3.3 Fremme god dyrevelferd og respekt for dyr
Alle med ansvar for dyr skal sørge for at dyra holdes i samsvar med regelverket om dyrevelferd. Dette gjelder både for produksjonsdyr og kjæledyr. Vi har avdekket regelbrudd i mange dyrehold, noe som viser at dyrevelferden ivaretas i varierende grad for ulike dyrearter (landdyr og fisk) og driftsformer.
Vi lanserte i 2022 en handlingsplan for dyrevelferd med langsiktige og kortsiktige mål og prioriteringer for Mattilsynets arbeid innen dyrevelferdsområdet. Noen av de langsiktige målene er omtalt under. Mer om fiskevelferd er omtalt under kapittel 3.2, delkapitlet God fiskehelse og god fiskevelferd.
Oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse
Mattilsynet har iverksatt flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens undersøkelse fra 2019 og styrke innsatsen mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Vi har utarbeidet nye retningslinjer for vurdering av bruk av inngripende virkemidler (pri 1-saker), retningslinjer for kronisk dårlige dyrehold, rutiner for behandling av bekymringsmeldinger og rutiner for samarbeid med politiet.
Vi har gjennom 2023 jobbet videre med å systematisere tilgjengelige data slik at vi kan bruke disse som grunnlag for et mer risikobasert tilsyn. Vi har utarbeidet en ny kontrollveileder. Denne skal blant annet bidra til bedre forvaltningskvalitet og håndtering av alvorlige dyrevelferdssaker.
Datadrevet risikobasering
I høst gjorde vi det digitale verktøyet Drisk (datadrevet risikobasering) tilgjengelig for en gruppe inspektører. Verktøyet skal hjelpe inspektørene til å plukke ut risikodyrehold som krever tilsyn. Drisk tar utgangspunkt i relevante historiske data og ved hjelp av kunstig intelligens skal verktøyet predikere risiko for dårlig dyrevelferd i dyrehold. Foreløpig inneholder Drisk kun data fra kjøttkontrollen, men vi har planer om å utvide datamodellen.
Tilsyn med dyrevelferd
Vi førte tilsyn med dyrevelferden i 1 975 dyrehold og registrerte regelbrudd i 54 prosent av dyreholdene. Oppfølging av bekymringsmeldinger og håndtering av kronisk dårlige dyrehold krever mye ressurser.
Siden Mattilsynets tilsyn hovedsakelig er risikobasert, fører vi tilsyn med et utvalg av norske dyrehold, der vi mener risikoen for regelbrudd er størst. Våre funn gir derfor ikke et representativt bilde av den generelle dyrevelferden i Norge, men de sier noe om regelverksetterlevelsen i dyreholdene vi har ført tilsyn med. Funnene blir nærmere omtalt i årsrapportene for dyrevelferd på Mattilsynets nettsider.
Kronisk dårlige dyrehold
I noen dyrehold får dyra dårlig tilsyn og stell over lang tid, og vi har fattet gjentatte vedtak om vesentlige utbedringer uten at det har ført til at dyra får det varig bedre. Arbeidet med disse dyreholdene er høyt prioritert.
Selv om arbeidet med kronisk dårlige dyrehold er tidkrevende har vi, med hjelp av nye interne prosedyrer, effektivisert arbeidet for å redusere tiden frem til varig bedring eller avvikling av dyreholdet, der alvorlige brudd har blitt avdekket.
Resultatet viser at når vi konsentrerer arbeidet om færre saker, sikrer vi varig bedring eller avvikling på kortere tid enn tidligere. Dette indikerer at den nye arbeidsmetoden ser ut til å ha en effekt. Personer som i disse sakene viser seg å være uskikket til å ha dyr, og som oppfyller vilkårene i dyrevelferdsloven § 33, får aktivitetsforbud.
Håndtering av bekymringsmeldinger
Vi mottok 13 253 bekymringsmeldinger om dyrevelferd. De fleste bekymringsmeldingene vi mottar gjelder hunder, katter og hester. Vi har siden 2018 sett en jevn, svak nedgang i antall meldinger. For 2023 ser vi imidlertid en økning på drøyt 19 prosent sammenlignet med 2022. Av de mottatte meldingene ble 7 794 (58,8 prosent) vurdert som relevante, og 1 554 (19,9 prosent) av disse meldingene ble fulgt opp med inspeksjon eller annen saksbehandling.
Oppfølging av tilsynskampanjen på dyrevelferd hos svin
I januar 2023 publiserte vi resultatene av en omfattende tilsynskampanje på dyrevelferd hos svin. Kampanjen avdekket at majoriteten svineprodusenter har regelverksbrudd, og at flertallet av regelbruddene var knyttet til mangelfull oppfølging av syke og skadde dyr og for lite rotemateriale og strø. Som en følge av kritikk av rapporten og innsynsbegjæringer, gjennomgikk vi samtlige 582 saker i tilsynskampanjen om velferd for svin 2021–2022 på nytt. Gjennomgangen avdekket flere regelbrudd enn det som ble lagt til grunn for rapporten fra kampanjen. Disse regelbruddene framgår av tilsynsrapportene, men er ikke registrert som regelbrudd i vårt tilsynssystem. I de fleste av disse tilfellene ga Mattilsynet skriftlig veiledning som en reaksjon på regelbruddet. Gjennomgangen viste at det i en del tilfeller er behov for bedre beskrivelser i tilsynsrapportene, og tydeligere konstatering av om det er regelbrudd eller ikke. Vi har som en følge av dette startet arbeidet med å forbedre rutinene for kvalitetssikring av inspeksjonsrapportene.
Mattilsynet har utarbeidet en ny kontrollveileder, der vi blant annet presiserer når skriftlig veiledning kan brukes. Vi har også investert i kompetansehevingstiltak på tvers av virksomheten på dette området.
Bidrag til ny stortingsmelding om dyrevelferd
Mattilsynet bidrar i arbeidet med ny stortingsmelding om dyrevelferd gjennom deltakelse i Landbruks- og matdepartementets arbeidsgruppe for meldingen, og i en referansegruppe under Nærings- og fiskeridepartementet. Vi har også levert innspill til meldingen i form av en overordnet beskrivelse av hva vi ser som hovedutfordringene for dyrevelferden i Norge, forslag til målsetninger og tiltak for å nå disse.
Forslag til nytt regelverk om dyrevelferd i Europa
Europakommisjonen har i flere år arbeidet med å revidere fem direktiver og to forordninger som regulerer velferden til produksjonsdyr. Vi har vært involvert i arbeidet gjennom «EU Platform on Animal Welfare» og i en undergruppe til plattformen (fjørfe). Vi har også sendt innspill til Europakommisjonen om både hold og transport av oppdrettsfisk. Den 7. desember presenterte Europakommisjonen sitt forslag til ny forordning om transport av levende dyr og nye regler om næringsmessig hold av hund og katt, registrering, id-merking, markedsføring og salg av hund og katt. De varslede forslagene om hold av dyr, dyrevelferdsmerking og avlivning ble ikke fremlagt.
Samarbeid med politi
Mattilsynet og politiet fastsatte 1. april 2022 en felles rutine for håndtering av saker innenfor dyrevelferds-kriminalitet. Denne rutinen har blitt benyttet aktivt i de ulike sakene som har dukket opp. Rutinen har som mål å bidra til en raskere og bedre samhandling i saker som blir politianmeldt. Vi oppfatter at samhandlingen med politi og påtalemyndigheten vært god, både lokalt og sentralt. Enkelte politidistrikter opplyser at det kan være vanskelig å prioritere dyrevelferdskriminalitet opp mot annen alvorlig kriminalitet. Det gis ikke lenger øremerkede midler til politidistriktene for bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet.