Nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis
Alle bransjer innen produksjon, foredling og omsetning av mat og drikke kan utarbeide nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis.
- Oppdatert tekst om nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis
Teksten er skrevet om og utvidet med mer veiledning om fordelene med å utarbeide nasjonale retningslinjer, hvordan bransjen kan utarbeide retningslinjer, hva en nasjonal retningslinje må inneholde og hvordan en retningslinje kan få status som nasjonal retningslinje. Teksten lenker også til flere tips for utforming av nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis.
Listen over hvilke retningslinjer Mattilsynet har anerkjent, er tatt ut.
De nasjonale retningslinjene viser hvordan bransjen kan forstå og bruke kravene til næringsmiddelhygiene i praksis. Retningslinjene gir en felles og praktisk tilnærming til hvordan regelverket kan følges, tilpasset forholdene i den enkelte bransje.
Retningslinjer kan kun ha status som "nasjonal retningslinje" hvis Mattilsynet har vurdert dem og funnet at de er i samsvar med regelverket for næringsmidler og er praktisk gjennomførbare.
En nasjonal retningslinje for god hygienepraksis og framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene er
- egnet til å etterleve regelverket som gjelder næringsmiddelhygiene og framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene
- tilpasset virksomhetene i bransjen
- praktisk gjennomførbare
- frivillig å følge for virksomheten
- vurdert av Mattilsynet på grunnlag av fastsatte kriterier/krav i regelverket.
Hva er fordelene med å utarbeide nasjonale retningslinjer?
Nasjonale retningslinjer er
- en støtte for virksomheter for å utvikle og gjennomføre et effektivt system for mattrygghet
- en hjelp for å forstå kravene i regelverket
- praktisk tilnærming som er tilpasset produkter og forhold i den enkelte bransje
Felles og enhetlige retningslinjer for god hygienepraksis i en bransje kan spare ressurser.
Små virksomheter kan ha spesiell nytte av en nasjonal retningslinje fordi de kan bruke kompetansen, vurderingene og konklusjonene som retningslinjen bygger på.
Næringsmiddelbransjen kan utarbeide nasjonale retningslinjer
Alle bransjer innen produksjon, foredling og omsetning av næringsmidler kan utarbeide nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis.
En bransjeorganisasjon eller virksomheter innen en bransje kan gå sammen om å utarbeide slike retningslinjer.
Bransjen
- kan bruke egne ressurser og kompetanse for å utarbeide og oppdatere retningslinjen, og eksterne ressurser kan bidra i arbeidet
- eier retningslinjen og må sikre at innholdet er egnet for bruk i virksomhetene
- har ansvar for å holde retningslinjen oppdatert og for at nye versjoner blir vurdert av Mattilsynet
Dette må være med i en nasjonal retningslinje
For å ha status som "nasjonal retningslinje for god hygienepraksis" skal retningslinjen være vurdert av kompetent myndighet. I Norge er det Mattilsynet som kan vurdere om en retningslinje er egnet til å oppfylle kravene i hygieneregelverket.
Følgende må være med for at vi skal kunne vurdere en nasjonal retningslinje:
- hvilken bransje retningslinjen gjelder for
- målet med retningslinjen
- henvisninger til regelverk på hygieneområdet og referanser til kilder som er benyttet
- en spesifisering av eventuelle bransjespesifikke krav som er utenfor hygieneregelverket
- hvilken del av næringsmiddelkjeden (produksjon, foredling, distribusjon og så videre) gjelder retningslinjen for
- hvilke aktiviteter og næringsmidler eller grupper av næringsmidler den omfatter
- involvering av berørte parter som forbrukergrupper og andre interesseorganisasjoner
- opplysninger om ansvarlige for retningslinjen i bransjen eller på vegne av bransjen
- hvordan retningslinjen blir oppdatert og hvordan Mattilsynet blir informert om dette
Tips for utforming av nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis
Hvordan får bransjen vurdert en nasjonal retningslinje for god hygienepraksis?
Kontakt Mattilsynet når dere er klare til å melde inn en retningslinje som tilfredsstiller krav til nasjonal retningslinje, eller har planer om å utarbeide en retningslinje.
Send e-post med informasjon om retningslinjen eller plan for utarbeidelse til post@mattilsynet.no, merket "Nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis".
Det er viktig å beskrive hvordan bransjen samarbeider om den felles retningslinjen, tidsplan samt hvilke ressurser og kompetanse som er tilgjengelig.
Mattilsynets rolle i arbeidet med å utvikle nasjonale retningslinjer
Dette gjør Mattilsynet:
- gir informasjon om videre prosess og deltar i et eventuelt oppstartsmøte
- veileder om kriterier og det aktuelle regelverket
- vurderer utkast til retningslinjer ut fra kriteriene (samsvar med næringsmiddelregelverk, involvering av interessegrupper, retningslinjen skal være frivillig å følge og være tilpasset virksomhetene i bransjen med mer)
- kommenterer retningslinjen for eventuelle endringer og forbedringer
- gir status som nasjonal retningslinje når vurderingene tilsier at kravene er oppfylt
- sender retningslinjen til EU-kommisjonen for publisering i et samlet register
Hvordan oppdaterer bransjen en nasjonal retningslinje?
Innholdet i retningslinjen skal være i samsvar med regelverk og praksis hos virksomhetene som bruker retningslinjen.
Når det kommer nye eller endrede regler som påvirker retningslinjen, skal bransjen oppdatere retningslinjen og gi beskjed til Mattilsynet.
Selv om det ikke er endringer i regelverk eller tekster, bør bransjen revidere retningslinjen regelmessig for å sikre at de er hensiktsmessige og informere Mattilsynet om dette.
Bransjen sender informasjon om endringer eller revisjoner av nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis til post@mattilsynet.no merket «Oppdatert nasjonal retningslinje».
Retningslinjer som Mattilsynet vurderer at ikke lenger er egnet til å oppfylle kravene, skal ikke lenger ha status som nasjonal retningslinje.
Hvordan tar Mattilsynet hensyn til nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis?
Det er frivillig for en virksomhet å bruke nasjonale retningslinjer.
Hvis virksomheten følger en retningslinje som har status som nasjonal retningslinje, skal Mattilsynet ta hensyn til dette ved tilsyn.
Ved tilsyn vurderer vi den praktiske etterlevelsen av nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis vurdert sammen med krav i næringsmiddelregelverket.
Det er kravene i regelverket som er grunnlaget for eventuell oppfølging. Det vil si at formelle vurderinger og reaksjoner ved avvik må være hjemlet i næringsmiddelregelverket, ikke i retningslinjene.
Lenker til EU sitt register for nasjonale retningslinjer og felleskapsretningslinjer
- Register of National Guides to Good Hygiene Practice (webgate.ec.europa.eu)
- Guidance platform - European Commission (food.ec.europa.eu)
Relevant regelverk for nasjonale retningslinjer
Artikkel 7 og 8 i næringsmiddelhygieneforordningen inneholder kravene som gjelder for nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis.
Forskrifter og forordninger om næringsmiddelhygiene som en nasjonal retningslinje bygger på:
- Næringsmiddelhygieneforskriften, som gjennomfører næringsmiddelhygieneforordningen og forordning om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler
- Animaliehygieneforskriften, som gjennomfører animaliehygieneforordningen
- Matlovsforskriften, som gjennomfører matlovsforordningen, artikkel 18 om sporbarhet og artikkel 19 om ansvar for tilbaketrekking og tilbakekalling