Internkontroll og revisjoner

Publisert

28.04.2023

Ingen vesentlige merknader fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen hadde ingen vesentlige merknader til Mattilsynets årsregnskap for 2021. Riksrevisjonen gjennomførte i 2022 forvaltningsrevisjon på drikkevannsområdet. Det gjennomføres også forvaltnings-revisjoner på fiskehelse og fiskevelferd i akvakultur. Disse revisjonene har pågått i hele 2022 og er enda ikke avsluttet. Rapporter forventes i 2023.

Flere avvik etter ESA-revisjoner

ESA gjennomførte fire fysiske revisjoner av Mattilsynet i 2022 og registrerte totalt 23 avvik. Vi har lukket noen av disse avvikene og har utarbeidet handlingsplaner for å lukke gjenstående. Av de registrerte avvikene var fem «horisontale».  Det vil si avvik som gjelder prosedyrer og systematisk oppfølging på tvers av fagområdene og ikke bare innenfor området som var gjenstand for revisjon. 

De horisontale avvikene er viktig å lukke, da det vil forbedre den offentlige kontrollen generelt og ikke bare innenfor det området hvor ESA-revisjonen hadde oppmerksomhet.

Et avvik som går igjen, er manglende system for å verifisere den offentlige kontrollen (tre avvik). Det tas sikte på å få lukket dette avviket i løpet av 2023. Et annet avvik er effektiv og enhetlig bruk av virkemidler. Dette er et avvik vi også har hatt tidligere og det jobbes nå med revidering av virkemiddelveileder og utarbeidelse av kontrollveileder.

Internrevisjon

Internrevisjonsprogrammet gjennomføres iht. plan/ revidert plan og tilpasses aktuelt behov og endret risikobilde. For å utnytte potensialet jobbes det med forbedringer slik at funksjonen kan gi mest mulig merverdi til linjeledelsen.

Resultatene fra årets undersøkelser er overført til linjeledelsen som innspill til det pågående utviklings- og forbedringsarbeidet.

Internrevisjonens årsrapport 2022 finnes i sin helhet som vedlegg til denne årsrapporten.

Klagesaker

Vi bruker erfaringer fra klagesaksbehandlingen til læring og forbedring av forvaltningskvaliteten.  

Klagesaksenheten kan overprøve regionens vurderinger av de faktiske og juridiske sidene av saken, og skjønnet som er lagt til grunn for vedtaket som er klaget på. Det blir i hver klagesak gjort en ny, selvstendig vurdering av saken.

Det ble i 2022 lagt ned et stort arbeid med å kategorisere alle sakene, slik at vi nå har bedre oversikt og kan følge med på endringer i mottatte klager på ulike områder over tid. Klagesaksenheten har også arbeidet med å dele informasjon om avgjorte klagesaker med resten av organisasjonen, slik at vi kan hente ut læringspunkter fra sakene.

I 2022 har klagesaksenheten løst 302 klagesaker. Vi mottok flere klager enn vi avgjorde, i alt 444 nye klagesaker i 2022. Sammenliknet med 2020 har antallet nye klagesaker gått opp fra 309 i 2020 til 444 i 2022. Det er innsynsklagesakene som trekker dette tallet opp. Vi ser de siste to årene omtrent seks prosent nedgang i antallet nye klagesaker på alle områder unntatt innsyn.

Tabell 5. Fordeling av klagesakene etter fagområdet i 2022 sammenlignet med tall fra 2020. Før 2022 var de fleste innsynsklagesakene rapportert sammen med dyrevelferdssakene. Kilde: Mattilsynet

* Dyrevelferd landdyr og Innsyn var tidligere slått sammen, men ble i 2022 splittet.

Mattilsynet har som ambisjon at 9 av 10 påklagede førsteinstansvedtak er fattet på riktig måte med gode begrunnelser, godt dokumenterte fakta og korrekt regelverksforståelse. Andelen var 7,2 av 10 i 2022. På sikt skal blant annet læringen fra klagesakene bidra til at andelen øker.

Omgjøringsandelen er på 40 prosent i 2022, opp fra 19 prosent i 2020. Omgjøringsandelen er særlig stor på innsynsklagesakene med 73 prosent og henger blant annet sammen med en praksisendring høsten 2022 som innebar å gi mer innsyn i en type dokumenter som tidligere i stor grad har blitt unntatt offentlighet. For klagesakene på de andre sektorene er omgjøringsandelen i 2022 27 prosent.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for 2022 var 375 dager. I 2023 blir det viktig for Mattilsynet å få ned saksbehandlingstiden for klagesakene. Klagesaksenheten har fått økte ressurser for å håndtere omfanget av saker i 2023.

Politianmeldelser og straffesaker

Antallet politianmeldelser har økt fra foregående år, og økningen gjelder stort sett på dyrevelferdsområdet, som er tilbake til nivået fra 2020. Figuren nedenfor viser hvordan anmeldelsene fordeler seg på saksområdene våre. I domstolen er det behandlet 54 straffesaker, men disse kan være behandlet på bakgrunn av anmeldelser som også har kommet inn tidligere år.

Det foreligger 18 avgjørelser fra domstolene etter stevninger/forføyninger rettet mot Staten v/Mattilsynet. 8 av avgjørelsene ble avsagt i tingretten, 7 avgjørelser i lagmannsretten og 3 saker i Høyesterett. 13 avgjørelser gjaldt stevninger, og 5 avgjørelser gjaldt begjæring om midlertidig forføyning.

3 av forføyningene og 1 av stevningene ble avgjort ved hevingskjennelse, det vil at sakene ikke ble realitetsbehandlet av domstolen (fordi iverksettelse av et vedtak ble utsatt, eller at saksøker trakk søksmålet).

Ved ett tilfelle fikk saksøker medhold i sin begjæring om midlertidig forføyning, men denne avgjørelsen ble senere opphevet etter at Statens anke til Lagmannsretten førte fram. I de øvrige avgjørelsene fikk Staten medhold.

Alle de tre avgjørelsene i Høyesterett inneholdt konklusjonen om at saken ble nektet fremmet.

Fortsatt er det slik at brudd på dyrevelferdsregelverket dominerer både i sivile og strafferettslige saker.

Hovedkontoret har samarbeidet godt med Økokrim og Politidirektoratet i 2022. Arbeidet med å utforme en retningslinje for samarbeid mellom politi og Mattilsynet i dyrevelferdssaker ble sluttført i mars 2022. Det ble i denne forbindelse arrangert en stor samling med deltakere fra alle politidistriktene og Mattilsynets regioner for å gjennomgå den nye retningslinjen. Mattilsynet har bidratt med flere artikler i fagbladet «Miljøkrim», og har deltatt i Miljøforum (årlig møte for tilsynsetater som arrangeres av Økokrim). Vi har også samarbeidet med politiet i enkeltsaker.