Fremme god landdyrhelse
Dyrehelsen i Norge er fortsatt god. I 2022 har vi likevel sett flere tilfeller av dyresykdommer som vi ikke har påvist på mange år. Det er belastende for berørte og næringen generelt, og svært ressurskrevende for Mattilsynet å håndtere en slik ny situasjon.
Både klimaendringer, økt reisevirksomhet, innførsel og import av dyr, fôr og utstyr, og ville dyr som flytter seg over landegrensene kan bidra til økt risiko for alvorlige smittsomme dyresykdommer også i Norge.
Behovet for god overvåkning av dyrehelsa er derfor enda viktigere nå enn før, slik at vi oppdager smitte så tidlig som mulig og før sykdommene rekker å etablere seg i landet.
I 2022 ble det påvist tre dyresykdommer vi ikke har hatt i Norge på mange år:
- Newcastlesyke
- Lukket yngelråte (Paenibacillus larvae)
- Storfeturberkulose
I tillegg har vi håndtert høypatogen fugleinfluensa (HPAI), skrantesyke, Psoroptes ovis på geit og mædi. Det har også vært stor aktivitet for å håndtere ankomst av kjæledyr som følger med ukrainske flyktninger.
Kjæledyr fra Ukraina
Mange av de ukrainske flyktningene som har ankommet Norge har med seg kjæledyr, og Norge har i likhet med EU lagt til rette for smidige løsninger for de kjæledyrene som ikke oppfyller de dyrehelsemessige kravene for innreise til EU/EØS-området.
I 2022 kom det cirka 1 600 kjæledyr til Norge, og av disse er det flest hunder og katter. Svært mange av dyrene oppfylte ikke innreisekravene. De settes i karantene i inntil fire måneder, avhengig av hvilke krav som ikke er oppfylt. Dyrene har blitt tatt godt vare på, men enkelte dyreeiere har reagert negativt på at kjæledyrene måtte isoleres. Isolasjon kan påvirke dyr negativt, men dette har blitt tatt hensyn til så langt som mulig.
Sykdom på fugl
I løpet av høsten har vi håndtert en rekke mistanker om Newcastlesyke og høypatogen fugleinfluensa i ulike fuglehold. Det ble påvist Newcastlesyke på ville duer på Østlandet. I september ble det påvist Newcastlesyke i et anlegg med 7300 verpehøns i Klepp kommune i Rogaland. Dette var en annen virusvariant enn den som ble påvist på duene på Østlandet. Sist Newcastlesyke ble påvist i Norge var i Rogaland i 1996, og Norge har, som et av få land globalt, fristatus uten vaksinasjon.
FRISTATUS I NORGE |
I oktober ble det også påvist høypatogen fugleinfluensa i et anlegg som produserte rugeegg i Klepp kommune i Rogaland, og i november ble fugleinfluensa igjen påvist i et kommersielt fjørehold i Rogaland, denne gangen i et anlegg med verpehøns i Sola kommune.
Utbruddene skjedde innenfor et avgrenset område og førte til overlappende soner. Alle utbrudd med Newcastlesyke og høypatogen fugleinfluensa medførte avliving og sanering på de rammede anleggene, inkludert destruksjon av egg og biprodukter. I vernesonen (3 km) og overvåkningssonen (10 km) rundt fjørfeholdene var det strenge regler for flytting av fugler og produkter av disse. I tillegg ble det innført infisert sone med en rekke restriksjoner i 15 kommuner i Rogaland samt i 34 kommuner på Østlandet, dette for å hindre ytterligere smittespredning.
Vi vet ennå ikke hvor smitten kom fra, men ville fugler er en sannsynlig smittekilde. Vi har erfart at dyrehold som får påvist smitte ligger nær viktige våtmarksområder for ville fugler. Smittepresset fra ville fugler er økende og understreker viktigheten av godt smittevern i alle dyrehold med fugl. Flere utbrudd i samme geografiske område er svært belastende både for de berørte dyreeierne, privatpraktiserende veterinærer, interessentene generelt og for forvaltningen.
I løpet av 2022 har det blitt påvist høypatogen fugleinfluensa i en rekke ville fuglearter over hele landet. Spesielt har mange havørn vært rammet, noe som kan være kritisk for artsmangfoldet.
Skrantesyke (Chronic Wasting Disease - CWD)
I september var det mistanke om skrantesyke med bakgrunn i en prøve tatt fra en tamrein som ble slaktet i Nordland. Mistanken avdekket behov for bedre planverk for håndtering av mistanke og påvisning av skrantesyke på tamrein.
Et positivt tilfelle av skrantesyke ble funnet på ei villreinsimle på Hardangervidda mot slutten av høstjakta. Funnet styrker beregningene om at det er få, men flere smittede dyr i populasjonen.
Mattilsynet og Miljødirektoratet leverte høsten 2022 både en anbefaling om videre forvaltning av villreinen på Hardangervidda og en revidert plan for reetablering av villreinstammen i Nordfjella sone 1 til Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD). Begge leveransene hadde som grunnlag blant annet rapporter fra gruppearbeid og dialog med lokal villreinforvaltning og vitenskapelige miljøer.
Både Mattilsynet og Miljødirektoratet anbefalte mer uttak av voksen bukk på Hardangervidda utover den ordinære jakten, men det ble besluttet på politisk nivå at det ikke skal gjennomføres ekstraordinært uttak av bukk vinteren 2023.
Lukket yngelråte
I september 2022 ble det påvist lukket yngelråte i fire anlegg med honningbier i Østfold. Tre av påvisningene var resultat av prøvetaking i anlegg med kontakt til anlegget der sykdommen først ble påvist. Lukket yngelråte har tidligere vært påvist sporadisk her i landet, sist gang i 2011. Utbruddet har ført til restriksjoner og dernest sanering av anleggene der sykdommen ble påvist. Det har også ført til restriksjoner og prøvetaking i de fleste av et femtitalls kontaktanlegg. Planen videre er å ta nye prøver i noen av kontaktanleggene våren 2023.
Storfetuberkulose (Bovin Tuberkulose)
Storfetuberkulose ble påvist hos en ku i Rogaland på slutten av året. Anlegget ble båndlagt, og det ble tatt mange prøver rett før jul for å kartlegge smitten i anlegget. Resultatene viste at mange av dyrene i anlegget var smittet. Det er foreløpig ikke kjent hvor smitten kommer fra. Norge har fristatus for storfetuberkulose. Ved funn i et anlegg, blir fristatusen for anlegget tilbakekalt. Ved mistanke, blir anlegget suspendert. Epidemiologisk tilknyttede anlegg blir prøvetatt, og nødvendige saneringer gjennomført.
Handlingsplan mot villsvin
Mattilsynet har, i samarbeid med Miljødirektoratet, gjennomført en underveisevaluering av «Handlingsplanen mot villsvin 2020-2024». I appen «Sett og skutt» kan jegere nå registrere skutt villsvin, og samtidig få automatisk utfylt skjema for godtgjørelse.
Digitalisering på dyrehelseområdet
Vårt produktteam Nye nettløsninger har gjort en omfattende revisjon av Mattilsynets nettsider innen dyrehelse for å oppdatere disse med nye bestemmelser og regelverkshenvisninger til det nye dyrehelse-regelverket (AHL).
Gjennomføringen av det nye dyrehelseregelverket har identifisert en rekke digitaliseringsbehov i Mattilsynet. Det samme gjelder den nye legemiddelforordningen, som har medført endringsbehov for rapportering fra VetReg.
Produktteam produksjonsdyr er i gang med utvikling av løsningene.