Hva gjør du dersom drikkevannet har blitt helsefarlig?
Anbefalinger til hva som kan eller bør gjøres dersom vannet er helsefarlig, for eksempel ved påvist E. coli og/eller intestinale enterokokker, eller ved svært høyt kimtall og/eller høyt innhold av koliforme bakterier.
Påvisning av E. coli og/eller intestinale enterokokker betyr at det er tarmbakterier i vannet. Dette kan utgjøre en helsefare og strakstiltak skal iverksettes umiddelbart.
Koliforme bakterier finnes blant annet i jordsmonnet. Ved funn av koliforme bakterier skal dere forsøke å finne årsaken og iverksette nødvendige tiltak.
Et høyt kimtall er ikke nødvendigvis en helsefare i seg selv, men kan indikere: dårlig desinfeksjon av vannet, tilsig av overflatevann, mye organisk materiale i vannledningene eller dårlig sikring av brønnen.
1. Iverksett strakstiltak
Vanlige strakstiltak:
- Kokepåbud til kjøkkenet. Et kokepåbud innebærer at vannet må fosskoke i noen sekunder før det kan brukes i matlaging og drikkes.
- Se Folkehelseinstituttets råd til privathusholdninger: Hva bør du gjøre hvis du får beskjed om å koke drikkevannet? (fhi.no)
- Kokevarsel (norskvann.no)
- Eventuelt stans i kjøkkendriften, bruk av flaskevann eller få tilkjørt drikkevann.
2. Varsle relevante parter og ta ut oppfølgende vannprøver
Vannverkseier har varslingsplikt til:
- Kjøkkenet/gjester/brukere (kokevarsel og informasjon). I tillegg bør det være oppslag på toalett (gjester/besøkende kan fylle drikkeflasker eller drikke vann fra håndvasken)
- Mattilsynet. Mattilsynet har ansvar for å varsle kommuneoverlege/smittevern.
Varslingen skal skje samme dag som vannverkseieren får mistanke om at drikkevannet er forurenset, eller når de får beskjed om det. Kontakt laboratoriet og ta ut nye vannprøver så raskt som mulig.
3. Undersøk drikkevannskilden og mulig årsak til forurensning
Eksempler på forhold som må vurderes:
Vannkilden
- utilstrekkelig sikring av vannkilde slik at overflatevann kan ha nådd brønnen (for eksempel manglende inngjerding, utett brønntopp eller -lokk)
- nærliggende avløp, septiktank eller dyrehold
- skader på brønnkonstruksjon eller kum
- graving, sprenging eller annen anleggsaktivitet
- skogsdrift
Vannprøven
- feil ved uttak av vannprøven, fordi instruksen fra laboratoriet ikke følges
- tiden mellom prøveuttaket og innlevering til laboratoriet er for lang
- feil lagringstemperatur av vannprøven (som kan gi dårligere resultat)
4. Sett inn korrigerende tiltak
Vannverkseier skal rette avviket eller feilen så raskt som mulig, avhengig av hva som er funnet. Eksempler på aktuelle tiltak:
- forbedret kildesikring (tetting, drenering og inngjerding)
- reparasjon eller oppgradering av brønn/kum
- etablering eller forbedring av vannbehandling
- etablering av rutine for regelmessig vedlikehold
- rengjøring og desinfeksjon av brønn og rør
Målet er å sikre tilstrekkelige hygieniske barrierer for å sørge for at vannet er helsemessig trygt.
5. Oppfølgende prøvetaking
Før vannet kan friskmeldes:
- ta nye vannprøver for å verifisere effekten
- E. coli og intestinale enterokokker må være < 1/100 ml
- koliforme bakterier – bør reduseres kraftig og helst være < 1/100 ml
- kimtall – bør ha nedgang og helst være under 100 kim/ml
En vannprøve med tilfredsstillende resultater på alle parametere kan være nok til å friskmelde vannet. Dette gjelder spesielt hvis du har funnet en konkret årsak til den dårlige vannprøven og har rettet opp forholdene, for eksempel ved å erstatte en dårlig UV-lampe eller skifte et gjengrodd filter.
6. Avviksbehandling er viktig for å sikre dokumentasjon og læring
Mattilsynet forventer at dere:
- dokumenterer hendelsen, tiltakene og prøveresultatene
- vurderer varige tiltak for å hindre gjentakelse