Storfe ble ansett som sporbare på bakgrunn av DNA-test
En storfebonde fikk delvis medhold i at individer kunne sendes til slakt, blant annet på grunn av DNA-bevis. Bonden, som hadde forflytningsforbud på besetningen, søkte om å sende 21 dyr til slakt. Klagesaksenheten vurderte at mesteparten av de omsøkte dyrene ikke var sporbare.
- Avgjort dato
- Saksnummer
- 2024/317076
- Resultat
- Delvis medhold
Bakgrunn
På grunn av mangler ved øremerking, registrering i husdyrregisteret og dyreholdjournal, vurderte regionen besetningen til storfebonden som ikke sporbar. Manglene medførte at hele besetningen var ilagt forflytningsforbud. Bonden søkte om å få sende 21 dyr til slakt, men fikk avslag av regionen. Klagesaksenheten gjorde en grundig vurdering av besetningen, og sendte regionen på nytt tilsyn, der to tok bilder av hvert dyr. Det ble også tatt stilling til innsendte DNA-bevis.
Vurdering
Fordi det over lang tid har vært omfattende mangler ved øremerking og registrering i Husdyrregisteret og dyreholdjournal, var det ikke mulig å ha tillit til de oppgitte opplysningene. Manglene var blant annet at det gikk umerkede dyr sammen, flere dyr var merket med samme øremerke, og dyreholdjournalen var ikke oppdatert. Innsendte DNA-bevis viste også at registreringer av mordyr-avkomrelasjoner i Husdyrregisteret var feil.
For tre individer var det likevel mulig å reparere manglene i en slik grad at de kunne vurderes som sporbare.
En kalv var registrert som øremerket flere måneder før den faktisk ble det. En DNA-analyse av kalven viste at det oppgitte mordyret var korrekt. Klagesaksenheten vurderte at den reelle fødselsdatoen sannsynligvis var nær den registrerte fødselsdatoen. Klagesaksenheten godtok at individet kunne sendes til slakt dersom dyret fremdeles hadde begge originaløremerkene.
Et individ hadde blitt kjøp av en virksomhet som ikke hadde tilsvarende problematikk knyttet til merking og registrering. Dersom individet fremdeles hadde begge originaløremerket kunne dette sendes til slakt.
Det siste individet ble født på et tidspunkt der det ikke ble født andre kalver innenfor samme tidsrom. Bilder av individet innsendt av både part og regionen samstemte. Dyret hadde et erstatningsøremerke, men kunne sendes til slakt dersom det fremdeles hadde det ene orginaløremerket.
Et arbeidsdokument opprettet av klagesaksenheten ble ansett som tilstrekkelig dyreholdjournal for de tre individene, men det ble presisert og veiledet om at det måtte opprettes en ajourført journal for hele dyreholdet.
Konklusjon
Parten fikk delvis medhold. Saken avklarte hvordan ulike opplysninger kan brukes til å rette opp sporbarhetsmangler.
Du kan be om innsyn i saken via eInnsyn 2024/317076 (einnsyn.no)
Regelverk
Dyrehelseforskriften
Kilde: Lovdata.no
Landdyrsporbarhetsforskriften
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om offentlig kontroll på matområdet
§ 2. Organisering, planlegging og gjennomføring av offentlig kontroll og verifisering av virksomheter og enkeltpersoners etterlevelse av regelverket for mat, dyrehelse og dyrevelferd
Kilde: Lovdata.no
Matloven - matl
Kilde: Lovdata.no