Ivareta miljøvennlig produksjon
FNs bærekraftsmål og EUs Green Deal legger i stigende grad premisser også for maten vi spiser. Mye skal endres, og verden har dårlig tid. EUs aksjonsplan Farm to Fork har 27 delmål som skal svares ut innen utgangen av 2023. Mer sirkulær tankegang skal sikre bærekraftig ressursbruk, matkjeden erstattes av matsystemene. Samtidig skal dette ikke gå på bekostning av mattryggheten. Vi trenger ny kunnskap og dokumentasjon på at maten fortsatt er sunn og trygg når vi skal ta i bruk nye råvarekilder, endre produksjonsmåter og endre kostholdet vårt.
Mye regelverk oppdateres, og mye nytt regelverk utvikles. Vi deltar i arbeids- og ekspertgrupper under EU-kommisjonen som tidligere. Mange av rammebetingelsene for nytt regelverk utvikles imidlertid i EUs råd og parlament, hvor vi ikke har tilgang. EU gjør også endringer i sin felles landbrukspolitikk (CAP) og fiskeripolitikk for å fremme bærekraftige løsninger. Landbruks- og fiskeripolitikk omfattes ikke av EØS-avtalen, men EUs tiltak vil likevel få betydning i Norge siden vi deltar i samme marked. Vi legger vekt på dialog med interessenter for forutsigbarhet, forbrukerinformasjon og best mulig deltakelse i prosessene.
Se også omtale av det grønne skiftet under kapittel 3.4.
Økologisk produksjon
Nytt regelverk for økologisk produksjon ble gjeldende i Norge fra 25. juni 2022. Økologiregelverket regulerer vilkår for at landbruks- og akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr kan merkes som økologiske. Regelverket omfatter krav som ivaretar hensynet til forbrukertillit, plantehelse, dyre- og fiskehelse, dyre- og fiskevelferd og miljø. Den økologiske sektoren er i vekst og utvikling, og regelverket er videreutviklet i samsvar med mål og prinsipper for å fremme forbrukertillit til økologiske produkter. Muligheten for visse unntak er utfaset, og endringer er gjennomført for å fremme et tydeligere regelverk. Regelverksutvalget for økologisk produksjon har lagt til rette for et godt samarbeid mellom myndigheter, næring og andre berørte parter i regelverksprosessen til det nye økologiregelverket.
ØKOLOGISK PRODUKSJON |
Sirkulær bioøkonomi
Det er stor interesse for bedre utnyttelse av bioresurssene, og vi svarer på mange henvendelser og veileder mange virksomheter som ønsker å ta i bruk nye råvarer på nye måter. Flere ganger opplever vi at virksomheter ønsker å utføre aktiviteter som ikke er forenelig med gjeldende regelverk for fôr og animalske biprodukter.
Animaliebiproduktregelverket har mange detaljerte metodekrav knyttet til bearbeiding av animalske biprodukter. Det er ikke alltid metodene passer til det virksomhetene ønsker å gjøre, og det er utfordrende å få alt til å passe mot regelverket. Det er derfor viktig med god dialog med de som bevilger penger til ny virksomhet slik at de har kunnskap om begrensningene som regelverket setter. Slik kan vi unngå at det settes i gang ny virksomhet som ikke kan få de godkjenningene som er nødvendig fra Mattilsynet. Det er også viktig med god dialog med næring, forskningsmiljøer og Forskningsrådet slik at forskningen som utføres inkluderer trygghet for matkjeden og fremskaffer kunnskap som vi kan benytte i utvikling av regelverket.
Påvirkning fra oppdrett på villaks
Lakselus smitte fra oppdrett på vill laksefisk gir fortsatt grunn til bekymring (HI sin risikorapport, 2023).
EUs vannrammedirektiv er gjennomført i Norsk rett gjennom vannforskriften. Lakselus er nå definert som en påvirkningsfaktor på ville laksebestander i vannforvaltningsplanene for 2022-2027.
I vannforekomster som ikke oppnår miljømålene i vannforskriften på bakgrunn av lakselus sin påvirkning på vill laksefisk, skal Mattilsynet som forvaltningsmyndighet etter lakselusforskriften, iverksette tiltak og virkemidler for å nå målene om bedre enn god tilstand innen planperioden. Mattilsynet bruker her den årlige rapporten fra Havforskningsinstituttet med modellering av lakselusindusert dødelighet på utvandrende postsmolt som estimerer lakselusindusert smoltdødelighet i 401 lakseførende norske elver. Kunnskapsgrunnlaget om tilstanden for hver av disse 401 bestandene skal legges inn i Vann-Nett.
Mattilsynet følger opp alle lokaliteter som overskrider lusegrensen. Til tross for at de fleste lokaliteter drives i henhold til regelverket er smittepresset på vill laksefisk fortsatt for stort. Det kan derfor være behov for tiltak utover det Mattilsynet har mulighet for å iverksette innenfor vårt myndighetsområde.
Overvåkning av lakselus på ville bestander og resistens
Mattilsynets kunnskapsgrunnlag om lakselus sin påvirkning på ville laksebestander, og resistens mot ulike legemidler og ferskvann, blir innhentet fra Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet gjennom vår OK-overvåkning. Rapportene fra overvåkningen gir Mattilsynet et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag som brukes i vår forvaltning.
Bruk av ferskvann som avlusing har økt i 2022 sammenlignet med 2021. Ferskvann er vill laksefisk sin naturlige avlusingsmetode. Toleranse for ferskvann vil være særlig kritisk for sjøørret som bruker prematur tilbakevandring som avlusningsmetode. Overvåkingen av ferskvannstoleranse viste i 2021, som tidligere år, at lakselus har noe høyere ferskvannstoleranse på de undersøkte lokalitetene som ligger i områdene der ferskvannsbehandling er en mer brukt metode. Basert på resultatene fra overvåkningen i 2022 vil Mattilsynet ha en videre dialog med forskningsinstitusjonene for å oppdatere tidligere risikovurdering og vurdere videre behov for tiltak.
Ukentlige luserapporter
Mattilsynet har de siste to årene sendt ut ukentlige lakselusrapporter til næringen og andre interessenter, utarbeidet på bestilling til Havforskningsinstituttet. Dette er et bidrag til næringen i det forebyggende arbeidet og kan brukes til å predikere lusesmitte i hvert av de 13 produksjonsområdene.