Utvikle og påvirke regelverk
Det viktigste virkemiddelet vi har i arbeidet med å oppfylle samfunnsoppdraget er regelverket vi forvalter. EØS-retten dekker nærmere 90 prosent av det regelverket vi utvikler og forvalter. Vi deltar og påvirker regelverksutviklingen i EU i tidlig fase, og på de områdene det er viktigst for norske interessenter og myndigheter.
Vi lager utfyllende regelverk, der EØS-regelverket åpner for det, og nasjonalt regelverk på områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, der det er hensiktsmessig. I alt regelverksarbeid innhenter vi synspunkter fra berørte parter og avveier ulike hensyn og interesser. Vi forvalter cirka 350 forskrifter.
Andre avtaler og «de tre søstre» I tillegg til EØS-avtalen er Norge forpliktet av WTO-avtalen. På matområdet er avtalen om sanitære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) og avtalen om tekniske handelshindre (TBT-avtalen) de mest relevante. SPS-avtalen legger stor vekt på arbeidet i «de tre søstre» som er samlebetegnelsen for de tre standardsettende organisasjonene Codex Alimentarius (FAO/WHOs standardsettende organ for matområdet), IPPC (International Plant Protection Convention) og WOAH (World Organisation for Animal Health). |
Alle regelverksendringer legges ut til åpne høringer på våre nettsider, der både virksomheter, interessenter og innbyggere kan komme med høringssvar. Der regelverksutviklingen foregår på EU-nivå, er det viktig at denne interessentinvolveringen skjer tidlig nok, slik at innspillene kan brukes i forhandlingene i Brussel.
Regelverksarbeidet både i Norge, EU og resten av verden, påvirkes gjennom arbeidet med globale standarder og normer som legger grunnlaget for enkeltlands beskyttelsesnivå, herunder fra «de tre søstre» (se faktaboks). I disse organene har Norge en viktig og selvstendig stemme i forbindelse med standardsettende aktivitet som danner rammene for internasjonal handel med dyr, planter og produkter. Gjennom det internasjonale arbeidet skal Norge påvirke internasjonale prosesser for å ivareta norske interesser. Derfor må vi delta og gi innspill til fora som legger føringer for og fastsetter internasjonalt regelverk, standarder og normer.