Hydrogenperoksid i tannblekemidler
Tannblekemidler som brukes på tennenes overflater tilhører kategorien "oral hygiene produkt" og er regulert av kosmetikkregelverket.
Tannblekemiddel kan inneholde det sterke blekemiddelet hydrogenperoksid (H202) eller lignende forbindelser som kan frigi hydrogenperoksid (for eksempel karbamid).
Regelverket gir grenseverdier for tannblekeproduktenes innhold av hydrogenperoksid, eller mengde frigitt ved bruk. Grenseverdiene brukes for å skille mellom konsentrasjoner som er lovlig i produkter i fritt salg, og konsentrasjoner tannlege kan anvende på klinikk.
Tannblekeprodukter med opptil 0,1 % hydrogenperoksid
Disse kan fritt selges som kosmetiske produkter.
Tannblekeprodukter med over 0,1 % og maks 6 % hydrogenperoksid
Disse må kun selges til tannleger og anvendes i forbindelse med tannbleking. Tannbleking skal utføres av en tannlege eller foregå under en tannleges direkte oppsyn. Pasienten kan ta resten av produktet med hjem til videre behandling.
Tannblekeprodukter med over 6 % hydrogenperoksid
Det er ikke tillatt å markedsføre tannblekeprodukter med mer enn 6 % hydrogenperoksid. Dette inkluderer alle produkter som inneholder eller frigir hydrogenperoksid, som blant annet karbamidperoksid, zinkperoksid, natriumperborat og perboratsyre.
Grunnen til denne maksgrensen på 6 % H202 er at tannbleking kan ha alvorlige bivirkninger, og det er viktig at en tannlege undersøker tenner og emaljen før en eventuell behandling starter.
Kosmetikkregelverket regulerer kun produkter som brukes på tennenes overflater. Misfarging av tenner kan deles inn i to kategorier:
- intern misfarging, som er misfarging av tennenes struktur med mer
- ekstern misfarging, som er misfarging etter ulike typer mat/drikke, tobakk med mer
Hver av kategoriene har ulik etiologi og evne til å respondere på tannblekebehandling. Tannbleking anses å være en behandling av estetisk/kosmetisk karakter. Behandlingen fjerner ikke initierende årsak og/eller patologi, men kamuflerer den. Tannblekeprodukter er derfor ikke legemidler og heller ikke omfattet av reglene om medisintekniske produkter. Som følge av dette er det ulovlig å markedsføre tannblekemidler (med CE-merke) som medisinsk utstyr.
Tannblekemidler til intern bleking i tannen, for eksempel utført av tannlege etter rotfylling, vil derfor ikke falle inn under definisjonen av kosmetikk.