Mikroplast fra matemballasje og kjøkkenredskaper
Mikroplast finnes i miljøet rundt oss, og er påvist i både mat og drikke. Det er vanskelig å unngå mikroplast helt, men du kan gjøre enkle grep hjemme på kjøkkenet.
Det kan være flere kilder til mikroplast i mat og drikke, og det er derfor vanskelig å unngå det helt. Ønsker du å unngå at matlaging og oppbevaring kan være en kilde til mikroplast, så kan du oppbevare mat i glassbeholdere og bruke røreredskaper av for eksempel tre, stål eller silikon. Unngå å bruke beholdere og utstyr av plast som har synlige skader og følg bruksinstruksen for utstyret.
Mikroplast er små plastfragmenter som er mindre enn 5 millimeter. Mikroplast blir produsert for bruk i kosmetikk, renholdsartikler og mange andre produkter. Mikroplast kan også dannes ved slitasje og nedbryting av større plastbiter. De minste plastfragmentene, under 100 nanometer, blir kallet nanoplast. Nanoplast finnes det mindre kunnskap om enn mikroplast.
Mikroplast er funnet i alle havområder, og i Norge er det påvist i både ferskvann, jord og avløpsslam. Det er også funnet mikroplast i mange mat- og drikkevarer, for eksempel kjøtt, grønnsaker, øl og bordsalt.
Det er manglende kunnskap om helseeffektene av mikroplast, noe som gjør det vanskelig å sette grenser for trygge nivåer. Noen studier tyder på at mikro- og nanoplast kan komme inn i cellene til mennesker og dyr, men forskningen på temaet er ikke god nok til å dra konkusjoner rundt negative helseeffekter.
Mikroplast fra matemballasje
Regelverket for matemballasje er strengt, og Norge og EU følger samme regelverket. Et viktig og overordnet krav er at matemballasje ikke skal avgi stoffer til mat og drikke i mengder som kan utgjøre en fare for menneskers helse. Plast er et av de materialene som er mest detaljregulert, og plaststoffene (utgangsstoffene) og tilsetningsstoffene som er lov å bruke er risikovurdert av EUs mattrygghetsorgan, EFSA.
Det er fastsatt restriksjoner for de stoffene som er tillatt å bruke i plast, blant annet migrasjonsgrenser – altså hvor mye av et plaststoff som kan avgis/migrere til maten. Det er også satt en overordnet grense for hvor mye som totalt kan avgis fra plasten til maten. Denne grensen omfatter mikro- og nanoplast.
EFSA gikk i 2025 gjennom studier om mikro- og nanoplast fra matkontaktmaterialer (EFSA litteraturstudie om mikro- og nanoplast (efsa.onlinelibrary.wiley.com)), og fant at det kan frigjøres mikro- og nanoplast ved normal bruk av matkontaktmaterialer, men i mindre omfang enn enkelte tidligere studier antydet. EFSA konkluderte med at det i dag ikke er tilstrekkelig grunnlag for å kunne estimere eksponering av mikroplast fra matkontaktmaterialer. EFSA har blitt bedt om å komme med en ny risikovurdering av mikroplast som er forventet å bli publisert i slutten av 2027.
Her finner du mer informasjon:
Mikroplast (miljodirektoratet.no)
EFSA publishes report on micro- and nanoplastics from FCMs (foodpackagingforum.org)
Microplastics: European Parliament requests scientific advice from EFSA (efsa.europa.eu)
Mikroplast – forekomst og følger for trygg mat og miljø i Norge (vkm.no)