Nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis

Bransjene innen produksjon, foredling og omsetning av mat utvikler nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis. Her får du vite hvilken rolle Mattilsynet har i dette arbeidet, og hva retningslinjene betyr når vi fører tilsyn med virksomheter.

Publisert

Alle bransjer som ønsker det, kan utarbeide retningslinjer for god hygienepraksis. ”Nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis” skal beskrive hvordan virksomhetene i en bransje kan forholde seg til krav i regelverket. Retningslinjene erstatter ikke internkontroll og innføring av framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene, men er en støtte til virksomheter for å følge regelverket. Det er frivillig for en virksomhet å bruke retningslinjene.

Bransjene utarbeider selv retningslinjene, og sender dem til Mattilsynet. Vi skal vurdere og eventuelt anerkjenne retningslinjene.  Når en nasjonal retningslinje er ferdig vurdert, vil Mattilsynet oversende den til EU-kommisjonen, som publiserer den. 

Mattilsynet har anerkjent disse retningslinjene

Mattilsynet har anerkjent de følgende nasjonale retningslinjene for god hygienepraksis:

  • Nasjonale retningslinjer for trygg mat i forpleinings- og serveringsbransjen, utarbeidet av NHO Reiseliv
  • Nasjonale retningslinjer for småskala slakterier og kjøttforedlingsbedrifter, utarbeidet av Hanen (tidligere Norsk Bygdeturisme og Gardsmat)
  • Nasjonale retningslinjer for småskala mjølkeproduksjon, utarbeidet av Norsk Gardsost.
  • Retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen, utarbeidet av Dagligvarehandelens Miljøforum AS (DMF)
  • Nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis i institusjonskjøkken, utarbeidet av Kost- og ernæringsforbundet
  • Den norske kjøttbransjens retningslinje av 14.6.2012 for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe, sau og gris
  • Standard for feltkontroll av hjortevilt, utarbeidet av Skogbrukets Kursinstitutt
  • Nasjonale retningslinjer for hygiene i meieriindustrien utarbeidet av TINE, Normilk, Q-meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet.

Det er bransjens ansvar å formidle og oppdatere den enkelte retningslinjen, og å sørge for at den enkelte retningslinjen blir gjennomført slik det er tenkt.

Mattilsynet har ikke oversikt over hvilke virksomheter som bestiller, får tilsendt eller bruker retningslinjene.

Mattilsynet tar hensyn til retningslinjene når vi fører tilsyn, men fatter vedtak ut fra regelverket

Mattilsynet skal ta hensyn til nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis når vi fører tilsyn i virksomheter som bruker retningslinjen. Anerkjente retningslinjer blir gjort tilgjengelig på Mattilsynet sitt intranett. 

Mattilsynets inspektører skal gjøre seg kjent med hvordan den enkelte virksomheten bruker bransjens retningslinjer. En virksomhet kan legge hele eller deler av retningslinjen til grunn når de skal oppfylle forskriftskrav. Retningslinjer er en tilsynsreferanse. Det vil at Mattilsynet vurderer om virksomheten oppfyller de av bransjens retningslinjer som virksomheten har valgt å bruke, på samme måte som vi vurderer om virksomheten følger de rutinene den har for å oppfylle kravene i internkontrollen.

Dette betyr likevel ikke at vi kan fatte vedtak basert på retningslinjene alene. Mattilsynet fører tilsyn med om virksomheter etterlever krav og oppfyller mål i regelverket. Hvis vi mener at det er avvik i virksomheter som bruker retningslinjene, må vi hjemle (forankre) dette i regelverk, og ikke i bransjens retningslinjer. Hvis Mattilsynet ser at virksomhetens praksis skiller seg fra bransjens beskrivelser i egne retningslinjer, må vi finne ut

  • om avviket er et brudd på konkrete regelverkskrav
  • om det bare er snakk om at virksomheten ikke følger de fastsatte beskrivelsene i bransjens retningslinjer

Hvis Mattilsynet skal fatte vedtak i forbindelse med tilsyn, må vi hovedsakelig hjemle vedtaket i hygieneregelverket og internkontrollforskriften.

Slik utarbeider dere nasjonale retningslinjer

Mattilsynet har utviklet en Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene (PDF)

Regelverk

Næringsmiddelhygieneforskriften

§ 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 852/2004

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 16 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzh (forordning (EF) nr. 852/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1019/2008 og forordning (EU) 2021/382) om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Unntak fra forordning (EF) nr. 852/2004 for næringsmidler med tradisjonell egenart er fastsatt i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse, jf. forordning (EF) nr. 2074/2005 om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004.

Artikkel 8
Nasjonale retningslinjer

1. Når det utarbeides nasjonale retningslinjer for god praksis, skal de utarbeides og formidles av næringsmiddelsektoren:
  1. a.
    i samråd med representanter for de partene hvis interesser blir vesentlig berørt, som vedkommende myndigheter og forbrukergrupper,
  2. b.
    med hensyn til relevante regler i Codex Alimentarius,
    og
  3. c.
    når de gjelder primærproduksjon og de tilknyttede aktivitetene oppført i vedlegg I, idet det tas hensyn til anbefalingene som er angitt i del B i vedlegg I.
2. Nasjonale retningslinjer kan utarbeides under ledelse av et nasjonalt standardiseringsorgan som nevnt i vedlegg II til direktiv 98/34/EF.1
3. EØS-statene skal vurdere de nasjonale retningslinjene for å sikre:
  1. a.
    at de er utarbeidet i samsvar med nr. 1,
  2. b.
    at deres innhold er praktisk gjennomførbart i de sektorene de gjelder for,
    og
  3. c.
    at de som retningslinjer er egnet til å sikre at artikkel 3, 4 og 5 overholdes i de sektorene og for de næringsmidlene de gjelder for.
4. EØS-statene skal oversende EFTAs overvåkingsorgan (ESA) de nasjonale retningslinjene som er i samsvar med kravene i nr. 3. Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal opprette og føre et register over disse retningslinjene og gjøre det tilgjengelig for EØS-statene.
5. Retningslinjene for god praksis som er utarbeidet i henhold til direktiv 93/43/EØF, får fortsatt anvendelse etter at denne forordning er trådt i kraft, forutsatt at de er forenlige med forordningens mål.
1 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnstjenester (EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37). Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 2003.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no