3.4 Fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele matproduksjonskjeden
Vi jobber med flere områder knyttet til helse, kvalitet og informasjon til forbrukere. Vi jobber langsiktig med regelverksutvikling og overvåker tilstanden på våre områder. Samtidig håndterer vi små og store hendelser gjennom året og følger opp bivirkninger på kosmetikk og kosttilskudd i melde.no. Vi har jobbet for å gi forbrukerne og næringsmiddelindustrien god informasjon. Blant annet har vi publisert ny versjon av den nasjonale matvaredatabasen (Matvaretabellen) og veilederen for kosttilskudd.
Merking av fiskemat
Mattilsynet gjennomfører årlig merkesjekker av forskjellige matvaregrupper. Vi publiserte resultatene av kampanjen rettet mot fiskematprodukter på våre nettsider – se Mattilsynet ser på fiskematprodukter.
Vi kontrollerte 29 fiskematprodukter (som f.eks. fiskekaker, fiskeboller, fiskepudding og fiskeburgere) fra 17 større norske fiskematprodusenter som selges i dagligvarebutikkene. Funnene i rapporten viser at 24 produkter hadde merkefeil. Til sammen ble det funnet 44 feil, fra én til fire feil per produkt. Flere av feilene gikk ut på enten utelatelse av opplysninger eller ufullstendige angivelser av obligatoriske opplysninger. Slike feil gjør at forbrukere ikke får nødvendig informasjon til å foreta valg ut fra sine preferanser. Rapporten danner grunnlag for at næringen selv bør sjekke om dette er avvik som også er gjeldende for andre produkter som ikke er undersøkt.
Uønsket markedsføring av usunn mat og drikke
I Meld. St. 15 (2022–2023) «Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar», viser regjeringen til at den høye forekomsten av overvekt og fedme blant norske barn og unge gir grunn til bekymring.
Det er satt i gang et utredningsarbeid for å vurdere tiltak som skal redusere markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn, inkludert et forbud i tråd med stortingsvedtaket. Vi har bidratt til dette arbeidet i en arbeidsgruppe som er ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, og består av medlemmer fra Mattilsynet, Barne- og familiedepartementet, Folkehelseinstituttet, Forbrukertilsynet og Helsedirektoratet.
Et eventuelt regelverksforslag vil sendes av Helse- og omsorgsdepartementet på åpen høring på vanlig måte. Inntil videre er det matvarebransjens selvreguleringsordning, fulgt opp av Matvarebransjens faglige utvalg (MFU), som gjelder. Helsedirektoratet representerer myndigheten i MFU.
Ny versjon av den nasjonale matvaredatabasen – Matvaretabellen
Kunnskap om innhold av næringsstoffer i matvarer er sentralt for mange områder, fra planlegging av overordnet helsepolitikk til å gi forbrukerne informasjon om innholdet i maten de spiser.
Matvaretabellen (matvaretabellen.no) er en nasjonal matvaredatabase med informasjon om innhold av 50 næringsstoffer i mer enn 2 000 matvarer. Tabellen brukes i matindustrien, forskning, forvaltning, undervisning og veiledning. Næringsstoffverdiene danner grunnlaget for beregning av inntaket av ulike næringsstoffer for enkeltpersoner og grupper.
Vi har utviklet en ny nettløsning for Matvaretabellen, med nytt design og flere funksjoner. En porsjonsstørrelsesvelger gjør det mulig å se næringsinnholdet i for eksempel et glass melk eller en kyllingfilet. Du kan også se anbefalt dagsinntak av vitaminer og mineraler.
Vi gjennomfører årlige analyseprosjekter hvor innholdet av næringsstoffer og utvalgte uønskede stoffer i en matvaregruppe analyseres. Næringsstoffdataene publiseres i Matvaretabellen, og dataene om de uønskede stoffene inngår som del av Mattilsynets kartleggingsprøver.
Animalia og andre aktører i kjøttnæringen har gjennomført et analyseprosjekt av svin- og lammekjøtt, hvor også vi deltok. Resultatene ble publisert i den nye Matvaretabellen. En annen viktig kilde til næringsstoffdataene i tabellen er data levert av matindustrien. Vi har veiledet matindustrien om hvordan de kan levere data til Matvaretabellen.
Vi har i mange år deltatt i et nordisk-baltisk matvaredatanettverk for å kalibrere og diskutere problemstillinger i arbeidet med matvaretabeller. Vi hadde ansvar for organisering av nettverket i 2023, med oppfølging av Nordic Nutrition Recommendations 2023 (norden.org) (nye nordiske næringsstoffanbefalinger) og navngiving av plantebaserte matvarer som viktige temaer. Vi arrangerte også webinar om FoodEX2 med deltagelse fra EFSA.
Bedre veiledning om kosttilskudd
Nordmenn er på europatoppen når det gjelder å kjøpe kosttilskudd. Statistisk sentralbyrå viser en omsetning av helsekost i helsekostbutikker i 2022 på omtrentlig 2,4 milliarder kroner. Dette gjelder både butikkhandel og postordre/netthandel, noe som har økt siden 2013. Da var omsetningen av helsekost ca. 1,8 milliarder kroner (omsetning i dagligvarehandelen, apotek og annet nettutsalg er ikke tatt med i disse tallene). Vi registrerer samtidig at det er en økning i antallet meldinger i de europeiske meldesystemene (AAC og RASFF) for kosttilskuddsprodukter.
Kosttilskuddsmarkedet er heterogent med både små og store virksomheter med ulik kompetanse. Vi skal nå ut til hele næringen med informasjon, og har blant annet laget en ny Veileder om kosttilskudd (PDF). Veilederen er et nyttig verktøy for de som utvikler, produserer, importerer, omsetter, merker og markedsfører kosttilskudd. Den presenterer regelverket, hvordan det skal forstås og hvordan det kan etterleves.
Insekter som mat
Insekter brukes, og har tradisjonelt blitt brukt, som mat i andre deler av verden. I Norge og EU/EØS har ikke insekter blitt brukt som næringsmidler før, og er «ny mat». Ny mat skal risikovurderes av EFSA og godkjennes. Ny mat-regelverket skal sikre at bruk av insekter i mat er trygt, og at forbrukerne får riktig informasjon i merkingen og markedsføringen av produktene. I EØS-området er det gitt seks ny mat-godkjenninger av insekter.
Ny mat
Næringsmidler som ikke har blitt brukt som mat i Norge eller det øvrige EØS-området før 1997. Skal forhåndsgodkjennes av Europakommisjonen og oppføres i unionslisten over ny mat før de kan omsettes.
Det er stor oppmerksomhet hos forbrukere på om insekter i mat er trygt og hvordan man kan vite om matvarer inneholder insekter. Vi informerer om insekter i mat på nettsidene våre, på Facebook og svarer på mange henvendelser om dette både fra media, forbrukere og andre.
Mer bruk av alternative og mer bærekraftige proteinkilder er en del av det grønne skiftet. Dette reiser også noen nye problemstillinger, og innenfor EUs forskningsprogram «Horizon Europe» er det gitt midler til å undersøke nærmere i hvilken grad slike nye proteinkilder kan føre til allergiske reaksjoner.
Kosmetikk og kroppspleieprodukter
Vi vurderer og følger opp farene og risiko ved stoffene som brukes i kosmetiske produkter. Dette omfatter tilsyn hos importører og produsenter av kosmetiske produkter, og deltagelse i tollaksjoner for å beslaglegge ulovlig kosmetikk. I tilsynet ser vi at mange av avvikene er tilknyttet uregistrerte virksomheter. Mange av tilsynene har endt med alvorlig virkemiddelbruk, som omsetningsforbud og destruksjon av varer.
Kosmetikk og kroppspleieprodukter
Stoffer/blandinger som er i kontakt med kroppsflater, tenner og slimhinner. Flere produkter som tannkrem, deodorant, sjampo, såpe m.m. brukes daglig av både kvinner og menn. Kosmetikknæringen viser fortsatt sterk vekst og lønnsomhet, med en omsetning anslått til kr 16,2 milliarder i 2022 ifølge tall fra kosmetikkleverandørenes forening (KLF).
Vi erfarer at det stadig er mange virksomheter som importerer og omsetter kosmetiske produkter i Norge med ulovlig innhold og/eller manglende merking. Dette skyldes delvis manglende kunnskap om reglene, men det er også tilfeller der virksomheter som bryter regelverket, gjør det med overlegg i den hensikt å oppnå økonomisk gevinst. De alvorligste sakene faller innenfor definisjonen av kriminalitet. Dersom produkter inneholder ulovlige ingredienser og/eller er feilmerket, kan de både gi varige helseskader og påvirke miljøet negativt.
Sett i forhold til størrelsen og verdien av denne næringen, samt det vi ser av manglende regelverksetterlevelse på dette området, har vi grunn til å tro at vi ikke evner å oppdage manglende regelverksetterlevelse hos alle aktørene som er involvert.
Kontroll av netthandel
Kontroll med netthandel er krevende med et stort antall aktører som tilbyr varer og tjenester på nett rettet mot det norske markedet. Virksomheter som omfattes av Mattilsynets forvaltningsområde kan ha hele eller deler av sin virksomhet på nett. Vi jobber med å etablere tilsynsmetoder som gjør det mulig for våre inspektører å gjennomføre søk og kjøp på nett på en trygg måte, samt å vurdere på hvilke områder sannsynlighet for regelbrudd er størst.
Generelle krav til virksomheter som har aktivitet på nett er publisert i en egen veiledning på mattilsynet.no.
Mattilsynet gjennomførte kontroll av åtte tannblekingsprodukter som ble kjøpt inn anonymt hos fem aktører som drev netthandel. Dette tiltaket ble initiert etter vurdering av villedende markedsføring, og mistanke om svindel/kriminalitet. I prosjektet ble vår retningslinje for anonyme søk og innkjøp ved netthandel benyttet og senere evaluert.
Vi fattet omsetningsforbud for tre av fem virksomheter etter påvisning av ulovlig innhold av hydrogenperoksid (aktivt virkestoff i tannblekemidler) i to produkter. Ytterligere to produkter var feilmerket ved at de manglet lovpålagt ingrediensliste, mens flere manglet adresse til ansvarlig person i EU/EØS og/eller bruksanvisning og advarselsmerking på norsk.
To av de ulovlige tannblekingsproduktene er allerede notifisert til Safety Gate (EUs meldesystem for farlige produkter), mens feilmerkede produkter notifiseres som INFO meldinger. Prosjektet fortsetter i 2024. Funnene vil oppsummeres i egen rapport.
Bivirkningsmeldinger for kosmetiske produkter
Ved mistanke om bivirkninger forårsaket av bruk av henholdsvis kosmetikk og tatoveringsprodukter kan forbruker enten selv melde fra direkte via Altinn til Mattilsynet, eller de kan oppsøke helsepersonell (apotekfarmasøyt, lege, sykepleier m.fl.) som melder videre til oss via melde.no. Vurdering av slike varsler kan føre til at det iverksettes tiltak for å beskytte forbrukerne.
Vi mottok i fjor totalt 130 meldinger til bivirkningsregisteret for kosmetikk, hvorav 84 ble meldt inn på vegne av forbruker fra helsepersonell, samt 46 direkte fra privatpersoner. De hyppigst rapporterte bivirkningene er rødhet, kløe, svie, eksem/utslett. De produkttypene som hyppigst har blitt rapportert inn er fuktighetspleie, solpleiemidler og hudrens.
Vi mottok 1 103 meldinger om farlige produkter fra Safety Gate. Det høye antallet meldinger skyldes produkter med innhold av parfymestoffet butylphenyl methylpropional (lilial), som ble forbudt i EU/EØS i 2022.
Genmodifisert mat, fôr og såvarer
Vi godkjente den første søknaden om godkjenning av et genmodifisert produkt. Produktet er en rapsolje laget fra raps som er genmodifisert for å produsere langkjedete omega-3 fettsyrer. Fettsyrene er viktige for laksens helse og velferd.
Rapsen er utviklet som et landbasert alternativ til marine fettsyrer, og ifølge søker er rapsoljen et bærekraftig alternativ til marine omega-3 ressurser. Oljen kan kun brukes som ingrediens i fiskefôr, og er godkjent og vurdert som trygg for helse og miljø. I godkjenningen stiller vi særskilte krav om merking og sporbarhet av oljen og produkter som inneholder denne oljen.
Vi har i over 20 år overvåket tilstanden på det norske markedet når det gjelder forekomst av ikke-godkjent, genmodifisert materiale i mat, fôr og såvarer. Forekomsten av slike produkter er generelt meget lav, også i 2023. Av totalt 123 prøver analysert for innhold av GMO, ble det påvist ulovlig innhold i to produkter.