som utilstrekkelige, at hendelsen skyldes en ekstraordinær omstendighet, og at de har iverksatt en rekke tiltak etter hendelsen. 
 

Vurdering

Tilsynsdivisjonens vedtak bygget på observasjoner fra inspeksjoner i 2024 og tidligere revisjoner som viste at dødfisk ikke ble håndtert daglig, at kapasiteten var for lav og at beredskapsrutiner ikke fungerte. Klagesaksenheten vurderte, i likhet med tilsynsdivisjonen, at det på tidspunktet for inspeksjonen og vedtaket var alvorlige mangler ved anleggene som innebar uakseptabel smitterisiko. 
 
Klagesaksenheten vurderte videre at det likevel ville vært mer hensiktsmessig å følge opp avvikene i 2024 ved først å fatte vedtak med pålegg om tiltak med frist for gjennomføring, og eventuelt et varsel om tvangsmulkt, før det eventuelt ble vurdert å fatte vedtak om tilbakekalling av godkjenningen. 
 
Klagesaksenheten vurderte ikke om det var tilstrekkelige garantier for at manglene ville bli utbedret da tilsynsdivisjonen fattet vedtak, men uttalte at problemene knyttet til dødfiskhåndtering har vært vedvarende, og de tidligere erfaringene kunne gi tilsynsdivisjonen grunnlag til å tro at klager ikke kunne gi tilstrekkelige garantier for at manglene ville bli utbedret. 
 
Da klagen ble behandlet hadde klager foretatt omfattende forbedringer av anleggene, blant annet ved å installere et nytt system for dødfiskopptak, mer enn doblet kapasiteten på vernen og forbedret beredskapsrutinene med leverandøren.  
 
Klagesaksenheten vurderte disse tiltakene som tilstrekkelige for å bevise at manglene er utbedret

Konklusjon

Klagesaksenheten endret tilsynsdivisjonens vedtak om reduksjon av biomasse slik at oppdretter kunne fortsette driften med den opprinnelige biomassen.  
 
Saken gir veiledning for bruken av dyrehelseforordningen artikkel 184 og tydeliggjør at virkemiddelbruken i Mattilsynet skal være hensiktsmessig.

Du kan be om innsyn i saken via eInnsyn: 2025/123110 (einnsyn.no)

Regelverk
  1. Dyrehelseforskriften
  2. Akvabiosikkerhetsforskriften
  3. Matloven - matl

Dyrehelseforskriften

§ 4. Dyrehelseforordningen

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Artikkel 184
Vedkommende myndighets gjennomgang, midlertidige oppheving og tilbakekalling av godkjenninger
1. Vedkommende myndighet skal gjennomgå godkjenninger av anlegg som er gitt i samsvar med artikkel 181 nr. 1, med passende mellomrom på grunnlag av relevante risikoer.
2. Dersom vedkommende myndighet oppdager alvorlige mangler på et anlegg med hensyn til oppfyllelsen av kravene fastsatt i artikkel 181 nr. 1 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 181 nr. 2, og den driftsansvarlige for anlegget ikke kan legge fram tilstrekkelige garantier for at manglene vil bli utbedret, skal vedkommende myndighet sette i gang prosessen med å tilbakekalle godkjenningen av anlegget.
Vedkommende myndighet kan imidlertid velge å oppheve midlertidig framfor å tilbakekalle en godkjenning av et anlegg dersom den driftsansvarlige kan garantere at manglene vil bli utbedret innen rimelig tid.
3. Godkjenning kan bare gis etter tilbakekalling eller utstedes på nytt etter midlertidig oppheving i samsvar med nr. 2 dersom vedkommende myndighet finner det godtgjort at anlegget fullt ut oppfyller alle kravene i denne forordningen til den aktuelle typen anlegg.
Artikkel 181
Godkjenning og vilkår for godkjenning, og delegerte rettsakter
1. Vedkommende myndighet skal bare gi godkjenning til akvakulturanlegg som nevnt i artikkel 176 nr. 1 og artikkel 178 bokstav a), til grupper av akvakulturanlegg som nevnt i artikkel 177, og til næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr som nevnt i artikkel 179, i følgende tilfeller:
  1. a.
    Anleggene oppfyller følgende krav, der det er relevant, når det gjelder
    1. i.
      karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak, idet det tas hensyn til kravene i artikkel 10 nr. 1 bokstav b) og eventuelle regler vedtatt i samsvar med artikkel 10 nr. 6,
    2. ii.
      overvåkingskrav i henhold til artikkel 24 og dersom det er relevant for den berørte anleggstypen og den tilknyttede risikoen, artikkel 25,
    3. iii.
      journalføring som fastsatt i artikkel 186–188 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 189 og 190.
  2. b.
    Anleggene har lokaler og utstyr som
    1. i.
      i tilstrekkelig grad begrenser risikoen for innføring og spredning av sykdommer til et akseptabelt nivå, idet det tas hensyn til den aktuelle anleggstypen,
    2. ii.
      har tilstrekkelig kapasitet for artene, kategoriene og mengden (antall, volum eller vekt) av berørte akvatiske dyr.
  3. c.
    Anleggene utgjør ikke en uakseptabel risiko med hensyn til spredning av sykdommer, idet det tas hensyn til de risikoreduserende tiltakene som er innført.
  4. d.
    Anleggene har innført et system som gjør at den driftsansvarlige kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at kravene i bokstav a), b) og c) er oppfylt.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
  1. a.
    Karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak som nevnt i nr. 1 bokstav a) i).
  2. b.
    Overvåking som nevnt i nr. 1 bokstav a) ii).
  3. c.
    Lokaler og utstyr som nevnt i nr. 1 bokstav b).
3. Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i delegerte rettsakter som skal vedtas i henhold til nr. 2, skal følgende forhold tas i betraktning:
  1. a.
    Risikoene som den enkelte typen anlegg utgjør.
  2. b.
    Artene og kategoriene av akvakulturdyr eller akvatiske dyr som er relevante for godkjenningen.
  3. c.
    Den aktuelle produksjonstypen.
  4. d.
    Typiske forflytningsmønstre for typen akvakulturanlegg og de artene og kategoriene av dyr som holdes i disse anleggene.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Akvabiosikkerhetsforskriften

§ 3. Godkjenning, registrering, journalføring og transport

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13i (forordning (EU) 2020/691) med utfyllende bestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 når det gjelder bestemmelser om akvakulturanlegg og transportører av akvatiske dyr gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
VEDLEGG I
Vektorarter oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, og vilkår for at disse artene skal anses som vektorer i forbindelse med forflytning
Liste over sykdommer Vektorarter Vilkår for forflytning fra opprinnelsesstedet av akvatiske dyr av vektorarter oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882
Epizootisk hematopoietisk nekrose Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 Akvatiske dyr av artene som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, skal alltid anses som vektorer for epizootisk hematopoietisk nekrose.
Hemoragisk virusseptikemi Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 Akvatiske dyr av artene som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, skal anses som vektorer for hemoragisk virusseptikemi når de har opprinnelse i
a) et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg der artene oppført i kolonne 3 i nevnte tabell holdes, eller
b) naturen, dersom de kan ha vært utsatt for arter som er oppført i kolonne 3 i nevnte tabell.
Infeksiøs hematopoietisk nekrose Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 Akvatiske dyr av artene som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, skal anses som vektorer for infeksiøs hematopoietisk nekrose når de har opprinnelse i
a) et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg der artene oppført i kolonne 3 i nevnte tabell holdes, eller
b) naturen, dersom de kan ha vært utsatt for arter som er oppført i kolonne 3 i nevnte tabell.
Infeksjon med HPR-deletert infeksiøs lakseanemivirus Ingen vektorarter er oppført for infeksjon med HPR-deletert infeksiøs lakseanemivirus
Infeksjon med Microcytos mackini Ingen vektorarter er oppført for infeksjon med Microcytos mackini
Infeksjon med Perkinsus marinus Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 Akvatiske dyr av artene som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, skal anses som vektorer for infeksjon med Perkinsus marinus når de har opprinnelse i
a) et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg der artene oppført i kolonne 3 i nevnte tabell holdes, eller
b) naturen, dersom de kan ha vært utsatt for arter som er oppført i kolonne 3 i nevnte tabell.
Infeksjon med Bonamia ostreae Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 Akvatiske dyr av artene som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, skal anses som vektorer for infeksjon med Bonamia ostreae når de har opprinnelse i
a) et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg der artene oppført i kolonne 3 i nevnte tabell holdes, eller
b) naturen, dersom de kan ha vært utsatt for arter som er oppført i kolonne 3 i nevnte tabell.
Infeksjon med Bonamia exitiosa Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 Akvatiske dyr av artene som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, skal anses som vektorer for infeksjon med Bonamia exitiosa når de har opprinnelse i
a) et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg der artene oppført i kolonne 3 i nevnte tabell holdes, eller
b) naturen, dersom de kan ha vært utsatt for arter som er oppført i kolonne 3 i nevnte tabell.
Infeksjon med Marteilia refringens Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 Akvatiske dyr av artene som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, skal anses som vektorer for infeksjon med Marteilia refringens når de har opprinnelse i
a) et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg der artene oppført i kolonne 3 i nevnte tabell holdes, eller
b) naturen, dersom de kan ha vært utsatt for arter som er oppført i kolonne 3 i nevnte tabell.
Infeksjon med Taura-syndromvirus Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 Akvatiske dyr av artene som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, skal anses som vektorer for infeksjon med Taura-syndromvirus når de har opprinnelse i
a) et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg der artene oppført i kolonne 3 i nevnte tabell holdes, eller
b) naturen, dersom de kan ha vært utsatt for arter som er oppført i kolonne 3 i nevnte tabell.
Infeksjon med Yellowhead disease-virus Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 Akvatiske dyr av artene som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, skal anses som vektorer for infeksjon med Yellowhead disease-virus når de har opprinnelse i
a) et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg der artene oppført i kolonne 3 i nevnte tabell holdes, eller
b) naturen, dersom de kan ha vært utsatt for arter som er oppført i kolonne 3 i nevnte tabell.
Infeksjon med hvitflekksyndromvirus Som oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 Akvatiske dyr av artene som er oppført i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882, skal anses som vektorer for infeksjon med hvitflekksyndromvirus når de har opprinnelse i
a) et akvakulturanlegg eller en gruppe av akvakulturanlegg der artene oppført i kolonne 3 i nevnte tabell holdes, eller
b) naturen, dersom de kan ha vært utsatt for arter som er oppført i kolonne 3 i nevnte tabell.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Matloven - matl

§ 19. Dyrehelse

Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom.
Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge, overvåke og bekjempe dyresykdommer og smittestoffer, herunder om:
  1. a.
    klassifisering og gruppering av sykdommer og smittestoffer,
  2. b.
    oppretting av soner med ulik helse- og sykdomsstatus samt epidemiologisk atskilte regioner,
  3. c.
    godkjenning og bruk av vaksiner og annen medikamentell behandling til dyr,
  4. d.
    flytting, transport, omsetning og bruk av levende og døde dyr, animalske biprodukter, gjenstander mv.,
  5. e.
    kontroll av avlsdyr, uttak av kjønnsprodukter og reproduksjon av dyr,
  6. f.
    adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til bygninger som brukes til dyr, fôr eller utstyr til dyr, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres, og
  7. g.
    krav om å oppgi relevant informasjon om et dyrs helse ved overdragelse.

§ 23. Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller private rettssubjekter og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi, tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten.
Se hele loven (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no