Krav til solkrem
Solkrem er regulert som kosmetikk i EU/EØS, og må oppfylle strenge krav for å kunne seljast. Her kan du lese om kva som krevst, både for at du skal forstå kva du kan forvente av produktet, og for å kunne sikre tryggleiken dersom du omset solbeskyttande produkt.
Verknad
I 2006 gav Europakommisjonen ut anbefaling 2006/647/EF om betre solkremprodukt. Viktige krav er blant anna at:
- Produktet skal ha vern mot både UVA- og UVB-stråling.
- UVA-faktoren skal vere minst 1/3 av solfaktorverdien (SPF).
- Produktet skal ha breispektra vern, med ei kritisk bølgjelengd på minst 370 nm
Les heile tilrådinga (2006/647/EF): COMMISSION RECOMMENDATION on the efficacy of sunscreen products and the claims made relating thereto (europa.eu)
Innhald
Solkremar skal ikkje innehalde stoff som er forbodne i kosmetikk, og kan berre innehalde UV-filter som er godkjende i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1223/2009 om kosmetikk, med gjeldande grenseverdiar.
Merking
Solkremar skal merkast i tråd med artikkel 19 og 20 i kosmetikkforordningen, og følgje solkremanbefalinga frå EU, samt påstandsforordninga. Her er nokre eksempel:
Ikkje tillate:
- Uttrykk som gir inntrykk av fullstendig vern, til dømes «sunblock» eller «total vern».
Påkravd:
- Ei åtvaring om at produktet ikkje gir 100 % vern
- Råd om trygg bruk (til dømes at du ikkje bør vere lenge i sola sjølv om du bruker solkrem)
- Forklaring på korleis produktet skal brukast for å gi den beskyttelse som er gitt (mengde, påføringshyppigheit)
Andre krav til merking, mellom anna krav til bruk av påstandar i kosmetikkregelverket, gjeld òg. Du kan lese meir om dette her: Merking av kosmetiske produkter | Mattilsynet.
Dokumentasjon
Produsenten, importøren eller ansvarleg person (RP) må leggje fram fullstendig dokumentasjon som viser at solkremen har det vernenivået som står på emballasjen.
Dette inneber å inkludere alle kravde opplysningar i produktinformasjonsfila (PIF), den tilhøyrande vurderinga av tryggleik, og å leggje ved analyserapportar for SPF, UVAPF og kritisk bølgjelengd. Viss produktet blir marknadsført som vasstett, må du også dokumentere denne eigenskapen.
Alle testar skal utførast etter anerkjende referansemetodar, for eksempel ISO 24444 for SPF og ISO 24443 for UVA-vern.
Desse krava skal sikre at solkremar som blir selde i Noreg og i EU/EØS, gir trygg og dokumentert beskyttelse mot UV-stråling.
Les tilrådinga: COMMISSION RECOMMENDATION on the efficacy of sunscreen products and the claims made relating thereto (europa.eu)
Regelverk
Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter
Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter (FOR-2013-04-08-391)
Kilde: Lovdata.no
Forordning (EU) nr. 655/2013
Forordning (EU) nr. 655/2013
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 655/2013
av 10. juli 2013
om fastsettelse av felles kriterier for begrunnelse av påstander brukt om kosmetiske produkter
-
1. Sluttbrukere, som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 1223/2009, møter en rekke påstander om et kosmetisk produkts funksjon, innhold og virkninger. Ettersom kosmetiske produkter spiller en så stor rolle i sluttbrukeres liv, er det viktig å sikre at påstandene inneholder nyttige, forståelige og pålitelige opplysninger, og at de hjelper dem med å ta begrunnede avgjørelser og velge produkter som best dekker deres behov og oppfyller deres forventninger. -
2. Produktpåstander om kosmetiske produkter skal hovedsakelig informere sluttbrukere om produktenes egenskaper og kjennetegn. Disse påstandene er viktige for å kunne skille mellom produktene. De bidrar også til å stimulere til nyskaping og fremme konkurranse. -
3. Det bør fastsettes felles kriterier på unionsplan for hvordan man begrunner en påstand brukt om kosmetiske produkter. Hovedformålet med å fastsette felles kriterier er å gi sluttbrukere en høy grad av beskyttelse, særlig mot villedende påstander om kosmetiske produkter. En felles tilnærming på unionsplan bør også sikre mer samstemte handlinger hos medlemsstatenes vedkommende myndigheter og forhindre vridning i det indre marked. En slik tilnærming bør også styrke samarbeidet mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning, som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 av 27. oktober 2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (forordningen om forbrukervernsamarbeid).2 -
4. Artikkel 20 i forordning (EF) nr. 1223/2009 får anvendelse på produkter som omfattes av definisjonen av et kosmetisk produkt i artikkel 2 i samme forordning. De felles kriteriene får bare anvendelse når det er blitt fastsatt at det aktuelle produktet faktisk er et kosmetisk produkt. Det er opp til vedkommende nasjonale myndigheter og nasjonale domstoler å beslutte, fra sak til sak, hvilke rammeregler som får anvendelse. -
5. De felles kriteriene bør få anvendelse uten at det berører europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF av 11. mai 2005 om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere i det indre marked og om endring av rådsdirektiv 84/450/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 97/7/EF, 98/27/EF og 2002/65/EF og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 («direktivet om urimelig handelspraksis»),3 europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/114/EF av 12. desember 2006 om villedende og sammenlignende reklame4 og annet gjeldende unionsregelverk. -
6. Man bør ha en fleksibel tilnærming til formidlingen av meddelelsene til sluttbrukerne, for å ta hensyn til sosiale, språklige og kulturelle forskjeller i Unionen, og for å bevare nyskapingen og opprettholde konkurranseevnen i den europeiske industrien. En slik tilnærming er i samsvar med prinsippene formulert av Domstolen, som ved flere anledninger har påpekt at det er nødvendig, når det skal avgjøres om en påstand kan villede forbrukeren, å ta i betraktning sistnevntes forventninger, idet det tas hensyn til den bestemte sammenhengen og omstendighetene som påstanden framsettes i, herunder sosiale, kulturelle og språklige forhold.5 -
7. Samtidig som man skal sikre at de samme prinsippene følges i hele Unionen, bør ikke de felles kriteriene ha som mål å definere og spesifisere hvilken ordlyd som kan benyttes i påstander om kosmetiske produkter. -
8. For å sikre at de felles kriteriene for påstander om kosmetiske produkter får anvendelse fra samme dato som forordning (EF) nr. 1223/2009, bør denne forordning få anvendelse fra 11. juli 2013. -
9. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for kosmetiske produkter –
Artikkel 1
Artikkel 2
Artikkel 3
| For Kommisjonen | |
| José Manuel BARROSO | |
| President |
VEDLEGG
FELLES KRITERIER
-
1. Overholdelse av lovbestemte krav -
1. Påstander som antyder at produktet er blitt tillatt eller godkjent av en vedkommende myndighet i Unionen, er ikke tillatt. -
2. Vurderingen av om en påstand er akseptabel, skal bygge på hvordan en gjennomsnittlig, alminnelig opplyst, normalt oppmerksom og velunderrettet sluttbruker av et kosmetisk produkt oppfatter påstanden, idet det tas hensyn til sosiale, kulturelle og språklige forhold i det aktuelle markedet. -
3. Påstander som gir inntrykk av at et produkt har en særlig fordel, der denne fordelen bare skyldes overholdelse av lovens minstekrav, er ikke tillatt.
-
-
2. Sannferdighet -
1. Dersom det påstås på produktet at det inneholder en bestemt bestanddel, skal bestanddelen bevisst inngå i produktet. -
2. Påstander om bestanddeler som viser til en bestemt bestanddels egenskaper, skal ikke gi inntrykk av at sluttproduktet har de samme egenskapene dersom dette ikke er tilfellet. -
3. Markedsføringsbudskap skal ikke gi inntrykk av at meningsuttrykk er bekreftede påstander, med mindre meningsuttrykket er basert på kontrollerbare bevis.
-
-
3. Bevismateriale -
1. Påstander om kosmetiske produkter, både eksplisitte og implisitte, skal understøttes av relevante og kontrollerbare bevis, uansett hvilken type bevismateriale som brukes for å underbygge dem, herunder ekspertvurderinger når det er hensiktsmessig. -
2. Bevis som brukes til å underbygge påstander, skal ta hensyn til beste nåværende praksis. -
3. Dersom studier brukes som bevis, skal de være relevante for produktet og den påståtte fordelen, benytte godt planlagte og korrekt gjennomførte metoder (gyldige, pålitelige og reproduserbare) og ta etiske hensyn. -
4. Nivået på bevisene eller underbyggelsen skal være i samsvar med typen påstand som fremsettes, særlig for påstander der manglende virkning kan utgjøre et sikkerhetsproblem. -
5. Åpenbare overdrivelser, som ikke blir tatt bokstavelig av en gjennomsnittlig sluttbruker, eller abstrakte uttalelser skal ikke kreve underbyggelse. -
6. En påstand som (eksplisitt eller implisitt) overfører bestanddelers egenskaper til det endelige produktet, skal understøttes av relevante og kontrollerbare bevis, for eksempel ved å påvise forekomsten av en virkningsfull konsentrasjon av bestanddelen. -
7. Vurderingen av om en påstand er akseptabel, skal bygge på de samlede bevisene fra alle tilgjengelige studier, data og opplysninger, avhengig av typen påstand og sluttbrukernes allmenne kunnskaper.
-
-
4. Ærlighet -
1. Beskrivelser av et produkts egenskaper må ikke gå utover tilgjengelige bevis. -
2. Påstander må ikke tillegge det berørte produktet bestemte (dvs. unike) egenskaper dersom liknende produkter har samme egenskaper. -
3. Dersom et produkts virkning er knyttet til særlige bruksvilkår, for eksempel at det må benyttes sammen med andre produkter, skal dette klart angis.
-
-
5. Rettferdighet -
1. Påstander om kosmetiske produkter skal være objektive og må ikke være nedsettende mot konkurrenter eller bestanddeler som brukes på lovlig vis. -
2. Påstander om kosmetiske produkter må ikke skape forveksling med en konkurrents produkt.
-
-
6. Veloverveid beslutningstaking -
1. Påstander må være klare og forståelige for den gjennomsnittlige sluttbruker. -
2. Påstander er en integrert del av produktene og må inneholde opplysninger som gjør at en gjennomsnittlig sluttbruker kan foreta et veloverveid valg. -
3. Markedsføringsbudskap skal ta hensyn til målgruppens (befolkningen i relevante medlemsstater eller segmenter av befolkningen, for eksempel sluttbrukere i ulike aldersgrupper eller av ulike kjønn) evne til å forstå budskapet. Markedsføringsbudskap skal være klare, presise, relevante og forståelige for målgruppen.
-
Kilde: Lovdata.no