Fremme god plantehelse
Vi vurderer at den norske plantehelsen er god sammenlignet med de fleste andre land, men at den trues ved at det kommer inn nye planteskadegjørere med importerte varer hvert år. Import av planter og tre-emballasje, netthandel og privat import representerer en særlig risiko. Plantehelse vurderes ut fra fravær av planteskadegjørere som virus, bakterier, insekter, midd, sopp og nematoder. Av de rundt 170 skadegjørerne på EPPOs A2-liste forekommer 15 i Norge. Av disse bekjemper vi elleve aktivt, mens fire er så spredt at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bekjempe dem med offentlige midler.
EUROPEAN AND MEDITERRANEAN PLANT PROTECTION ORGANIZATION (EPPO) EPPOs mål er å beskytte plantehelsen i regionene, utvikle internasjonale standarder for å hindre introduksjon og spredning av planteskadegjørere, samt fremme trygge og effektive kontrolltiltak. EPPOs A2 liste er en liste over alvorlige planteskadegjørere i regionen som EPPO anbefaler sine medlemsland å regulere og bekjempe. Lista revideres årlig. |
Et oppdatert regelverk er et viktig virkemiddel for å fremme plantehelsen, og plantehelseforskriften er derfor under revisjon. Vi har gjort avklaringer på fremtidig regulering av skadegjørere, basert på innspill fra vår kunnskapsstøtte.
I dialog med berørte næringer har vi arbeidet med produksjonskrav for å hindre spredning av regulerte skadegjørere, og sett på avgrensinger opp mot såvare- og settepotetforskriften. Arbeidet videreføres det kommende året, der importkravene vil være sentrale.
Kartlegging og overvåking
Vi overvåker og kartlegger årlig prioriterte planteskadegjørere, se vedlegg 1, tabell 5. Innhenting av kunnskap og dokumentasjon av skadegjørerstatus er viktig for tidlig bekjemping, og som grunnlag for eksport av planter og planteprodukter.
Siden 2019 har vi årlig tatt ut prøver for å kartlegge forekomsten av lys ringråte, mørk ringråte, potetkreft og to arter av rotgallnematoder i norsk potetproduksjon. Målet er å ha kunnskap om status og utrydde skadegjørerne, noe som på sikt kan åpne for eksport av matpoteter. I 2022 ble det påvist lys ringråte hos to dyrkere. De andre skadegjørerne er aldri påvist i denne kartleggingen.
Pærebrann ble påvist i ni nye områder på Vestlandet. Særlig bekymringsfullt i forhold til fruktdyrkingen er at smitte for første gang er funnet i bulkemispel i Hardanger. Kartlegging i Rogaland og Vestland fylker har også avdekket smitte og forekomst av bulkemispel i nærområdene til mange av planteskolene. Dette innebærer risiko for at smitte kan komme inn i produksjonen og deretter bli vidt spredt med planteomsetningen. Tiltakene for bekjempelse og forebygging av smittespredning i disse områdene er svært ressurskrevende, og vi har derfor startet en gjennomgang av bekjempelsesstrategien og regelverket.
I 2022 har vi bekreftet overfor EU at Xylella fastidiosa, som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, ikke forekommer i Norge. Vi har gjennomført kartlegging som innfrir kravene til statistisk sikker dokumentasjon på fravær av denne bakterien. EU krever denne typen dokumentasjon som grunnlag for import av planter og plantemateriale fra Norge. Det løpende programmet for furuvednematode og årets kartlegging for tomatbrunflekkvirus har også bekreftet fri-status.
Hindre import av alvorlige planteskadegjørere
Importørenes mottakskontroll er viktig for å hindre introduksjon av alvorlige planteskadegjørere. Tilsynet i 2022 var spesielt rettet mot sertifikatpliktig import fra land utenfor Europa, som i hovedsak omfatter sendinger med frø, blomsterløk, formeringsmateriale til prydplanter, matpoteter og trelast.
De fleste importørene gjør gode risikovurderinger og har etablerte rutiner, men deler av bransjen har fortsatt behov for veiledning om regelverket. Særlig importører av frø og trelast hadde avvik knyttet til sin mottakskontroll. Dokumentkontrollene viste at sertifikater i stor grad samsvarer med gjeldende sertifikatkrav, men vi ser utfordringer med sertifikater som følger med sendinger med frø.
Tilsyn med planteproduksjon
I 2022 ble det gjennomført 66 tilsyn hos virksomheter som produserer blant annet frukt- og bærplanter og ferdigplen. Store deler av bransjen følger regelverket og gjør mye riktig, men cirka en fjerdedel av virksomhetene hadde avvik, særlig knyttet til skriftlige rutiner for egenkontroll og prøveuttak i produksjonen. Pærevisnesyke ble påvist etter rutinemessig prøveuttak i en virksomhet i Sauherad. Virksomheten leverer et stort sortsutvalg til norsk frukt- og prydplanteproduksjon i hele landet. Sanering av infiserte mortrær vil framover kunne føre til vesentlig reduksjon i tilgang på plantemateriale til norske planteskoler som produserer pæretrær til hobbymarkedet og grøntanlegg.