3.2 Fremme god helse hos planter, fisk og landdyr
God plantehelse
Vi vurderer at plantehelsen i Norge fortsatt er god sammenlignet med de fleste andre land. Likevel utgjør import av planter og andre smitteførende varer en betydelig risiko for at nye alvorlige planteskadegjørere introduseres. Global handel, økende totalvolum av importerte varer og press på å få varene raskt ut i omsetning, bidrar til å øke denne risikoen.
Vi ser at formeringsmateriale til norsk produksjon av prydplanter, frukt og bær i økende grad baseres på importert plantemateriale. Privat import og netthandel representerer også en særlig risiko samtidig som at klimaendringer og endret tilgang og bruk av plantevernmidler bidrar til at plantehelsestatusen kan være i endring.
Det er ikke registrert nye alvorlige planteskadegjørere for Norge i år, men det er nye påvisninger av regulerte skadegjørere som tidligere er kjent å forekomme i deler av landet. Blant annet ble det påvist rød marg og rød rotråte i bærproduksjon, løkhvitråte i matløkproduksjon og potetcystenematode (PCN) i jord i forbindelse med utbygging.
Regulerte skadegjørere
Regulerte skadegjørere er planteskadegjørere (insekter, sopp, bakterier, virus og nematoder) som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser og som er oppført på lister i plantehelseregelverket.
Det ble også påvist pærevisnesjuke i både plante- og fruktproduksjon av pære, og almesyke ble registrert i parkanlegg både i Kristiansand og Sogn og Fjordane. Mange av påvisningene skyldes at næringen selv sender inn prøver hvor skadegjørere blir påvist.
Vi har hatt spesiell oppmerksomhet på de følgende regulerte skadegjørere:
Pærebrann
Det kjente utbredelsesområdet for pærebrann har økt betydelig de siste årene og sykdommen forekommer nå i kystområdene fra Møre i nord til fylkesgrensen mellom Agder og Telemark i sør.
Pærebrann ble påvist i en planteskole, samtidig som flere andre planteskoler er utsatt for smittepress fra nærområdene. Arbeidet med kartlegging og bekjemping krever mye ressurser, og for den kommende sesongen gjør vi noen endringer i pærebrannforvaltningen, blant annet justeringer av soneforskriften.
Ramorum greinvisning
Vi har gjort flere funn av Ramorum-greinvisning i planteskolene, men det ikke ble avdekket smitte i importkontrollen. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har oppdatert sin tidligere risikovurdering for skadegjøreren og blant annet konkludert med at videre spredning og økt genetisk mangfold kan øke skadepotensialet. For å få bedre oversikt over smittesituasjonen vil vi gjennomføre et kartleggingsprogram der det også vil bli undersøkt hvilke genetiske linjer av Phytophthora ramorum som forekommer.
Sharkavirus i plomme
Vi har gjort en kartlegging av sharkavirus i alle distrikter med plommedyrking. Dette har gitt oss ny kunnskap og gir et bedre grunnlag for framtidig regulering/kategorisering av dette viruset. Sharkavirus ble påvist i 141 prøver fra 35 lokaliteter. Totalt tok vi ut 2 467 prøver fra i alt 143 lokaliteter.
Mottakskontroll av planter
Tilsyn med mottakskontroll av importerte planteskoleplanter i 2023 viste variert etterlevelse av regelverket. Bare drøye 50 prosent av de nærmere 70 virksomhetene vi førte tilsyn med, hadde tilfredsstillende rutiner. En god mottakskontroll er en viktig barriere mot innførsel av skadegjørere. Når dette systemet ikke fungerer er det en stor risiko for introduksjon av alvorlige planteskadegjørere som har stort skadepotensiale for norsk natur- og grøntmiljø, samt landbruk- og matproduksjon. For å redusere denne risikoen, avdekke avvik og avvise sendinger, gjennomfører vi også løpende offentlig kontroll med et utvalg importerte plantesendinger og andre sertifikatpliktige varer.
Sertifisering av settepoteter
Sertifisering gir trygghet for at potetene er frie for flere alvorlige skadegjørere som for eksempel potet-cystenematode og ringråte. Innholdet av vanlig forekommende sjukdommer (virus, bakterier og sopp) skal være så lavt som mulig, og må være innenfor definerte verdier. Det var ingen funn av alvorlige planteskadegjørere i settepoteter. Mattilsynet sertifiserte vel 10 000 tonn settepoteter i sesongen 2022–2023. Omsetningen i 2023 ligger på omtrent samme nivå som de siste årene, men betraktelig høyere enn for noen år tilbake.
Prøvetaking av matpoteter
Siden 2019 har vi også årlig tatt ut prøver i norsk matpotetproduksjon for å kartlegge forekomsten av lys ringråte, mørk ringråte, potetkreft og to arter av rotgallnematoder. Målet er å ha kunnskap om status og utrydde skadegjørerne, noe som på sikt kan åpne for eksport av matpoteter. Lys ringråte er kjent å forekomme, mens de andre skadegjørerne aldri er påvist i denne kartleggingen. Det ble ikke gjort noen funn i de prøvene som ble tatt ut.
Mottak av digitale plantesunnhetssertifikater
Vi har opprettet et produktteam som har i oppdrag å digitalisere sertifikathåndteringen knyttet til planteimporten. Dette vil på kort sikt gjøre kontrollen av digitale sunnhetssertifikater enklere, og spare inspektører og importører for tid. På lengre sikt, vil vi ha muligheten til å automatisere deler av jobben til importør og inspektør, som i sin tur vil føre bedre kontroll på varene som kommer over grensen, samt spare ytterligere tid som igjen blir frigjort til kontroll av sendinger knyttet til risiko. Summen av dette vil bidra til å redusere risiko knyttet til import av planter.
Revisjon av plantehelseforskriften
Vi prioriterer arbeidet med revisjon av plantehelseregelverket, og har vært i dialog med kunnskapsstøtteinstitusjoner og involverte næringer om hvilke skadegjørere som bør reguleres i Norge og tilhørende produksjonskrav for å hindre forekomst av disse. Vi har sammen med Miljødirektoratet bestilt en vurdering av risiko knyttet til import av planter med jord.
Lansering av det digitale funksjonstestregisteret
Plantevernmidler spres hovedsakelig til miljøet gjennom spredeutstyret. For å sikre at utslippene er så minimale som mulig skal spredeutstyret kalibreres og funksjonstestes jevnlig. Kontrollen gjennomføres av funksjonstestere godkjent av Mattilsynet. I april lanserte vi et digitalt funksjonstestregister. Ved årsskiftet mottok vi 1 350 kontrollrapporter for spredeutstyr som brukes i åker- og frukthager. Vi prioriterer å videreutvikle det digitale funksjonstestsystemet til å inkludere kontrollrapporter for veksthussprøyter.
God fiskehelse og god fiskevelferd
Norge er verdens største produsent av laks. Forvaltningsområdet er preget av høy biologisk risiko, kompleks regulering og forvaltning, og en høyteknologisk næring i rask utvikling.
Biosikkerheten er i mange områder for dårlig, og det er betydelige utfordringer med både meldepliktige og ikke-meldepliktige sykdommer. Antallet lusebehandlinger er fortsatt høyt, men det totale antallet er redusert fra 4 176 i 2022 til 3 583 i 2023. Behandling mot lakselus med ikke medikamentelle metoder er en viktig årsak til stress og håndteringsskader på fisken, og gjør den mer mottakelig for smitte og sykdom. Antallet innrapporterte hendelsesmeldinger knyttet til matfisk er redusert fra 1 830 i 2022 til 1 419 i 2023. Medikamentellfri avlusing utgjør 34 prosent av alle meldingene på matfisk og er fortsatt den viktigste årsaken.
Årlig akkumulert dødelighet er ifølge Veterinærinstituttet sin fiskehelserapport (2023) på landbasis er 16,7 prosent for laks og 14 prosent for regnbueørret. Det er store variasjoner mellom ulike geografiske områder og virksomheter.
Vestlandet har i flere år utmerket seg med høyest dødelighet, noe som blant annet kan skyldes et stort antall åpne oppdrettsanlegg i sjø med liten avstand. I slike områder er det vanskelig å etablere og opprettholde god biosikkerhet for å begrense spredning av lakselus og smitte, noe som vises i antallet avlusninger, sykdomsutbrudd og høy dødelighet. Transport av levende fisk og bruk av servicefartøy og utstyr bidrar også til spredning av smitte og sykdom.
Når det gjelder dødelighet hos settefisk har vi ikke like gode data. Veterinærinstituttet har i Fiskehelserapporten for 2023 beregnet dødelighet i settefiskanlegg til 37,7 millioner laks over 3 gram og 2,4 millioner regnbueørret over 3 gram. For laks representerer dette en økende trend de siste årene.
Sykdom
Per i dag mangler både vi og næringen en fullstendig oversikt over utbredelsen av smittsomme sykdommer. Dette fordi flere sykdommer ikke er meldepliktige. Vi jobber med å gjøre disse meldepliktige ved at de settes på såkalt «Liste G». Listeføring i kategori G innebærer ikke offentlig sykdomshåndtering, men meldeplikt, som vil bidra til bedre overvåking/oversikt.
Mattilsynet har utarbeidet forslag til kriterier for listeføring i kategori G. De har vært på høring, og Mattilsynet arbeider med å fastsette endelige kriterier.
Infeksiøs lakseanemi (ILA)
ILA (infeksiøs lakseanemi) er en listeført sykdom som skal bekjempes av myndighetene, og vi har i 2023 håndtert 18 utbrudd. Dette er en liten økning fra 15 utbrudd i 2022. Antall utbrudd i Nord-Norge er redusert, men har økt i Sør-Norge med over halvparten av utbruddene i Vestland fylke. Mer vekt på forebygging og bedre biosikkerhet også i settefiskfasen kan være medvirkende årsak til færre ILA-utbrudd i region Nord.
Forekomsten av ILA-virus varianten HPR0 har økt i alle deler av produksjonsfasen. Det ser ut som HPR0 utgjør en vesentlig risikofaktor for utbrudd av ILA. En god del ILA-tilfeller i sjøanlegg er koblet til settefiskanlegg der fisken har fått påvist HPR0. Mattilsynet planlegger å listeføre HPR0 i kategori G slik at den blir meldepliktig.
Vi er i sluttfasen med ny, oppdatert beredskapsplan for infeksiøs lakseanemi. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med kunnskapsstøtte og i dialog med næringsorganisasjonene. Dette har medført en mindre inngripende håndtering av enkeltfunn av ILA på stamfisk. Påvist ILA-virus på enkelt fisk medfører båndlegging, men basert på individtesting av det meste av populasjonen kan det gis tillatelse til fortsatt omsetning av rogn.
Vi vil i 2024 prioritere arbeid med å ferdigstille beredskapsplanen for infeksiøs lakseanemi (ILA) og sikre god implementering. Som ledd i det videre arbeidet med utryddelsesprogrammet for ILA vil det fastsettes ny mal for restriksjonssoneforskrift og i tillegg en overvåkingsforskrift for ILA-prøvetaking i alle anlegg med laksefisk. Oppdatert kunnskapsstatus og erfaring fra arbeidet med ILA-utbrudd er faktorer som legges til grunn i dette arbeidet.
Pancreas disease (PD)
Det var 58 utbrudd av pankreassykdom (PD), fire av dem i Nordland. Siden dette området skal være fri for PD, har vi og berørte næringsaktører lagt ned betydelige ressurser i å begrense denne smitten. For norsk lakseoppdrett er det viktig å unngå at PD etablerer seg utenfor det såkalte endemiske området, da dette vil kunne medføre store fiskevelferdsmessige og økonomiske konsekvenser.
Bakteriell nyresykdom (BKD)
Det har vært en økning i påvisninger av bakteriell nyresyke (BKD). Omfanget er 12 lokaliteter med hovedvekt i produksjonsområde 6 (Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag).
Det er ukjent smittekilde for begge områdene og ingen sammenheng mellom dem, men innad i produksjonsområdene kan mangelfull biosikkerhet trolig forklare noe av spredningen.
Andre sykdommer
Det ble også bekreftet to nye tilfeller av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal og i Buskerud. Det har vært ett utbrudd av krepsepest.
Biosikkerhet
Vi har gjennom tilsyn avdekket at mange aktører ikke har tilstrekkelige system og rutiner for å sikre at krav i regelverket om god biosikkerhet følges. Derfor har vi publisert en veileder for biosikkerhetsplaner, som skal legges til grunn ved godkjenning av etablering av nye anlegg og ved utvidelse av anlegg. Vi har utarbeidet kriterier for klassifisering av risiko knyttet til fiskehelse, og risikoklassifisert nesten alle anlegg i drift.
Som et ledd i å bedre biosikkerhet har vi i samarbeid med Veterinærinstituttet og Standard Norge opprettet en komite, som skal utarbeide en standard for desinfeksjon av avløpsvann og inntaksvann. Komiteen består av næringsaktører, forskningsmiljøer og representanter fra forvaltningen.
Biosikkerhet vil være tema i konsernrevisjonene vi gjennomfører hos de store oppdrettsselskapene. Vi planlegger også regelmessig gjennomgang av alle anlegg, for å kontrollere om de oppfyller krav til godkjenning. Vi skal øke prøvetakingen for å kartlegge sykdomssituasjonen, noe som også vil styrke Veterinærinstituttets diagnosegrunnlag.
Samarbeid med Kystvakten
Mattilsynet inngikk i 2022 en formell avtale med Kystvakten etter å ha samarbeidet uformelt i mer enn fem år. Avtalen omhandler blant annet samarbeid om uanmeldte inspeksjoner av havbruksinstallasjoner. Det betyr at det blir flere uanmeldte inspeksjoner fra Mattilsynet sammen med Kystvakten i årene framover. Dette er et viktig supplement til tilsynsmetodene våre.
I 2023 gjorde vi sammen med Kystvakten 21 inspeksjoner. I september gjorde vi fem uanmeldte tilsyn av fire slakte/bløggebåter og et landslakteri. Da ble det avdekket pumping av fisk som fremsto som livløs og uten tegn til gjelleaktivitet. Vi fant også at alle nødslaktefartøyene det ble ført tilsyn med ikke bedøvet og avlivet fisken i henhold til vilkårene. I et konkret tilfelle fattet vi hastevedtak om umiddelbar stans i slaktingen og omsetningsforbud av fisken som var tatt om bord i bløggebåten. Vi kalte inn næringsorganisasjonene til møte for å presentere våre funn og diskutere videre oppfølging. Næringen iverksatte på bakgrunn av funnene et arbeid med utvikling av en bransjestandard, som vi ønsker velkommen. Vi skal i 2024 gjennomføre uanmeldte tilsyn på slaktebåter for å følge opp at praksis for håndtering og slakting av syk/død fisk gjennomføres på en forsvarlig måte.
Lakselus
Næringen har ansvar for å forebygge smitte fra lakselus gjennom god internkontroll i anleggene. Vi har derfor de siste årene sendt ut ukentlige lakselus- rapporter til næringen og andre interessenter. Rapporten er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, og er ett av våre bidrag inn i det forebyggende arbeidet.
Automatisk lusetelling
Regulering av trafikklyssystemet for havbruk og Mattilsynets oppfølging av lakselus er blant annet basert på næringens innrapportering av antall lus pr. fisk. Det er usikkert om ukentlig rapportering basert på dagens manuelle telling eller bruk av ikke-standardiserte automatiske tellemetoder, er nøyaktige nok til å gi et riktig bilde av utslipp av lakselus fra anleggene. Flere fisk i merdene, lukket teknologi og havbruk på mer eksponerte områder er eksempler på at den manuelle tellemetoden for lakselus ikke lenger egner seg som basis for framtidsrettet telling av lakselus.
Vi jobber med å tilrettelegge for bedre og automatiserte metoder for å telle lus. Målet er å kunne erstatte krav til manuell lusetelling med automatisk lusetelling.
Dette vil gi oss bedre og mer reelle lusetall til enhver tid, og et bedre statistisk tallgrunnlag for å bestemme nivået av lakselus i anleggene.
Vi har derfor, sammen med Standard Norge, opprettet en standardkomite for automatisk lusetelling. Komiteen består av forskningsmiljøer, interessenter og leverandørene av nye teknologiske løsninger. Når ny ordning for å godkjenne metodene for lusetelling er på plass, vil det være naturlig å endre regelverket og fase ut den manuelle tellemetoden. Dette vil også kunne åpne for en bedre og mer fleksibel forvaltning av lakselus, der behovet for en fast lusegrense kanskje ikke lenger er nødvendig.
Produktteam akva har flyttet manuell lakselusrapportering til ny versjon av Altinn samt utviklet et eget maskingrensesnitt for rapportering av lakselusdata. Dette tillater flere sluttbrukere å implementere denne forenklingen i deres systemer, og om lag 80 prosent av mottatte rapporter kommer i dag gjennom dette grensesnittet.
Avlusing av fisk
Hovedårsaken til hendelser i matfiskanlegg er fortsatt den ikke-medikamentelle avlusningen. Oppdretter gjennomfører avlusning for å holde seg under den forskiftfestede lusegrensen, som er satt for å beskytte villaksen. Resultatet er håndteringskrevende og belastende behandlinger som har vist seg å gi forøket dødelighet.
I 2024 er fiskevelferd i forbindelse med avlusningsoperasjoner et prioritert tilsynsområde.
Velferdshendelser
Hovedandelen antallet av innmeldte velferdsmessige hendelser er fra matfisk/stamfiskanlegg, men andelen meldinger om svært alvorlige hendelser er høyere for settefiskanleggene. Ved en hendelse i et settefiskanlegg blir ofte en stor andel fisk skadet eller dør. Vi har ikke gode nok data til å ha en god nok oversikt over årsakene til velferdshendelsene, da en betydelig del av hendelsene rapporteres som «annet» istedenfor å oppgi den faktiske årsaken. Likevel har vi en del data som viser at skader og dødelighet knyttet til utsett av fisk og sår er betydelig. Videre viser Veterinærinstituttet sin fiskehelserapport at ikke-infeksiøse sykdommer, som blant annet kan skyldes produksjonsforhold, er en viktig årsak til helseproblemer og dødelighet i settefiskanlegg. Når det gjelder matfiskanlegg har vi i tillegg til skader etter avlusing også registrert en økning i meldinger om manetangrep, og vi antar at høstens tilsig av uvanlig mye perlesnormanet har vært en årsak til dette. Mattilsynet utvikler et nytt innmeldingsskjema for å forbedre datafangsten fra disse sakene, og dette arbeidet er nå i sluttfasen.
Rensefisk
Bruk av rensefisk er ett av næringens virkemidler for å begrense lakselus. Havforskingsinstituttets risikorapport og erfaringer fra vårt eget tilsyn viser at næringen har for lite kontroll med rensefiskens velferd og dødeligheten.
For å sikre rensefisken bedre velferd har vi fulgt opp flere saker der rensefisk ikke utsorteres når laks skal behandles. Konsekvensen av manglende utsortering er at rensefisken gjennomgår en unødvendig og belastende behandling.
Vi har presisert krav til utsortering av rensefisk før behandling som nå skal på høring, samt avgjort en klagesak som fastslår Mattilsynets praksis i slike saker.
Tilsyn med bruk av rensefisk vil også være et prioritert tilsynsområde i 2024.
Regelverksutvikling
Dagens velferdsregelverk er vanskelig å følge opp i praksis, kravene er generelle og overordnede uten konkrete bestemmelser tilpasset ulike arter og ledd i produksjonssyklusen. Slik regelverket er utformet i dag er det vanskelig å måle om regelverket er oppfylt.
Mattilsynet vil prioritere arbeidet med nytt velferdsregelverk med generelle bestemmelser om fiskevelferd og konkrete bestemmelser tilpasset ulike arter og ulike ledd i produksjonskjeden. Konkrete krav må kunne måles ved bruk av velferdsindikatorer, krav til innrapportering av data, og tydeliggjøre handlingsplikt, forbud og ansvar.
Gjennom arbeidet med nye stortingsmeldinger om havbruk og dyrevelferd vil vi bidra til en bedre og mer effektiv regulering av havbruksnæringen, som også ivaretar hensynet til fiskens helse, velferd og miljøet.
Vi har også spilt inn forslag til NFD om nytt velferdsregelverk som følge av at krav til fiskehelse er erstattet av den nye dyrehelseforordningen.
I forbindelse med Europakommisjonens arbeid med revidert dyrevelferdsregelverk ble det gjennomført en fakta-undersøkelse (fact-finding) der målet var å samle informasjon om norsk oppdrettsnæring. Vi håper dette kan gi et godt grunnlag for kommisjonen sitt framtidige arbeid med den nye dyrevelferdsforordningen.
Vi jobber sammen med Fiskeridirektoratet om å revidere internkontrollforskriften. Vi mener forskriften må utformes på en måte som dekker alle tekniske løsninger, driftsmodeller og lokasjoner som land, hav, kystnært, helkjededrift og som også kan omfatte nye framtidige teknologier og driftsformer.
Havbruk til havs er en mulig ny industri i Norge. Vi deltar i arbeidet med å utvikle rammer og regelverk blant annet gjennom bestillinger fra NFD og deltakelse i arbeidsgrupper. Vi har gitt innspill om at regelverket må utformes på en måte som stimulerer aktørene til å ivareta fiskens helse og velferd i alle ledd fra design av anlegg til drift og slakt. Regelverket må være teknologinøytralt, enkelt for aktørene å etterleve, sikre tydelig ansvar mellom de involverte sektormyndighetene og legge til rette for en effektiv forvaltning.
Vi har besvart en konkret bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet om forventninger til fremtidige funksjonskrav til landbaserte anlegg. Innspillet til funksjonskrav er nå til behandling i departementet og det forventes et forslag til funksjonskrav i forskrift sendes på høring innen rimelig tid.
Kunnskap og utvikling
Kunnskap og godt og riktig datagrunnlag er avgjørende for både næring og oss med tanke på å kunne iverksette gode tiltak. Innhenting av data og datakvalitet er en prioritert oppgave, og vi har iverksatt ulike løsninger som gjør relevante data fra næring, andre etater og tilsyn tilgjengelig for analyser og statusvurderinger.
Akvakulturnæringen har de siste årene tatt i bruk ny teknologi i operasjonene sine, blant annet økt bruk av sensordata og automatisk dataregistrering. Ettersom akvakulturnæringen har blitt mer dataintensivt, satser også Mattilsynet sterkt på å effektivisere tilsyn og virkemidler basert på næringens datafangst. Produktteam akva har utviklet digitale flater for Mattilsynets ansatte. SILD sammenstiller innrapporterte data på lokalitetsnivå, mens RogN gir tilgang til innmeldte rapporter. SILD gir en oversikt over en lokalitets status for lakselus, biomasse og slakt over tid, noe som forenkler arbeidet, sparer tid og tilrettelegger for en risikobasert kontroll.
I 2023 ble systemet også utvidet slik at man kan sammenligne dødelighet mellom merder, lokaliteter, virksomheter og på geografisk nivå. Dette har bidratt til høyere kvalitet på dødelighetsdata. I SILD kan inspektører risikoklassifisere lokaliteter og sette anleggets helserisiko på en enhetlig måte. 91 prosent av anleggene er i dag risikoklassifisert på denne måten.
Ny teknologi – nye utfordringer som må løses
Selv om ny teknologi kan være viktige bidrag til å løse flere av dages utfordringer, kan bruk av ny teknologi også gi nye utfordringer.
På oppdrag fra Mattilsynet publiserte Vitenskapskomitéen for Mattrygghet (VKM) kunnskapsoppdateringen Steril (triploid) laks – vurdering av helse og velferd (vkm.no) i november. Rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere om produksjon av for eksempel triploid laks kan skje innenfor rammene av dyrevelferdsloven og matloven.
Et eksempel på en ny driftsform er produksjon av postsmolt i lukket anlegg i sjø. Dette er en driftsform som krever flytting av sjøsatt fisk. Sjøvannet i lukkede anlegg er oftest ikke desinfisert, og det medfører økt risiko for spredning av smitte. Kunnskapsgrunnlaget knyttet til denne driftsformen er begrenset, og vi er derfor involvert i flere prosjekter sammen med næringen og kunnskapsstøtte, hvor målet er få innhentet mer systematisk kunnskap om slike driftsformer. Denne vil være et viktig grunnlag for vårt arbeid med veiledning og tilsynsmateriell.
Nye oppdrettsarter krever ny kunnskap
Det er i senere år gitt en del tillatelser til oppdrett av torsk, og vi får flere søknader om etablering av lokaliteter til produksjon av torsk. Kunnskap om risikofaktorer knyttet blant annet til smitte fra oppdrettstorsk til ville torskepopulasjoner er begrenset. Det er derfor utfordrende for oss å vurdere konsekvenser ved behandling av søknadene. Vi har satt i gang arbeid med kriterier for etablering av lokaliteter for produksjon av torsk. Vi vurderer nå om det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne etablere flere torskelokaliteter.
Krafttak akvakultur
For å styrke vår innsats innen fiskehelse og fiskevelferd har vi iverksatt en rekke tiltak. Vi endrer Mattilsynets interne organisering av tilsynet på akvakulturområdet, for å bli mer effektive og enhetlige i vår forvaltning og styrke vår evne til å effektivt utnytte digitale teknologier og tilgjengelige data. Som en del av dette har vi etablert et eget revisjonsteam for dette området. I løpet av 2024 skal vi revidere seks av de største oppdrettsselskapene.
Vi har som nevnt også etablert et eget produktteam akva som jobber med brukervennlige digitale løsninger og bedre datakvalitet på akvakulturområdet, og vi har utviklet et nytt system for risikobasert tilsyn. Biosikkerhet og velferd for oppdrettsfisk knyttet til lusebehandling er blant hovedutfordringene vi vil jobbe med i 2024, både gjennom konsernrevisjoner og fysiske tilsyn på enkeltlokaliteter.
God landdyrhelse
Dyrehelsen i Norge er fortsatt god, og antall utbrudd av svært alvorlige sykdommer som medfører omfattende bekjempelsestiltak var noe lavere enn året før. Vi har likevel håndtert utbrudd av flere dyresykdommer som vi i mange år har vært fri for, eller håpet vi var i ferd med å utrydde. Eksempler på slike sykdommer er storfetuberkulose, ringorm på storfe og høypatogen fugleinfluensa (HPAI). Risikobildet har endret seg de siste årene, blant annet ved at HPAI ser ut til å ha blitt endemisk i villfuglpopulasjonen vår. I tillegg ble afrikansk svinepest påvist i Sverige i september.
Det er viktig at smittevernet i alle dyrehold tar hensyn til det endrede risikobildet, slik at vi kan hindre utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom hos holdte dyr i Norge i årene fremover.
I tillegg vil god overvåkning og god beredskap være avgjørende for å oppdage og håndtere og redusere negative konsekvenser av eventuelle utbrudd. Videre er det viktig at Mattilsynet har god og oppdatert oversikt over alle steder der det holdes dyr, og hvilke forflytninger av dyr som er gjort mellom anlegg. På sikt skal alle steder der det holdes dyr registreres og tildeles et unikt nummer. Mattilsynet forvalter et stort antall landdyrregistre og det vil ta tid før alle digitaliseringsbehov for registre er løst. Arbeidet er i gang. Team Produksjonsdyr har arbeidet med en pilot for nytt register for dyrehold, i første omgang for fjørfehold.
Storfetuberkulose
I løpet av året har storfe i tre anlegg testet positivt for storfetuberkulose. Saneringsarbeidet foregår i tett samarbeid mellom næringen, Veterinærinstituttet og oss. Så langt er ikke sannsynlig smittekilde identifisert, og prøvetaking i kontaktanlegg pågår fortsatt.
I Norge overvåkes storfetuberkulose i hovedsak gjennom kjøttkontrollen. I tillegg er det krav om obduksjon av selvdøde, avlivede kamelider og hjortedyr, samt innsendelse av prøver fra et utvalg slakterier fra definerte risikoområder. Det definerte risikoområdet ble endret, slik at det tas flere prøver fra slakterier i området rundt utbruddet.
Kjøttkontroll
Den offentlige kjøttkontrollen innebærer at Mattilsynet vurder bakgrunnsinformasjon om alle dyr som skal slaktes. Alle dyr gjennomgår en levendedyr-kontroll før slakting, og alle skrotter og innvoller blir grundig undersøkt av oss etter slakting. Avhengig av hvilken art som slaktes foretar vi særskilte snitt og kontroller, for eksempel for å sjekke etter tuberkulose.
Mattilsynet har gjennom produktteamet for kjøttkontroll utviklet og pilotert systemstøtte for kjøttkontroll av hvitt kjøtt, samt videreutviklet eksisterende systemstøtte for rødt kjøtt. Løsningene våre gir konkret og tydelig informasjon i forkant av at dyrene ankommer slakteriene, noe som gjør at vår kontroll kan rette søkelys på leveranser med relevant profil.
Det har blitt enklere å fange opp dyr og besetninger som kan utgjøre en risiko for både folkehelsa og dyrehelsa. Tidligere historikk gir oss mulighet til å fange opp produsenter som har forbedringspotensiale i sitt dyrehold. Datafangsten fra kjøttkontrollen i Mattilsynet er svært verdifull som datapunkter for risikobasering av tilsyn på dyrehelse og dyrevelferd. Datafangst fra kjøttkontroll, samt bekymringsmeldinger til lokalt mattilsyn, er sentrale elementer for teamet som skal jobbe med systemstøtte for landdyrtilsyn i 2024.
Fugleinfluensa
Vi hadde i 2023 ingen utbrudd av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) i kommersielle fjørfeanlegg. Vi kan håpe det skyldes at smittevernet i kommersielle fjørfehold er godt. Imidlertid hadde vi to utbrudd i hobbyfuglehold, i tillegg til utbrudd i en fuglepark og et omfattende utbrudd blant hekkende villfugl, særlig i Øst-Finnmark.
I løpet av våren ble det stadig påvist fugleinfluensa på døde fugler langs hele kysten av Norge. I juli utviklet det seg et stort utbrudd av HPAI på ville fugler i Øst-Finnmark. Særlig ble den truede måkearten krykkje hardt rammet. Vi samarbeidet med lokale myndigheter om informasjon og veiledning til publikum, og om iverksetting av tiltak, inklusive håndtering av smittet, død fugl. Det ble innført ferdselsforbud i enkelte verneområder med spesielt sårbare arter som et tiltak for om mulig å begrense skadeomfanget.
Rundt 25 000 døde fugler ble samlet inn og sendt til forbrenning. Det var første gang det ble samlet inn kadavre av ville fugler i et så stort omfang, og det oppstod mange problemstillinger som vi måtte avklare.
Ville fugler som dør av HPAI er kategori 1 materiale og må avhendes ved forbrenning i godkjent forbrenningsanlegg eller graves ned på godkjent fyllplass. Verken avfallsforbrennings-anlegg eller fyllplass ligger til vårt forvaltningsområde.
Det var utfordrende å avklare ansvarsforholdene og kravene til å hindre videre spredning av sykdom fra avfallsforbrenningsanlegg som tok imot smittede fuglekadaver.
I 2024 vil vi i samarbeide med Miljødirektoratet avklare og presisere hvordan framtidige utbrudd i villfuglpopulasjonen best kan håndteres.
Afrikansk svinepest på villsvin i Sverige
I september ble det påvist afrikansk svinepest på et villsvin i Fagersta kommune i Sverige. Sykdommen har senere blitt påvist på over 60 døde villsvin i samme område. Dette er første gang at denne alvorlige svinesykdommen blir påvist i Norden. Vi ser alvorlig på hendelsen og følger situasjonen i Sverige tett. Vi har siden påvisningen i Sverige hatt jevnlige møter med Miljødirektoratet, svinenæringen og andre relevante interessenter.
Som en konsekvens av utbruddet i Sverige bestemte landbruks- og matdepartementet at villsvin skal utryddes fra Norge. Vi fikk sammen med Miljødirektoratet i oppdrag å oppdatere tiltakene i Handlingsplanen mot villsvin i tråd med det nye målet. Noen av tiltakene som anbefales er allerede innført, blant annet økt godtgjørelse for å sende inn prøver av felte villsvin. I tillegg er det innført en ny godtgjørelse for grunneiere når det gjelder villsvin felt på egen eiendom.
Skrantesjuke
Vi har gjennomført omfattende tilsyn og vedlikehold av grinder, og tilsyn med salteinnretninger og bruken av salt i Hardangervidda- og Nordfjella-sonen.
Kunnskapsnivået om smitteforekomst på Hardangervidda er fremdeles for lav. Det ble skutt og prøvetatt færre rein under ordinær jakt på Hardangervidda enn tidligere år. Dette ga færre analyser og dårligere kunnskapsinnhenting enn tidligere. Det ble ikke påvist skrantesyke på villrein i 2023.
Vi og Miljødirektoratet leverte hver vår utdyping av planen for reetablering av villreinstammen i Nordfjella sone 1 til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Mistanken om skrantesjuke på tamrein i 2022 avdekket et behov for bedre planverk for håndtering av mistanke og påvisning av skrantesyke på tamrein. Vi har i samarbeid med næringen og Landbruksdirektoratet gjort et betydelig arbeid for å utarbeide en slik beredskapsplan. Planen vil bli ferdigstilt i første halvdel av 2024.
Det ble påvist atypisk skrantesyke på ei elgku i Lierne i Trøndelag.
Ringorm
Ringorm forårsaket av Trichophyton verrucosum, førte i 2023 til et stort utbrudd i Trøndelag med påvisning i totalt 16 besetninger. Ikke siden 2019 har det vært et så stort utbrudd i Norge. Da ble T. verrucosum påvist i 15 besetninger i Rogaland. Mattilsynet har brukt mye ressurser på sporingsarbeid, informasjon og dialog, saneringsplaner etc. For Mattilsynet lokalt har dette påvirket prioriteringen av andre oppgaver. Håndteringen av denne sykdommen krever et tett samarbeid mellom Mattilsynet, Veterinærinstituttet og næringen. Samarbeidet har fungert godt, men det har vært en del uenigheter om Mattilsynets forvaltning av sykdommen i dette utbruddet.
Andre aktiviteter
I tillegg til å håndtere sykdomsutbrudd, har vi arbeidet med å oppdatere mye av planverket for sykdomshåndtering, og på høsten ble det gjennomført en ESA-revisjon på beredskap.
Videre har vi arbeidet med forebyggende smittevern. Nettsidene våre har blitt oppdatert i flere omganger, og inneholder nå god veiledning om smittevern i ulike typer dyrehold.
Ny registreringsløsning for fjørfe, etter nye krav i nytt dyrehelseregelverk, blir publisert i februar 2024. Den skal videreutvikles, og det skal startes på en løsning for svin.
Det kommer fortsatt mange kjæledyr med flyktninger fra Ukraina. 84 prosent av kjæledyrene oppfyller dyrehelsekravene ved innreise til Norge. De dyrene som ikke oppfyller kravene i regelverket, må enten i karantene, returnere eller avlives.
Arbeid med smittevern fremover
Arbeid med smittevern, særlig i fjørfehold og svinehold, vil fortsatt være høyt prioritert. I år vil arbeidet i stor grad dreie seg om veiledning og kommunikasjonstiltak for å nå ut til flest mulig.
Arbeidet med planverket for håndtering av sykdommer vil fortsette. Erfaringer vi har gjort oss de siste årene viser at det er behov for å utvikle bedre beredskapsplaner også for håndtering av animalske biprodukter og særlig for håndtering av animalske biprodukter som oppstår ved sykdomsutbrudd (kadaver og husdyrgjødsel).
De avfallsforbrenningsanleggene vi har i Norge i dag er ikke egnet for å ta imot og forbrenne større mengder store kadaver. Det kan derfor bli utfordrende å avhende kadaver av større dyr ved utbrudd av listeført sykdom.