4.3 Internkontroll og internrevisjon

Publisert

23.05.2024

Aktivitets- og redegjørelsesrapporten er lagt ved årsrapporten som selvstendig rapport.

Vi har en egen internrevisjonsfunksjon som rapporterer til administrerende direktør. Det har i 2023 pågått et arbeid med å vurdere hvordan denne funksjonen best kan ivareta våre behov framover.

Merknader fra riksrevisjonen 

Riksrevisjonen hadde ingen vesentlige merknader til årsregnskapet for 2022.

Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner

Riksrevisjonen utga tre rapporter i 2023 med merknader og anbefalinger som berører våre ansvarsområder. Det gjelder Drikkevann (riksrevisjonen.no), Fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen (riksrevisjonen.no) og Dyrevelferd i landbruket (riksrevisjonen.no – PDF). Riksrevisjonen har vurdert status på disse områdene som kritikkverdig og pekte på flere utfordringer og forbedringspotensial som også retter seg mot oss. Vi har brukt konklusjonene og anbefalingene i rapportene inn i forbedringsarbeidet. 

Fremgang i lukking av ESA-avvik

ESA hadde to fysiske revisjoner og en fact finding mission (faktainnsamling). De gjennomførte i tillegg en generell gjennomgang av status på avvik fra 2020 – 2023. Status etter gjennomgangen var at vi hadde 33 åpne avvik.  Vi sendte i desember tilbakemelding til ESA på tiltaksstatus på disse avvikene. ESA informerte oss i brev av februar 2024 om at de har lukket 17 av disse. Oppdatert Country Profile del II vil ha stående 16 åpne avvik.

Vi gjennomførte i november en workshop med ESA som handlet om hvordan lukke avvik og hvordan gjennomføre gode rotårsaksanalyser. Vi opplever å ha fått bedre grep på de horisontale avvikene og har tiltak som er gjennomført eller under arbeid for å lukke disse. Vi har også laget en offentlig tilgjengelig kontrollveileder. Hensikten med denne er bl.a. å gi kontrollforordningen, som ESA reviderer Mattilsynet etter, en mer fremtredende rolle i vår praksis.

Forbedring av forvaltningskvaliteten

Forvaltningskvalitet var et av våre prioriterte utviklingsområder. Vi jobber kontinuerlig med å bedre forvaltningskvaliteten, blant annet gjennom videreutvikling av løsningen for kvalitetssikring av tilsynsrapporter og vedtak, veileder for offentlig kontroll og tiltak for å forbedre forvaltnings-kompetansen. 

Ulike forbedringstiltak knyttet til vår forvaltningskompetanse bidrar også til å svare ut noen av ESAs horisontale avvik. 

Internkontrollen av gebyr

Dagens gebyrregelverk gjør det utfordrende å sikre god nok internkontroll med at inntektskrav følges, og at riktig gebyr kreves inn. Kontrollen er ressurskrevende. Vi har derfor startet et utviklingsarbeid hvor en ser regelverk og digitale løsninger i sammenheng. Forslag til forenklet regelverk er sendt departementet, og videre utvikling er stanset inntil det foreligger en avklaring.

Klagesaker

Klagesaksenheten er Mattilsynets klageinstans etter både forvaltningsloven og offentleglova. Klagesakene vi er klageinstans for etter forvaltningsloven, er alle klagesakene på de ulike områdene vi fører offentlig kontroll med. Fordi omfanget av klagesaker om innsyn etter offentleglova er så stort, har vi valgt å skille mellom sakstypene. 

Klagesaksenheten løste totalt 530 klagesaker. Vi mottok flere klager enn vi avgjorde, i alt 623 nye klagesaker. Særlig stor er økningen av klagesaker etter offentleglova om innsyn, med en økning på 35 prosent. Antallet nye klagesaker etter forvaltningsloven økte med 16 prosent, sammenliknet med året før.

Omgjøringsandelen er på 30 prosent for klagesaker etter forvaltningsloven og 46 prosent på klagesaker om innsyn.

Vi har som ambisjon at 9 av 10 påklagede førsteinstansvedtak er fattet på riktig måte med gode begrunnelser, godt dokumenterte fakta og korrekt regelverksforståelse. Andelen var 7,9 av 10 for klagesaker etter forvaltningsloven og 5,9 av 10 for klagesaker etter offentleglova. På sikt skal læringen fra klagesakene bidra til at andelen øker. 

Vi bruker erfaringer fra klagesaksbehandlingen til læring og forbedring av kvaliteten på vår saksbehandling. Vi har også satt inn tiltak i førsteinstans for å øke kvaliteten på saksbehandlingen i regionene, noe som skal bidra til å redusere antallet klagesaker. 

Ett eksempel på dette er et arbeid med egne innsynsteam i førsteinstans som skal håndtere det store omfanget av innsynskrav. Teamene vil arbeide spesialisert med denne oppgaven, noe som vi forventer vil gi høyere kvalitet i saksbehandlingen og dermed færre innsynsklagesaker på sikt. I alt 415 (67 prosent) av alle nye klagesaker til klagesaksenheten var innsynsklagesaker. Derfor vil vi antakelig merke god effekt på saksbehandlingstiden samlet, dersom denne sakstypen reduseres.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 302 dager. Dette er vi ikke fornøyd med og det er en utfordring både for virksomhetenes rettsikkerhet, men også for vår egen virksomhet. Det har over tid vært satt av flere ressurser på dette området, men økende mengder saker og begrensende ressurser gjør det krevende å ta ned etterslepet. I 2024 har vi satt som mål å bygge ned restanser, øke andelen saker løst innen seks måneder og redusere antallet gamle saker. 

Søksmål mot staten

Norske domstoler har vurdert vår forvaltning i 17 ulike saker, hvorav ti saker i tingrettene og fire i lagmannsrettene. Høyesterett har avvist å behandle tre anker der staten er frifunnet. Staten har fått medhold i 15 saker, men ble dømt til å betale erstatning i en sak fra lagmannsretten, og i en sak fra tingretten. 

Straffesaker behandlet i domstolene går mye ned og skyldes henleggelser og ev. at anmeldelsen og straffesaken ikke treffer det samme kalenderåret. 

Politianmeldelser

Antall politianmeldelser har økt de siste tre årene.