Forskjellen mellom allergenmerking og "spor av"-merking
Informasjon om ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner i matvarer, er verdifull og nyttig for forbruker, men noen ganger kan den også legge unødige begrensninger på matvareutvalget for dem det gjelder. Produsenten kan opplyse om allergener i maten ved hjelp av allergenmerking og spor av-merking (spormerking).
Allergenmerking er pålagt
Det er krav om at alle ingredienser eller stoffer som tilsettes med hensikt i en matvare, og som kan forårsake allergiske reaksjoner (allergener), alltid skal oppgis tydelig på matvarer. Dette kaller vi allergenmerking, og den gjelder de 14 mest utbredte allergenene:
De 14 allergenene som alltid skal merkes
Allergenmerking er med andre ord obligatorisk. Det er ulike regler for hvordan allergenmerking skal gjøres på ferdigpakket og ikke-ferdigpakket mat:
Spormerking er frivillig
For å informere forbruker om at produktet kan inneholde allergener, selv om disse ikke er en ingrediens eller del av oppskriften, velger noen å merke produktet med "kan inneholde spor av", "inneholder spor av", "kan inneholde" eller "produsert i samme lokale som..." etterfulgt av ett eller flere allergener. Dette kalles ofte for spormerking eller spor av-merking. I engelsk litteratur er dette omtalt som "precautionary allergen labelling (PAL)".
Spormerking viser at produktet kan inneholde utilsiktede allergener
Spormerkingen brukes av matprodusenter for å informere forbrukere om at produktet kan inneholde utilsiktet kontaminasjon av allergener. Det vil si at allergen ikke er tilsatt produktet, men kan havne i det gjennom produksjonsmiljøet.
Dette kan for eksempel skje ved produksjon av ulike produkter på samme linje der rester av ingredienser fra den første produksjonen kan gå over i den neste. Fullstendig rengjøring mellom produksjoner kan i noen produksjoner være vanskelig eller upraktisk (for eksempel ved produksjon av sjokolade hvor man helst ikke skal bruke vann).
Spormerking må ikke villede eller overdrive risiko
Det er ingen krav i regelverket om at en slik advarselsmerking skal brukes. Det vil derfor bli sett på som en form for frivillig advarselsmerking. Frivillig informasjon som blir gitt til forbrukere må ikke være villedende, tvetydig eller forvirrende for forbrukeren og må, når det passer, baseres på relevante vitenskapelige data. Det er driftsansvarlig som er ansvarlig for å sikre at slik informasjon ikke er villedende, tvetydig eller forvirrende for forbrukerne.
Det kan være vanskelig for forbrukerne å vurdere den reelle risikoen ved å spise produkter som er merket med spormerking. Dette skyldes blant annet at det ikke er gitt en grense for hva "et spor" er. Det utilsiktede innholdet av allergener kan forekomme sporadisk, eller på en mer jevnlig basis, noe som gjør at produktet kan tåles helt fint i de fleste av tilfellene, men ikke alltid. Jo flere matvarer som blir merket med spormerking, jo mindre valg har forbrukere med matallergier. I tillegg kan forbrukere med allergier feilaktig vurdere et produkt uten spormerking til å være trygt.