Skip to main content

Overskotsmat som blir formidla via appar

Det kjem stadig nye initiativ i kampen mot matsvinn. Eitt initiativ er å selje overskotsmat billigare via nettet ved løysingar som appar og på Facebook. Serveringsstader, bakeri og butikkar kan tilby prisreduserte matvarer, fordi dei ikkje får selt all maten som planlagt. Denne salsforma er eit alternativ til å kaste maten.

Publisert

Til dømes tilbyr ein bakar eit visst tal einingar/posar med bakarvarer, som kunden kan kjøpe via appen/nettet for henting seinare på dagen. Kunden er ikkje kjend med innhaldet i posen dei kjøper – det er å rekne som ein forundringspose. Det blir selt både ferdigpakka og ikkje ferdigpakka matvarer på denne måten.

Om regelverket

Ei slik form for omsetning fell inn under definisjonen til matinformasjonsforordninga av fjernsal. Fjernsal er definert som eit sal kvar kjøpar og seljar ikkje er til stades samtidig. Artikkel 14 seier at dei same opplysingane som skal angivast på ei matvare, skal bli gitt til kunden "før kjøpet blir avsluttet". Kunden skal kunne lese ei obligatoriske opplysingane før hen bestiller og betaler varene.

For ferdigpakka varer, er det krav om at kunden skal få alle dei obligatoriske opplysingane, som nemning, ingrediensar, nettovekt, med meir. Opplysinga om haldbarheit skal ved fjernsal først givast ved leveringa. Sjå matinformasjonsforordninga artikkel 9 og 14.

For ikkje ferdigpakka varer er det berre krav om at kunden skal få opplysing om innhaldet av allergen. I Noreg krev Mattilsynet at opplysinga skal bli gitt skriftleg på salsstaden, utan at kunden skal måtte be om det.

Utfordring

Kravet om å gi matinformasjonen på nettet/appen før kjøpet blir avslutta, blir hevda å vere vanskeleg og byrdefylt å oppfylle for verksemdene som tilbyr overskotsmat. Viss kravet blir tolka slik at dei må gi opplysingane på nettet/appen før kjøpet blir avslutta/blir betalt, vil det kunne medføre at denne forma for omsetning av overskotsmat vanskeleg kan gjennomførast.

Spørsmålet i denne samanhengen, er når kjøpet er å rekne som avslutta. Er det på tidspunktet kunden bestiller og betaler varet på nettet, eller kan det vere når forbrukaren hentar dei konkrete varene som er bestilte?

Tolking av kravet til opplysingar i artikkel 14 ved formidling av overskotsmat

Den bokstavelege forståinga av regelverket, er at ved kjøp av spesifikke matvarer på nettet, skal dei obligatoriske opplysingane givast før kunden stadfestar kjøpet.

Ved kjøp av forundringsposar med ukjent innhald, går forbrukar medvite inn på ei anna form for handel. Kunden kjøper mat til redusert pris, og aksepterer å ikkje vite nøyaktig kva posen vil innehalde. Dette er føresetnaden for ordninga.

Det er under visse føresetnader for denne særlege kjøpssituasjonen, mogleg å rekne kjøpstidspunktet som tidspunktet for henting. Handlinga forbrukaren utfører i appen kan sjåast på som ein reservasjon av matvarene, sjølve kjøpet blir avslutta når maten blir henta. Då vil forbrukaren få opplysingar om innhaldet av allergen ved henting.

Ferdigpakka matvarer

Kravet om opplysingar før kjøpet blir avslutta ved såkalla fjernsal, gir forbrukaren rett til same informasjon som om forbrukaren er i ein butikk og kjøper produktet. Men ved kjøp av forundringsposar med overskotsmat er forbrukaren kjend med at innhaldet i posen ikkje er angitt på førehand.

I staden for den obligatoriske matinformasjonen, kan tilbydar på nettet/appen ved sal av overskotsmat, gi ein informasjon som: "Du kan kjøpe mat som butikken har til overs på slutten av dagen. Det er ikkje mogleg å gi deg informasjon om allergen på noverande tidspunkt. Du kan kontakte butikken på førehand for å sjekke om matvarene inneheld ingrediensar som du er allergisk mot. Du kan også sjekke når du kjem for å hente varene."

Sal av ikkje-spesifikke matvarer er ein føresetnad for denne typen sal. Til dømes kan ikkje verksemda tilby forundringsposar med "Bestemorost", det vil vere marknadsføring av ein bestemd ost som krev full merking. Men det kan vere mogleg å tilby forundringsposar med "ostar", då det ikkje vil vere eitt bestemt produkt, men produkt i matvarekategorien ost.

Bruk av bilete for å gi opplysing om kva produkt som blir tilbodne forbruker, må vurderast på same måte som tekst. Blir det vist eit spesifikt produkt på eit bilete, vil det i prinsippet medføre krav om opplysingar også ved nettsal. Verksemdene kan ikkje bruke denne forma for sal for å omgå krava til merking.

Når kunden hentar posen, må dei ferdigpakka produkt vere merkte slik regelverket krev.

Ikkje ferdigpakka produkt

For ikkje ferdigpakka matvarer, er det krav til skriftleg opplysing om allergen. Ved kjøp via appar som sel overskotsmat, veit verken verksemda eller kunden kva matvarer som blir lagde i forundringsposen på slutten av dagen.

Derfor vil liknande informasjon, som nemnt over, vere eit alternativ: "Du kan kjøpe maten som butikken har til overs på slutten av dagen, det er ikkje mogleg å gi informasjon om ingrediensar eller allergen på noverande tidspunkt. Du kan kontakte butikken på førehand for å sjekke om matvarene inneheld ingrediensar som du er allergisk mot. Du kan også sjekke når du kjem for å hente varene."

Ved henting av posen skal det givast informasjon om allergen, anten direkte levert skriftleg eller ved å vise til den skriftlege informasjonen som skal liggje føre i butikken.

Konklusjon – føresetnader for den foreslåtte tolkinga av artikkel 14

  • Matvarene som blir selde via nettet/appar, er mat som elles ville vorte kasta på slutten av dagen.
  • Verksemdene kan ikkje omsetje spesifikke produkt på denne måten for å unngå krav til opplysingar, jf. matinformasjonsforordninga.
  • Kunden "reserverer" produktet på nettet og skal seinast ved henting av posen givast dei obligatoriske opplysingane om matvarene.
  • Kundane skal på nettet få informasjon om at dei først på eit seinare tidspunkt kan få opplysingar om innhaldet av allergen og andre obligatoriske opplysingar. Det vil vere god forbrukarbehandling å la kunden gå frå reservasjonen pga. innhaldet av allergen o.l.

Regelverk

Forordning (EU) 828/2014, artikkel 14