Fremme god velferd for landdyr
De fleste som har ansvar for landdyr, sørger for at dyra holdes i samsvar med regelverket om dyrevelferd. Dette gjelder både for produksjonsdyr og kjæledyr. Mattilsynet har likevel også i 2022 avdekket mange regelbrudd som viser at dyrevelferden kan være svært variabel for ulike dyrearter og driftsformer. Våre viktigste tiltak for å vurdere og følge opp brudd på regelverket har vært risikobasert oppfølging av bekymringsmeldinger, håndtering av kronisk dårlige dyrehold og den store tilsynskampanjen om velferd for svin.
Ekstrabevilgningen fra Stortinget på 20 millioner kroner øremerket til dyrevelferd har bidratt til å styrke vår innsats på dyrevelferd. En vellykket nasjonal rekrutteringskampanje har bidratt til positiv oppmerksomhet og interesse blant kompetente og motiverte søkere. Vi lanserte i 2022 en handlingsplan i ti punkter se figur 12. De viktigste punktene er omtalt under. Noen punkter jobber vi fortsatt med, f.eks. dyrevernnemdenes bidrag, og det vil vi komme tilbake til i neste års rapport.
Produktteam datadrevet risikobasering er opprettet for å bygge datamodeller som bruker maskinlæring til å risikobasere tilsynet. Dette er et hjelpemiddel for inspektørene i deres arbeid på dyrevelferdsområdet. I tillegg skal produktteamet vurdere nye måter å gjennomføre offentlig kontroll basert på data. Datamodellene bygger i første omgang på data fra kjøttkontrollen (funn og sykdomsregistrering) og vil på sikt kunne inkludere andre og eksterne data. Dette skal bidra til at inspektøren bruker tiden der behovet er størst og på den mest hensiktsmessige måten. Målet er bedre dyrevelferd og bedre arbeidshverdag for inspektørene.
Generelt om funn på tilsyn med dyrevelferd
Vi førte tilsyn med dyrevelferden i 1904 dyrehold og registrerte regelbrudd i 51 prosent av dyreholdene. Siden Mattilsynets tilsyn er risikobasert, fører vi tilsyn med bare et lite utvalg av norske dyrehold.
Våre funn gir derfor ikke et representativt bilde av den generelle dyrevelferden i Norge, men de sier noe om regelverks-etterlevelsen i dyreholdene vi har ført tilsyn med. Funnene blir nærmere omtalt i årsrapportene for dyrevelferd på Mattilsynets nettsider.
Kronisk dårlige dyrehold
I noen dyrehold får dyra dårlig tilsyn og stell over lang tid, og Mattilsynet har fattet gjentatte vedtak om vesentlige utbedringer uten at det har ført til at dyra får det varig bedre. For å sikre systematisk oppfølging og formålstjenlig bruk av virkemidler, har vi revidert våre interne prosedyrer for oppfølging av slike dyrehold. Målet for prosedyren er å oppnå varig bedring av dyreholdene eller å få dem avviklet innen forsvarlig tid. Personer som i disse sakene viser seg å være uskikket til å ha dyr, og som oppfyller vilkårene i dyrevelferdsloven § 33, får aktivitetsforbud.
Håndtering av bekymringsmeldinger
Vi mottok 11 134 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2022. De fleste bekymringsmeldingene vi mottar gjelder hunder, katter og hester.
Vi har sett en jevn, svak nedgang fra toppen i 2018 til 2021 og en relativt stor nedgang på 946 meldinger fra 2021 til 2022. Nedgangen fra 2021 kan tyde på at vi gjennom meldetjenesten «Varsle oss» har gjort det tydeligere hvilke forhold Mattilsynet ønsker melding om, og at visse opplysninger er nødvendige for at meldingene skal bli vurdert. Vi har også revidert interne rutiner. 6 484 (61 prosent) av meldingene ble vurdert som relevante, og 1 231 (19 prosent) av de relevante meldingene ble prioritert for inspeksjon eller annen saksbehandling.
Tilsynskampanje på svin
Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje om velferd for svin ble avsluttet i 2022. 582 tilfeldig utvalgte svinebesetninger ble inspisert, og funnene ble offentliggjort i en rapport 17. januar 2023. Mattilsynet registrerte regelbrudd i over halvparten av besetningene. I 35 prosent av besetningene ble det registrert brudd på reglene om rotemateriale. I 26 prosent ble det registrert brudd på regler om strø. I 24 prosent ble det registrert brudd på reglene om behandling av syke og skadde dyr. Mattilsynet har gitt tydelig uttrykk for at dette resultatet ikke er godt nok og vil følge opp med nye tilsyn. Det er dyreholders ansvar å sørge for god velferd for grisene. For å sikre en varig god bedring i svinenæringa, må hele nettverket rundt dyreholder bidra til god velferd i norsk svineproduksjon. Det inkluderer både virksomheter og interessenter i nettverket i tillegg til Mattilsynet. Det ble gjort et stort arbeid med å avklare tolkninger og veilede bredt om gjeldene regelverk før og underveis i kampanjen.
Konsekvensutredning om velferd for utvalgte dyrearter
Mattilsynet har foreslått en felles velferdsforskrift for storfe, svin, sau og geit. Landbruks- og matdepartementet ønsket å få utredet konsekvenser av forslaget. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) skal foreta utredningen for Mattilsynet og satte i gang høsten 2022. Utredningen skal være ferdig våren 2023 og vil gi departementet et godt grunnlag for å ta stilling til om forslaget skal sendes på høring eller om det bør gjøres justeringer.
Velferd for kjæledyr
Stadig flere skaffer seg hund eller andre kjæledyr. Mattilsynet har kun bekymringsmeldingene som kilde og utgangspunkt for tilsyn med hold av slike dyr. Et stadig bedre system for mottak og oppfølging av bekymringsmeldinger har derfor stor betydning for tilsynet med sportsdyr og kjæledyr. Det er utfordrende for Mattilsynet å føre tilsyn med denne stadig voksende gruppen dyreholdere.
Mattilsynet har forbedret behandlingen av saker der det er nødvendig å ta sportsdyr og kjæledyr i midlertidig forvaring. Dette vil bedre rettssikkerheten for dyreholderne og bidra til mer effektiv saksbehandling, noe som er en klar fordel for både dyrene og dyreholderne.
Bedre samarbeid med politiet
Mattilsynet har et stadig bedre samarbeid med politiet i saker om dyrevelferd. Sammen med ØKOKRIM har Mattilsynet utarbeidet en retningslinje for dette samarbeidet. Den skal bidra til at de to etatene i fellesskap jobber for høy kvalitet på arbeidet, helt fra kjennskap til et mulig straffbart forhold oppstår til det foreligger en rettskraftig avgjørelse. ØKOKRIM har gitt klart uttrykk for at Mattilsynet bør anmelde flere alvorlige saker i samsvar med retningslinjen. Denne oppfordringen vil Mattilsynet følge opp i 2023.
Bidrag til den kommende stortingsmeldingen om dyrevelferd
Landbruks- og matdepartementet skal sammen med Nærings- og fiskeridepartementet skrive en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Det er over 20 år siden Stortinget fikk den forrige meldinga om dette temaet. Mattilsynet har allerede bidratt med et omfattende innspill til departementene om status, utfordringer og forslag om tiltak for dyrevelferden i Norge. Mattilsynet vil bidra aktivt i det videre arbeidet med stortingsmeldinga i 2023.
Nytt regelverk om dyrevelferd i EU
I EU jobbes det med å revidere regelverket om dyrevelferd, som en del av Farm to fork-strategien. Dette vil få betydning for det norske regelverket om produksjonsdyr, næringsmessig transport av dyr og avliving av dyr på slakteri og i andre sammenhenger. Mattilsynet følger utviklingen og bidrar så langt det er mulig.