Rapportserie

Radioaktivitet i norsk mat

Rapporter om innhold av radioaktivitet i norsk mat og aktuelle overvåkningsprogrammer. Rapportene er utarbeidet av Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA), Mattilsynet og rådgivere i norsk atomberedskap (Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet).

Publisert
Radioaktivitet i norsk mat, DSA og Mattilsynet (2017–2025)
Sammendrag

Rapporten oppsummerer resultatene fra Mattilsynets og DSAs mange overvåkningsprogrammer for radioaktivitet i dyr og næringsmidler fra perioden 2017–2025.

Hva ble undersøkt?

Sopp, bær, sauekjøtt, reinkjøtt mv, melk og meieriprodukter, fisk og sjømat, drikkevann. Rapporten viser også resultater fra målinger av sau og rein i perioden.

Tidsrom
2017–2025
Hva lette vi etter?

I hovedsak Cesium 137

Hva fant vi?

Overvåkningen av radioaktivt cesium etter Tsjornobyl-ulykken har gitt oss viktig kunnskap om hvordan forurensningen oppfører seg i miljøet både på kort og lang sikt etter et radioaktivt nedfall, og hvilke naturtyper og næringskjeder som er mest sårbare.

Overvåkningsprogrammene er viktige i den nasjonale atomberedskapen fordi de, i tillegg til å gi kunnskap om nivåene i naturen, også opprettholder målekapasitet og fagkompetanse.

Hvem utførte oppdraget?

De ulike laboratoriene er listet opp i forordet.

Les rapporten
Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av næringsmidler 2017–2025 (PDF)
Radioaktivitet i norsk mat (2019)
Sammendrag

Mattilsynets nåværende overvåkings- og kartleggingsprogram (OK-program) for radioaktivt cesium i næringsmidler startet 2016.

Hva ble undersøkt?

Totalt 751 prøver ble undersøkt for forurensing fra Tsjernobylulykken i 1986. 630 prøver av sauekjøtt og reinsdyrkjøtt, og 120 prøver av andre produkter som spiseklare melkeprodukter, fisk, bær og honning ble undersøkt.

Tidsrom
2019
Hva lette vi etter?

Rester av radioaktivt cesium (Cs-137)

Hva fant vi?

Resultatene fra Mattilsynets overvåkningsprogram viser at nivåene av cesium-137 i kjøtt og lokalmat jevnt over er lave. Dette selv om det ble lagt vekt på å ta ut prøver fra belastede områder, hvor vi kan forvente høyere radioaktivitetsnivå.

Enkelt av prøvene viste nivåer over gjeldende grenseverdier.

Helserisiko ved å spise mat med de målte nivåene er svært lav.

Hvem utførte oppdraget?

Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Analysesenteret i Trondheim kommune, Valdreslab AS.

Les rapporten
Rapport_ Radioaktivitet i mat resultater fra Mattilsynets overvåking 2019
Radioaktivitet i norsk mat (2016–2018)
Sammendrag

Mattilsynets nåværende overvåkings- og kartleggingsprogram (OK-program) for radioaktivitet i næringsmidler startet i 2016. Denne rapporten sammenstiller resultatene fra overvåkningsprogrammet fra mat og vannprøver tatt i årene 2016–2018.

Hva ble undersøkt?

Totalt 2169 prøver ble undersøkt for cs-137 forurensing fra Tsjernobylulykken. Fokus har vært på lokalmat. I underkant av 1700 prøver av kjøtt fra sau og tamrein, 175 melkeprodukter i tillegg til et utvalg av ferskvannsfisk, honning og diverse spiseklar mat som grønnsaker, bær og syltetøy ble undersøkt.

Tidsrom
2016–2018
Hva lette vi etter?

Rester av cesium-137

Hva fant vi?

Resultatene fra Mattilsynets overvåkningsprogram viser at nivåene av cesium-137 i lokalmat jevnt over er lave. Dette selv om det ble lagt vekt på å ta ut prøver fra belastede områder, hvor vi kan forvente høyere radioaktivitetsnivå.

Enkelt av prøvene viste nivåer over gjeldende grenseverdier.

Helserisiko ved å spise mat med de målte nivåene er svært lav.

Hvem utførte oppdraget?

Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Analysesenteret i Trondheim kommune, Valdreslab AS.

Les rapporten
Rapport_ Radioaktivitet i næringsmidler 2016-2018
Radioaktivitet i oppdrettsfisk (2016)
Sammendrag

I 2016 vart prøver av laks frå 100 oppdrettsanlegg i hele Noreg undersøkt for radioaktivt innhald.

Hva ble undersøkt?

Oppdrettslaks

Tidsrom
2016
Hva lette vi etter?

Menneskeskapte og naturleg radioaktive stoff, slik som cesium-137, plutonium-isotopar og kalium-40, i oppdrettsfisken.

Hva fant vi?

Det einaste menneskeskapte stoffet som vart funne var cesium-137 på mellom 0,05 og 0,25 Becquerel per kilo laksefilet. I laksefôret fann dei også berre cesium-137, opp til 0,54 Bq/kg.

Grenseverdien for næringsmidlar på 600 Bq/kg.

Cesiumnivåa er låge også samanlikna med mat produsert på land.

Hvem utførte oppdraget?

Havforskningsinstituttet

Les rapporten
Radioaktivitet i norsk oppdrettslaks 2016 (eng)
Radioaktivitet i norsk mat, Strålevernet og Mattilsynet (2016)
Sammendrag

Rapporten oppsummerer resultatene fra Mattilsynets og Strålevernets overvåkningsprogram for radioaktivt cesium i dyr og næringsmidler i 2016.

I rapporten er det også oppsummert resultater fra matkurvmålinger fra 1986-2004.

Hva ble undersøkt?

Sopp, bær, sauekjøtt, reinkjøtt mv, melk og meieriprodukter, fisk og sjømat, honning og drikkevann.

Tidsrom
2016
Hva lette vi etter?

Cesium 137

Hva fant vi?

Den radioaktive forurensningen fra Tsjernobyl-ulykken er langvarig, og tiltak er fremdeles nødvendig for å overholde grenseverdiene for radioaktivt cesium i enkelte produkter og områder.

Hvem utførte oppdraget?

De ulike laboratoriene er listet opp i forordet.

Les rapporten
Rapport_ Radioaktivitet i norsk mat 2016