Veileder til regelverk om mikrobiologiske kriterier
Denne veilederen beskriver de viktigste kravene dere som produserer, distribuerer, importerer og omsetter næringsmidler må følge for å unngå at maten inneholder mikroorganismer i helseskadelige mengder.
Reglene finnes i forskrift om næringsmiddelhygiene, som gjennomfører forordning (EF) 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier. Du finner forordningen som et vedlegg til forskriften.
Veilederen må leses sammen med forskriften, siden det alltid er forskriften som angir hva som er rettslig bindende.
Næringsmidler skal ikke inneholde bakterier, virus, sopp eller prioner, eller giftstoffer fra disse, i helseskadelige mengder.
Kravene i forordningen gjelder alle næringsmiddelvirksomheter som produserer, bearbeider og distribuerer næringsmidler som er omfattet av vedlegg I, inkludert detaljhandel.
Du som importerer eller samhandler varer til Norge, har også et ansvar for at produktene oppfyller kriteriene.
1.1 To typer mikrobiologiske kriterier
Mikrobiologiske kriterier kan deles i to typer: kriterier for næringsmiddeltrygghet og hygienekriterier for prosessen.
Kriterier for næringsmiddeltrygghet
definerer når et produkt eller parti næringsmidler kan aksepteres
gjelder når produktet er på markedet
gjelder handel mellom EØS-land og importerte produkter fra tredjeland
Du kan ikke selge eller gi bort produktet dersom kravene ikke innfris. Produktet er da ikke trygt.
Tiltak: tilbaketrekking/tilbakekalling
Hygienekriterier for prosessen
angir når produksjonsprosessen fungerer tilfredsstillende
gjelder ikke for produkter som er på markedet
er en hjelp til virksomheten for å sikre at produksjonsprosessen funger
Tiltak: Forbedring av produksjonshygiene og valg av råvarer
1.2 Prøver og prøvetaking
Som virksomhet skal dere primært bruke metodene som beskrives i de mikrobiologiske kriteriene til å validere og verifisere at fremgangsmåtene deres fungerer som forutsatt.
Fremgangsmåtene skal være bygget på HACCP-prinsippene og god hygienepraksis (artikkel 4 nr. 1).
Antall prøver, prøveenheter og frekvens
Dere må vurdere antall prøver ut fra formålet med prøvetakingen, og hva som utgjør en faglig forsvarlig kontroll. Prøvetakingen skal være risikobasert og tilpasset størrelsen til virksomheten, produkttyper og produksjonsforhold.
Hver prøve består av et bestemt antall prøveenheter, som angis i vedlegget som n=.
Dere kan redusere antall prøveenheter per prøveomgang hvis dere har historisk dokumentasjon som viser at HACCP-baserte rutiner og hygienepraksis fungerer effektivt (artikkel 5 nr. 3).
Historisk dokumentasjon er blant annet
tidligere prøveresultater som viser gode resultater
dokumentert god hygiene og produksjonspraksis, som renhold og kontroll med flyt mellom rene og urene soner
Vilkår for å bruke historisk dokumentasjon:
Prøvene må være tatt i henhold til kriteriene i vedlegg I.
Prøvene må være gjennomført over tid og vise tilfredsstillende resultater.
Det må ikke ha vært endringer i produkt eller prosess. Ved endringer må antall prøveenheter og frekvens økes midlertidig for å validere den nye prosessen.
Vitenskapelig litteratur kan støtte vurderingen, men kan ikke erstatte virksomhetens egen historikk.
Lavrisikoprodukter i små mengder kan gi raskere grunnlag for reduksjon av prøveenheter enn høyrisikoprodukter i store mengder. Dere må kunne begrunne eventuelle endringer.
Frekvensen for prøvetaking bestemmer dere normalt selv, og den skal være basert på en risikovurdering. Unntak gjelder for produksjon av kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, maskinutbeinet kjøtt (MUK), ferskt kjøtt og spirer. Her er det fastsatt minstekrav til frekvens i vedlegg I, kapittel 3.2 og 3.3.
Alternative fremgangsmåter
Dere skal som nevnt primært bruke metodene som er beskrevet i de mikrobiologiske kriteriene. Dere kan benytte alternative framgangsmåter for prøvetaking og prøving når dere kan godtgjøre at disse gir minst like gode resultater som referansemetodene (artikkel 5, nr. 5).
Eksempler på alternative fremgangsmåter:
prøving mot alternative mikroorganismer
alternative prøvetakingssteder
alternative analysemetoder
Viktig: Alternative mikroorganismer og tilhørende mikrobiologiske grenseverdier, samt prøving av ikke-mikrobiologiske analytter, kan kun benyttes for hygienekriterier for prosessen.
Alternative analysemetoder skal være validerte i henhold til referansemetoden og for den aktuelle næringsmiddelkategorien.
Samleprøver
Dere kan benytte samleprøver når Mattilsynet har tillatt det. Dette gjelder kun ved kvalitative analyser.
Forutsetninger for bruk av samleprøver:
Metoden må være validert i henhold til referansemetoden (artikkel 5 nr. 5, tredje ledd).
Det må foreligge studier som viser at samleprøver gir likeverdige resultater som enkeltprøver (artikkel 5 nr. 5, første ledd).
ISO/FDIS 6887-1:2016, vedlegg D gir veiledning for dokumentasjon av kvalitativ analyse og anbefaler minst 5, helst 8–10 sammenlignende prøver per matvare.
Studien må være utført på relevante matvarer eller tilsvarende produkter, være omfattende og med tilstrekkelig antall prøver.
Studien må også ha vurdert faktorer som
fortynningseffekt ved sammenslåing
fordeling av agens (homogen/heterogen)
hemmestoffer og konkurrerende bakterier
realistisk stress og naturlig kontaminering
batchvariasjon (minst 3 uavhengige batcher)
2. Listeria monocytogenes i spiseferdige næringsmidler
2.1 Hvem gjelder kravene for?
Kriteriene for Listeria monocytogenes gjelder for alle virksomheter som produserer, selger og transporterer spiseferdige næringsmidler.
Kravene står i forordning (EF) 2073/2005, vedlegg I, kapittel 1. Kriterier for næringsmiddeltrygghet.
Kriteriene gjelder i utgangspunktet også for detaljister, men Mattilsynet vil normalt ikke kreve regelmessig prøvetaking hos alle detaljister. Det er aktivitetene i virksomheten som avgjør behovet for prøvetaking
Et eksempel der regelmessig prøvetaking ikke vil være nødvendig, er et serveringssted som kun tilbereder mat som spises umiddelbart etter tilberedning. Her vil det normalt være tilstrekkelig å ha sikret gjennom gode driftsrutiner, krav til råvarene og et velfungerende styringssystem for mattrygghet.
2.2 Hva er spiseferdige næringsmidler?
Spiseferdige næringsmidler er produkter som produsenten har ment skal spises uten at koking eller annen tilbereding er nødvendig for å fjerne eller redusere uønskede bakterier til et akseptabelt nivå.
Typiske eksempler på spiseferdige næringsmidler er karbonader, kjøttpålegg, pølser, salatkjøtt fra kylling, røkt/gravet/raket fisk, fiskepudding, fiskekaker, ost, melon og grønnsaker som for eksempel salat.
Som virksomhet skal dere alltid ha vurdert om produktet er spiseferdig eller ikke, før det selges. Dersom produktet ikke er «spiseferdig», må dere kommunisere tydelig til forbrukeren at produktet må kokes eller stekes eller tilberedes på annen måte for å være trygt å spise. Dere må vurdere om det er nødvendig med en bruksanvisning, se matinformasjonsforordningen artikkel, 9 nr. 1 bokstav j og artikkel 27.
2.3 Næringsmiddelkategorier
Spiseferdige næringsmidler er delt inn i tre kategorier.
Kategoriene står i forordningens vedlegg I, kapittel 1.
Næringsmiddelkategorier:
Kategori 1.1: produkter beregnet på spedbarn og til spesielle medisinske formålKategori 1.2: produkter der Listeria monocytogenes kan vokseKategori 1.3: produkter der Listeria monocytogenes ikke kan vokse
Kategori 1.3 omfatter produkter med
pH-verdi på ≤ 4,4 eller vannaktivitet (aw) ≤ 0,92
pH-verdi på ≤ 5,0 og vannaktivitet (aw) ≤ 0,94
holdbarhetstid under fem dager
Fryste produkter faller automatisk inn under kategori 1.3 så lenge produktet ikke skal omsettes tint med en holdbarhetstid på mer enn 5 dager. Andre produkter kan også høre til denne kategorien, hvis det er vitenskapelig begrunnet.
Plasser produktet i riktig kategori
Dere skal plassere produktet i riktig næringsmiddelkategori basert på kunnskapen dere som virksomhet har. For å gjøre dette må dere ha kunnskap om
produktenes sammensetning
produksjonsprosessen
fysiske og kjemiske egenskaper som påvirker bakterievekst
Dokumentasjon på disse vurderingene skal fremgå av styringssystemet deres.
EU har utarbeidet en retningslinje som kan være til hjelp:
For Listeria monocytogenes er det fastsatt ulike grenseverdier basert på hvilken næringsmiddelkategori produktet tilhører.
Næringsmiddelkategori
Grenseverdi
Ledd der kriteriet anvendes
1.1 Spedbarn/medisinske formål
Ikke påvist i 25 g
Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.2 Listeria kan vokse
100 kde/g Gjelder når virksomheten kan dokumentere veksten
Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
1.2 Listeria kan vokse
Ikke påvist i 25 g Gjelder når virksomheten ikke kan dokumentere veksten
Mens næringsmiddelet fortsatt er under umiddelbar kontroll hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som har framstilt det (Fra 01.07.26 endres dette til: Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper)
1.3 Listeria kan ikke vokse
100 kde/g
Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
I kategori 1.2, som gjelder for næringsmidler der Listeria monocytogenes kan vokse, er det fastsatt to ulike grenseverdier:
100 kde/g gjelder dersom virksomheten kan dokumentere at produktet ikke vil overskride grenseverdien på 100 kde/g ved holdbarhetstidens utløp (fotnote 5 i vedlegg I, kapittel 1). Dere kan underveis i prosessen fastsette foreløpige grenseverdier som er tilstrekkelig lave til å kunne garantere at grenseverdien på 100 kde/g ikke vil være overskredet når holdbarhetstiden utløper.
Ikke påvist i 25 g gjelder dersom dere ikke kan dokumentere at produktet ikke vil overskride grenseverdien på 100 kde/g ved holdbarhetstidens utløp (fotnote 7 i vedlegg I, kapittel 1). Denne grenseverdien gjelder mens produktet er i virksomhetens besittelse. Dersom det tas en prøve av et produkt på markedet, skal grenseverdien ikke overstige 100 kde/g i løpet av holdbarhetstiden.
Fra 01.07.26 vil "ikke påvist i 25 gram" gjelde i hele holdbarhetstiden. Det vil si at dersom det påvises Listeria monocytogenes i et slik produkt, må virksomheten tilbakekalle partiet uansett mengden av Listeria som blir påvist.
2.5 Krav til undersøkelser om holdbarhetstid
Når dere produserer spiseferdige næringsmidler hvor Listeria monocytogenes kan vokse (næringsmiddelkategori 1.2), må dere undersøke om kriteriene er oppfylt gjennom hele holdbarhetstiden.
Dere kan benytte grenseverdien på 100 kde/g når dere kan dokumentere at produktet ikke vil overskride denne grenseverdien i holdbarhetstiden. Hvis dere ikke kan dokumentere dette, skal dere overholde grenseverdien "Ikke påvist i 25 g" mens næringsmiddelet under deres kontroll. Fra 01.07.26 endres dette til "Produkter som omsettes innen holdbarhetstidens utløp."
For å avgjøre om Listeria monocytogenes kan vokse i produktet, må dere vurdere egenskapene til produktet.
Hvis dere kan dokumentere at Listeria monocytogenes ikke kan vokse i produktet, og det dermed faller inn under kategori 1.3, trenger dere ikke gjøre nærmere undersøkelser.
Dette må dere undersøke
For å vise at kravene er oppfylt i hele holdbarhetstiden må dere undersøke
produktets fysisk-kjemiske egenskaper
opplysninger fra vitenskapelig litteratur og forskningsdata
Hvis det er nødvendig, må dere gjøre tilleggsundersøkelser. Disse kan omfatte
prediktive, matematiske modeller
holdbarhetsstudier (lagringsstudier og belastningsstudier)
Spesifikasjoner av produktets fysisk-kjemiske egenskaper
Parametere som har betydning for vekst av Listeria monocytogenes er for eksempel
pH
vannaktivitet
saltkonsentrasjon
tilsetning av konserveringsmidler eller hemmende mikroflora
innhold av organiske syrer
pakkesystem
temperatur og tid ved lagring
Parameterne må ses i sammenheng med produksjonsprosessen, forhold under lagring og distribusjon, mulighetene for kontaminering og forventet holdbarhet.
Som produsent av spiseferdige næringsmidler må dere ha gjort alle disse vurderingene for å avgjøre hvilken kategori produktet faller inn under.
Vitenskapelig litteratur
Vitenskapelig litteratur og forskningsdata om Listeria monocytogenes vekst- og overlevelsesegenskaper kan brukes som grunnlag for vurderingen.
Prediktive, matematiske modeller
Bruk av prediktiv mikrobiologi (modelleringsprogram for patogene mikroorganismer) kan gi grunnlag for vurderingen av om Listeria monocytogenes kan vokse i holdbarhetstiden.
Det finnes ulike modeller som viser hvordan Listeria monocytogenes kan vokse i produkter. Det kreves imidlertid kunnskap for å vurdere om disse kan brukes på det aktuelle produktet. Slik kunnskap kan dere for eksempel skaffe dere ved å bruke et laboratorium som har fått opplæring av Veterinærinstituttet eller av et annet Nasjonalt referanselaboratorium for Listeria monocytogenes i EU.
Holdbarhetsstudier
Holdbarhetsstudier kan brukes for å undersøke om Listeria monocytogenes kan vokse og overstige 100 kde/g innenfor holdbarhetstiden (artikkel 3 nr. 2).
Holdbarhetsstudier omfatter både lagringsstudier (durability studies), som viser hvordan Listeria monocytogenes vokser i produkter som er naturlig kontaminert, og belastningsstudier (challenge tests) som utføres ved å pode inn Listeria monocytogenes i produkteneVedlegg II i forordningen stiller krav til hvordan slike studier skal gjennomføres. Når Mattilsynet vurderer om disse kravene er overholdt, ser vi blant annet på om holdbarhetsstudiene er utført under rimelig forutsigbare forhold ved distribusjon, lagring og bruk. Spesielt ser vi på valgt temperatur i modellen (spesielt hos forbruker), og valg av konserveringsmidler. Dere skal ha dokumentasjon for alle spiseferdige produkter, men trenger ikke å gjennomføre en slik studie på alle produktkategoriene deres hvis disse produktene er sammenlignbare på parametere som ingredienser, overflatestruktur, pH, temperatur, vannaktivitet, konserveringsmiddel, fordeling av konserveringsmidler, produksjonsmetode og pakkemetode. Dokumentasjon skal alltid foreligge før produktene sendes ut på markedet, og bør oppdateres ved endringer
i resepten, produktenes fysiske/kjemiske egenskaper
av holdbarhetsperioden
i produksjons- og/eller pakkemetoder som vesentlig endrer risikoen for forekomst eller oppformering av Listeria monocytogenes
i råvarekvaliteten/spesifikasjonen
i lagringstemperatur
Virksomheter kan samarbeide om å utføre slike holdbarhetsstudier, men dette forutsetter at produktene er sammenlignbare på parameterne som er nevnt over.
Det er laget to EU-veiledere for holdbarhetsstudier for Listeria:
Når dere har vurdert at prøvetaking for Listeria monocytogenes er nødvendig for å validere og verifisere effekten av styringstiltakene, må dere sette opp en prøvetakingsplan.
Ved vurdering av prøvetakingsplanen skal dere ta hensyn til formålet med planen. Planen er et av mange tiltak dere som virksomhet gjennomfører for å validere og verifisere styringstiltakene.
Det er avgjørende for resultatene at prøvetaking utføres korrekt, og etter de standarder som er satt. Prøvene skal analyseres så raskt som mulig etter prøveuttaket. Det er ikke i tråd med regelverket å fryse inn prøvene til etter holdbarhetsdatoen er utløpt.
Det skal tas prøver av både sluttprodukt og av foredlingsområde og utstyr, se artikkel 5 nr. 1 og nr. 2 i forordningen.
2.7 Prøver av sluttprodukt
Prøvene skal tas av det spiseferdige produktet. Prøvetakingsplanen skal vise når prøvene tas – enten når produksjonen er avsluttet, ved holdbarhetstidens utløp eller på annet relevant tidspunkt.
Produkter som er varmebehandlet eller behandlet på annen måte slik at Listeria monocytogenes fjernes, og hvor rekontaminering ikke er mulig (for eksempel varmebehandlet i endelig emballasje), trenger normalt ikke regelmessig testing. Dette gjelder også friske, ikke skårne grønnsaker og frukt, brød, kjeks, flaskevann, leskedrikker, alkoholholdige drikker, sukker, honning, sjokoladeprodukter og levende muslinger (se fotnote 4 i vedlegg I kapittel 1).
Alternative fremgangsmåter
Dere kan benytte alternative fremgangsmåter for prøvetaking hvis dere kan godtgjøre at disse gir minst like gode resultater som referansemetodene.
For eksempel kan prøvetaking av lake fra en butt med hel rakfisk aksepteres som alternativ til prøvetaking av det spiseferdige næringsmiddelet. Dere må kunne dokumentere at prøver av lake gir likeverdige garantier som prøve av rakfisken. Analysemetoden må også være validert i forhold til referansemetoden.
Antall prøveenheter
Kategori 1.1: 10 prøveenheter (n=10)
Kategori 1.2 og 1.3: 5 prøveenheter (n=5)
Ingen av disse enhetene må overskride den fastsatte grenseverdien.
Antall prøveenheter kan reduseres dersom dere kan fremlegge historisk dokumentasjon som viser at den benytter effektive HACCP-baserte fremgangsmåter.
Samleprøver, det vil si å samle prøveenhetene og analysere de under ett, er ikke tillatt, med mindre dere kan godtgjøre overfor Mattilsynet at den alternative fremgangsmåten gir minst likeverdige garantier. Dere må legge frem studier som viser at analyse av samleprøver gir like gode resultater som analyse av enkeltprøver, og Mattilsynet må ha vurdert grunnlaget og funnet det tilstrekkelig, før dere kan benytte samleprøver. Bruk av samleprøver er kun aktuelt ved kvalitative analyser.
Dere skal ta alle prøvene fra samme parti, definert som produkter laget under like forhold, på samme sted og i samme tidsperiode.
Som virksomhet bestemmer dere selv prøvetakingsfrekvensen, men frekvensen må være høy nok til å kunne bekrefte at mattrygghetssystemet fungerer hensiktsmessig og effektivt (artikkel 4 nr. 2).
Når dere bestemmer frekvens, skal dere blant annet ta hensyn til
risikoen for tilførsel, overlevelse og vekst av Listeria monocytogenes i produktet
produksjonsprosessens sårbarhet
produksjonens omfang
utforming av produksjonsutstyret (lett/vanskelig å rengjøre)
tidligere resultater knyttet til Listeria monocytogenes
Listeria monocytogenes kan finnes i produksjonsmiljøet og forurense matvarer. Det er ofte lettere å oppdage bakterien i miljøet enn i produktet.
Miljøprøver skal derfor inngå i prøvetakingsplanen. Prøvesteder velges ut fra prosessflyt og historiske data. Prøver tas der risikoen for forurensning er størst – både direkte og indirekte.
Antall prøver avhenger av produkttype, virksomhetens størrelse og tidligere funn. Prøvetakingen skal være risikobasert, med fokus på områder med høy sannsynlighet for funn og stor konsekvens.
Referansemetode for uttak av miljøprøver er ISO 18593.
Samleprøver kan brukes ved miljøprøver, men må vurderes nøye. Samleprøver fra ulike punkter med samme klut eller svaber kan spre smitte og gir lite informasjon om smittekilden. Derfor bør dere unngå slike samleprøver.
2.9 Analysemetoder
Analysemetodene oppført i vedlegg I i forordningen skal benyttes som referansemetoder.
Dette innebærer at analysene skal skje ved bruk av EN ISO 11290-1 (kvalitativ metode) og EN ISO 1190-2 (kvantitativ metode). Dere må kunne dokumentere hvilken analysemetode som er brukt.
Det er ikke krav i forordningen til at laboratoriene som utfører analysene for næringen er akkrediterte eller at laboratoriet er akkreditert for analysen.
Alternative analysemetoder
Alternative analysemetoder er tillatt å bruke når de er validert i forhold til referansemetoden eller sertifisert, og gir minst likeverdige garantier. NMKL 136 er vurdert som en metode som gir minst likeverdige garantier.
Dersom dere anvender alternative metoder, skal dere kunne dokumentere for Mattilsynet at metoden er validert. Aktuell dokumentasjon her er valideringssertifikat utstedt av
European validation and sertification organisation: MicroVal (nen.nl)
Eksempel på alternative analysemetoder
Noen virksomheter velger å benytte en to-trinns tilnærming ved analyse av produkter hvor kvantifisering er fastsatt som referansemetode (grenseverdi 100 kde/g).
Prøvene analyseres først ved bruk av kvalitativ metode (EN ISO 11290-1). Dersom det påvises Listeria monocytogenes i noen av prøvene, analyseres disse videre ved bruk av kvantitativ metode (EN ISO 1190-2) for å finne mengden Listeria monocytogenes i den positive prøven.
Ut fra et trygghetsperspektiv er det ikke noe i veien for at virksomheter kan bruke denne fremgangsmåten, da den kvalitative metoden er mer sensitiv enn den kvantitative metoden.
2.10 Oppfølging ved funn av Listeria monocytogenes
Dere skal alltid følge opp utilfredsstillende resultater med korrigerende tiltak og tiltak for å finne årsaken til resultatet.
I tillegg har dere en plikt til å varsle Mattilsynet både ved funn av Listeria monocytogenes i deres produkter, og når det foreligger forhold som gir virksomheten en rimelig grunn til å mistenke at næringsmidlene er forurenset med Listeria monocytogenes og at folk kan bli syke av det.
Hva er utilfredsstillende resultat?
Funn over grenseverdiene er utilfredsstillende resultat, se forskriftens vedlegg I, kapittel 1. Tolking av analyseresultatene.
Næringsmiddel-kategori
Grenseverdi
Ledd der kriteriet anvendes
Utilfredsstillende resultat
1.1 Spedbarn/medisinske formål
Ikke påvist i 25 g
Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
Dersom Listeria påvises i én eller flere prøveenheter
1.2 Listeria kan vokse
100 kde/g Gjelder når virksomheten kan dokumentere veksten
Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
Dersom noen av de målte verdiene er over 100 kde/g
1.2 Listeria kan vokse
Ikke påvist i 25 g Gjelder når virksomheten ikke kan dokumentere veksten
Mens næringsmiddelet fortsatt er under umiddelbar kontroll hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som har framstilt det. (Fra 01.07.26 endres dette til: Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper)
Dersom Listeria påvises i én eller flere prøveenheter
Se mer informasjon nedenfor.
1.3 Listeria kan ikke vokse
100 kde/g
Produkter som omsettes innen holdbarhetstiden utløper
Dersom noen av de målte verdiene er over 100 kde/g
Mer informasjon om utilfredsstillende resultat for kategori 1.2 og grenseverdi ikke påvist i 25 g
I disse tilfellene vil dere vanligvis ikke kunne dokumentere hvordan Listeria monocytogenes vokser i produktet. Dersom det tas prøver av slike produkter etter at de har kommet på markedet, vil funn også under 100 kde/g kunne anses som utilfredsstillende resultat. I slike tilfeller må det gjøres en risikovurdering av om Listeria monocytogenes vil kunne overstige 100 kde/g innenfor holdbarhetstiden basert på kunnskap om aktuell virksomhet, produkttype og når i holdbarhetstiden prøven er analysert.
Fra 01.07.26 vil grenseverdien «ikke påvist i 25 gram» gjelde i hele holdbarhetstiden. Det vil si at dersom det påvises Listeria monocytogenes i et slik produkt, må virksomheten tilbakekalle partiet uansett mengden av Listeria som blir påvist.
Tiltak ved utilfredsstillende resultat
Dere skal alltid iverksette tiltak ved funn. Siden Listeria monocytogenes er et næringsmiddeltrygghetskriterium, skal utilfredsstillende resultat føre til at produktet skal trekkes tilbake og eventuelt kalles tilbake fra forbrukeren.
Varsle Mattilsynet
Dere har en plikt til å varsle Mattilsynet umiddelbart dersom det foreligger forhold som gir «grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler» (matloven § 6 og matlovforskriften § 1, jf matlovforordningen artikkel 19.)
Varslingsplikten inntrer ikke bare når dere har positive funn i produkter, men også når det foreligger forhold som gir virksomheten en rimelig grunn til å mistenke at næringsmidlene er forurenset med Listeria monocytogenesog at folk kan bli syke av det. Dere skal dermed varsle Mattilsynet selv om dere ennå ikke vet om det er Listeria i produktet eller om det er i slike mengder at folk kan bli syke av det, men når dere ut fra forholdene har mistanke om at det kan være slik.
I virksomheten sitt styringssystem for mattrygghet skal dere beskrive når varslingsplikten inntrer, og hvilke tiltak som da skal settes i gang.
Påvisning i produkter
Dere skal alltid varsle Mattilsynet ved funn over grenseverdien i produkt.
Dersom funn av Listeria monocytogenes i produktene er under 100 kde/g, må dere alltid vurdere om denne grenseverdien kan overstiges før holdbarhetstiden er omme. Hvis ja, eller dere er i tvil, skal Mattilsynet varsles.
Påvisning i miljøprøver
Dere har i utgangspunktet ikke en plikt til å varsle Mattilsynet om dette. Unntaket er der produktene kan ha blitt forurenset med Listeria monocytogenes. Virksomheten må foreta en konkret vurdering av dette.
Er bakterien funnet på steder som enten er i kontakt med produktet, eller hvor det kan dryppes ned på produktet, vil det oftere inntre en varslingsplikt enn ved andre funn.
2.11 Analyse av utviklingstrekk
Dere skal regelmessig analysere utviklingen i prøveresultatene. Hvis resultatene viser systematiske feil eller en negativ utvikling knyttet til Listeria monocytogenes, skal dere iverksette tiltak for å snu utviklingen.
Dette gjelder også dersom andre målinger, for eksempel overvåkning av pH, vannaktivitet, kimtall på renholdsprøver med mer, viser systematiske feil.