Barn, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat
Barn, kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB.
Krabbens "lever"
Når du spiser krabbe, må du først fjerne magesekken, paven. Det sitter hvitt kjøtt i klørne og innenfor skallet i det som omtales som stø, bur eller hus.
Inne i skallet på krabben er krabbens hepatopancreas. Dette brune organet tilsvarer leveren i høyerestående dyr. På samme måte som i lever, finner vi høyere innhold av fremmedstoffer i hepatopancreas hos krabben enn i muskel.
I Norge er det vanlig å spise brunmaten i krabbe i tillegg til klokjøtt og rogn. Brunmaten består av en blanding av hepatopancreas og kjøtt fra innsiden av skallet.
Brunmat kan ha mye fremmedstoff
Hepatopancreas i krabbe kan ha høye nivåer av dioksiner, dioksinlignende PCB og også kadmium. I områder som er forurenset med dioksiner og dl PCB (for eksempel i Grenlandsfjordene) kan innholdet i hepatopancreas og dermed i brunmaten i krabbe bli svært høyt. Det er ikke fastsatt noen øvre grenseverdi for brunmat i krabbe. De grenseverdier som er satt gjelder bare for klokjøtt.
Mattilsynet advarer likevel barn og kvinner i fruktbar alder, herunder gravide og ammende om ikke å spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB. Advarselen omfatter ikke hvit krabbemat (i klør, ben og krabbehus) som har svært lavt fettinnhold og derfor inneholder lite dioksiner og PCB.
Hvor mye krabbe kan du spise?
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har laget en uttalelse om inntak hos voksne av dioksiner og dioksinlignende PCB fra krabbe. Du kan lese mer om den her: Hvor mye krabbe kan du spise uten helserisiko?