3.6 Ivareta hensynet til aktørene langs hele matproduksjonskjeden, herunder markedsadgang i utlandet
Grensekontroll
Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs ytre grense for import av varer og dyr fra tredjestater. Av våre 14 grensekontrollstasjoner er elleve lagt til private virksomheter og tre er offentlige.
På våren 2023 ble det åpnet en ny grensekontrollstasjon (GKS Haugesund) ved Karmsund Havn etter flere års planlegging og forberedelser. Stasjonen er den første i Norge som er godkjent for kontroll av forsendelser i storsekk. Dette har det vært et sterkt ønske om fra interessentene og medfører en enklere transportvei til mottakerne i Norge. Etter åpningen og fram til årsskiftet ble 46 000 tonn varer kontrollert. Dette er det største volumet kontrollert ved en norsk grensekontrollstasjon i 2023, og viser at GKS Haugesund Havn er viktig for import av blant annet fiskefôr. Gebyr for grensekontroll av fiskefôr ble endret som en direkte følge av etableringen av denne stasjonen.
Grensekontroll
Norge en del av EUs indre marked for handel med animalske varer, levende dyr og noen ikke-animalske produkter. Dette sikrer at Norge har tilgang til hele EU/EØS-markedet for blant annet norsk sjømat, uten at det må gjennomføres grensekontroll. Grensekontrollen gjør det mulig å importere grensekontrollpliktige varer og dyr uten at det medfører risiko for folke- og dyrehelsa i Norge og EUs indre marked. Vi stiller på grensekontrollstasjonene med utpekt personell som kan gjennomføre kontroller – også utenom ordinær kontortid når logistikkhensyn gjør det nødvendig.
ESA ønsket å gjennomgå relisting av norske grensekontrollstasjoner etter innføring av ny kontrollforordning i 2020. Ti stasjoner ble gjennomgått og inspisert fysisk av Mattilsynet hovedkontor i første tertial, de andre stasjonene beholdt relistingen. Storskog grensekontrollstasjon ble midlertidig suspendert som følge av vår gjennomgang. Suspensjonen av Storskog innebærer at det ikke er mulig å importere frossenfisk og andre varer fra Russland på vei. Det må betydelige investeringer til for å åpne grensekontrollstasjonen igjen. Det er fortsatt åpent for kontroll av ikke-kommersielle kjæledyr på Storskog, men på grunn av manglende sikkerhet for våre ansatte vurderes det å stenge også denne tjenesten hvis ikke forholdene blir utbedret.
Vi har til behandling flere søknader om blant annet endringer av varekategorier og infrastruktur, behov for ombygginger, nybygg med videre ved grensekontrollstasjonene i Kristiansund, Måløy, Ålesund, Båtsfjord og Haugesund.
Grensekontrollområder er ressurskrevende, både søknadsbehandling og etablering av nye stasjoner, men også selve kontrollene. Vi er derfor i gang med en gjennomgang og analyse av dette området med mål om en mer smidig, effektiv, nytenkende og framtidsrettet grensekontroll med tydelige ansvarsforhold.
Mattilsynet ser behov for økt samarbeid med Tolletaten for bedre informasjonsutveksling, risikovurderinger og kontroll av grensekryssende vareførsel. Dette vil bidra til å styrke grensekontrollen og beskyttelsen av samfunnet.

Europeiske meldesystemer
I tillegg til meldesystemenes rolle knyttet til varsling om helsefarlige produkter, var meldesystemene TRACES, FF- og AAC viktige i arbeidet med å avdekke og koordinere tiltak internasjonalt knyttet til den kriminelle omsetningen av kjæledyr på tvers av landegrensene.
Meldesystem
RASFF er den IT-plattformen EU/EØS bruker for varsling og utveksling av informasjon knyttet til helsefare, svindel og samarbeid mellom medlemsstatene. Gjennom meldesystemene deles informasjon om produkter med helsefarlige utfordringer, slik at EØS-landene, herunder Norge, kan iverksette nasjonale tiltak. Antall meldinger øker hvert år.
Figuren nedenfor viser at det var mange notifikasjoner knyttet til plantevernmidler i 2021, litt færre i 2022. Dette skyldes de mange funnene man gjorde av etylenoksid spesielt i 2021, men også utover i 2022. I 2023 er situasjonen kommet under kontroll.

Figur 8 viser økning i antall svindelmeldinger. Økningen er et resultat av mer oppmerksomhet knyttet til å melde fra om svindel gjennom meldesystemene. Svindel knyttet til kjæledyr har et stort omfang, og har medvirket til en økning i antall meldinger. I tillegg har det vært mange meldinger knyttet til haloumi og feta-ost (krav om beskyttelse av varemerke).

Bekjempelse av kriminalitet ved omsetning av planter, dyr og mat
Norge er en del av et internasjonalt marked, som er utsatt for aktører som bevisst begår lovbrudd for å sikre en god fortjeneste. Vi har informasjon som bekrefter at det foregår matkriminalitet via mange omsetningsledd innenfor utsatte produktområder (kilde: Nordisk trusselvurdering matsvindel 2020).
Kontrollforordningen forplikter Mattilsynet til å gjennomføre risikobaserte kontroller. Bekjempelse av kriminalitet i produksjonskjeden er også et prioritert område innen Farm to Fork-strategien i EU.
Kontrollforordningen pålegger oss å ha systemer for å avdekke kriminalitet og svindel innenfor våre forvaltningsområder.
Kriminalitet
Kriminalitet er saker der den som bryter regelverket gjør det med overlegg, bedrar kunden og har til hensikt å oppnå økonomisk gevinst.
Kriminalitet må bekjempes på tvers av offentlige etater. Tolletaten, Økokrim og politiet lokalt er viktige samarbeidspartnere. Internasjonalt deltar vi i kontrollaksjoner i regi av Europakommisjonen og Europol, og vi bygger nettverk og deler informasjon med myndigheter i andre land.
For å fremme folke-, plante -, fiske- og dyrehelse, samt etisk og forsvarlig hold av dyr, må vi arbeide målrettet og ha oppdatert kunnskap om endringer i risiko -og trusselbildet. Vår rolle som samfunnsbeskytter utfordres av en stadig mer kompleks virkelighet. Nye måter å omgå regelverket på, kontinuerlig endret internasjonal logistikk og sofistikerte teknologiske muligheter, medfører at vi må utvikle nye metoder for å være rustet til å møte slike stadige skifter.
Deltagelse i internasjonale aksjoner
Vår deltagelse i OPSON 2023 hadde søkelys på ulovlig bruk av tilsetningsstoffer i tunfisk. Aksjonen avdekket ett klart brudd som ble fulgt opp av virksomheten.
OPSON
OPSON er Europols felles aksjoner for å bekjempe matsvindel. Tolletaten og Mattilsynet deltar hvert år i felles internasjonale aksjoner med flere lands toll- og matmyndigheter.
Sluttrapporten fra vår deltagelse i Europakommisjonens koordinerte kontrollprogram om ulovlig omsetning og forflytning av hunder og katter ble publisert 8. desember. Aksjonen ble avsluttet i EU/EØS i juli, mens den i Norge ble avsluttet i desember 2022. Seks hunder og en kattunge som ble fanget opp i aksjonen hadde mangelfulle/forfalskede dokumenter. Vi gikk ut i media med informasjon om den E/EØS-koordinerte aksjonen i forkant av aksjonsoppstart. Vi antar at det har hatt preventiv effekt og medvirket til at det ble relativt få funn i den norske delen av aksjonen. Det ble imidlertid avdekket svært mye ulovlig omsetning av kjæledyr til og innen EØS-området i løpet av aksjonsperioden, noe som er en trussel både mot folke- og dyrehelsa i hele EØS-området, i tillegg til de dyrevelferdsmessige utfordringer og markedsmessige problemene dette medfører. Denne aksjonen ga økt innsikt, bevissthet og kompetanse for alle lands relevante myndigheter.
En koordinert aksjon på plantevernmidler i EØS-området avdekket store mengder ulovlige pesticider, men det ble ikke gjort funn i Norge.
Nasjonal tilsynskampanje rettet mot oppdrettsfisk
Vi gjennomførte en tilsynskampanje rettet mot oppdrettsfisk som har sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller andre defekter, også kalt produksjonsfisk. Resultatene viser at en stor del av næringen ikke følger gjeldende regelverkskrav.
Formålet med kravene i fiskekvalitetsforskriften er å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker og bidra til markedsadgang for norsk fisk og fiskevarer til utlandet. Dette er en kvalitetsbestemmelse som skal beskytte omdømmet til norsk oppdrettsfisk.
Mattilsynet har de senere årene avdekket flere tilfeller der produksjonsfisk er sendt ut av Norge. Vi har også mottatt tilbakemeldinger fra bransjen, returer ved grensekontrollen og notifikasjoner fra andre lands myndigheter, som bekrefter dette.
Det ble gjennomført 49 tilsyn og avdekket avvik i 24 av tilsynene. I 11 tilfeller fant vi at fisk ble sendt ut av landet uten forutgående feilretting.
Tilsynskampanje rettet mot oppdrettsfisk | Veiledning om regelverkskrav | Varsel om vedtak |
---|---|---|
Merking | 2 | 0 |
Feilretting | 4 | 3 |
Produksjonsfisk sendt ut av landet | 8 | 3 |
Sporing av produksjonsfisk | 4 | 2 |
Total | 18 | 8 |
Til tross for at vi så behov for forbedringer hos mange virksomheter var de fleste kjent med kravene i kvalitetsforskriften, og har iverksatt tiltak for å kunne etterleve regelverket. Andelen produksjonsfisk har imidlertid økt fra 5,1 prosent i 2018 til 15,2 prosent i 2023 (figur nedenfor).
Årsakene til problemene ligger tidligere i verdikjeden, men næringen har en jobb å gjøre med å etterleve kvalitetsregelverket slik at det ikke kommer produksjonsfisk ut av landet, eller ut i markedet, uten at den er feilrettet.

Tilsyn med netthandel – reseptbelagte legemidler til matproduserende dyr
Mattilsynet gjennomførte søk på noen utvalgte nettsteder knyttet til salg av antibiotika til produksjonsdyr. Det ble avdekket at det kan forekomme ulovlig salg av reseptbelagte legemidler på nett til matproduserende dyr.
Etterutdanning politihøyskolen
Vi fortsetter det pågående etatssamarbeidet med politihøyskolen om etterutdanning i etterforskning av økonomisk kriminalitet.
Adgang for norske produkter til markeder utenfor EU/EØS
Norge eksporterte 2,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 172 milliarder kroner (Sjømatrådet: Nøkkeltall (seafood.no)). Dette gjør Norge til verdens største nettoeksportør av sjømat. Sjømaten eksporteres til over 150 land. Eksporten av andre varer og dyr er liten, men det eksporteres noen planter og plantemateriale, meieriprodukter, levende dyr og avlsprodukter. Norske avlsprodukter fra storfe og svin er etterspurt i utlandet.
Vi spiller en viktig rolle for norske varers tilgang til markeder utenfor EØS-området. Arbeidet er uforutsigbart, har stor politisk interesse, og har direkte innvirkning på verdiskapningen.
Utstedelse av helsesertifikater er ett av våre viktigste og målbare resultater knyttet til markedsadgangsarbeidet. Antallet utstedte helsesertifikater totalt økte fra 89 448 i 2022 til 96 650 i 2023. For sjømat alene ble det utstedt 88 642 helsesertifikater i 2023 (se tabell 27 i statistikkvedlegget).

Vi opplever stadige endringer i importregelverk, sertifikatkrav og listeføring i importland hvor norske varer allerede er etablert. Med dagens ressurser har det vært lagt vekt på å opprettholde eksisterende handel, foran åpning av nye markeder. Dette innebærer at det er mange ønsker fra næringene om å arbeide for markedsadgang som vi ikke kan imøtekomme.
Vi jobber med store og små saker som har betydning for norsk eksportnæring. Blant de viktigste sakene vi har jobbet med er:
Kina: Vi har videreført innsatsen med sjømat til Kina for å komme gjennom regodkjenningsperioden, og 210 av 213 regodkjenningssøknader er nå godkjent av kinesiske myndigheter. Innføringen av nytt kinesisk importregelverk og digitalt registreringssystem, Single Window, medførte også et betydelig oppfølgingsarbeid, særlig med registrering av en større del av produksjonskjeden. Åtte fartøy fikk gjeninnført godkjenningen sin i Kina etter å ha vært suspendert i over to år.
Storbritannia: Som følge av at britiske myndigheter innførte krav om helsesertifikater for en rekke nye produkter fra 31. januar 2024, har Mattilsynet laget over 30 nye helsesertifikatmaler med veiledere, for eksport til Storbritannia.
Brasil: Etter flere henvendelser fra oss til brasilianske myndigheter, ble listen over norske produsenter som ønsker å eksportere til Brasil, godkjent av brasilianske myndigheter. Videre samarbeidet vi med næringen og Nærings- og fiskeridepartementet om høringssvar knyttet til saltinnhold i fisk etter TBT-notifikasjon fra Brasil om endring i deres regelverk om frossen fisk.
Vietnam: Virksomhetslisten til Vietnam ble oppdatert i juli, etter en rekke henvendelser fra oss. Vi har også fortsatt arbeidet mot vietnamesiske myndigheter for å få et enklere system for listeføring.
Ukraina: Ukraina innførte nye krav til sjømatsertifikat, med krav om signering for ukrainsk regelverk. Etter forhandlinger fikk vi aksept for å beholde gjeldende sertifikatet for sjømat.
Japan: I samarbeid med kjøttbransjen tok vi imot japanske myndigheter og gjennomførte inspeksjoner i forbindelse med endring i kravene for eksport av kjøttprodukter av storfe til Japan.
Equador: Vi har gjennom dialog med myndigheter i Equador redegjort for det norske systemet for regelverk og offentlig kontroll for å legge til rette for eksport av avlsmateriale fra storfe fra Norge.
Fristatus for Contageous bovine pleuropneumonia (CBPP)
Vi har søkt om fristatus for CBPP, og søknaden skal behandles i World Organization for Animal Health (WOAH) i mai. Fristatus for CBPP vil bidra til enklere markedsadgang for enkelte produkter fra storfe inkludert avlsmateriale.
Digitalisering av helsesertifikatene
I 2023 har vi jobbet med å utarbeide to ulike løsninger for elektronisk utveksling av sertifikater som vekselsvis kan benyttes utfra ulike lands digitale muligheter. Konseptet vil åpne opp for at sertifikatene kan enten utstedes som e-cert som krever tilkobling mellom myndighetene, eller som elektroniske PDF-filer som formidles til myndighetene i mottakerlandet via eksportør og importør.
På våren ble det inngått en MoU om utveksling av elektroniske sertifikater med Sør-Korea. Samtidig med signering av avtalen jobbet team eksport med å få på plass helelektronisk utveksling av sertifikatene iverksatt mellom myndighetene i Norge og Sør-Korea. Det utstedes ikke lengre papirsertifikater til Sør-Korea.
Produktteamet har også jobbet med å tilrettelegge for elektronisk utveksling av alle sertifikater til Storbritannia. Løsningen blir satt i drift i 2024. Sertifikatene vil være sikret, verifisert og elektronisk underskrevet og sertifikatet blir opprettet og tilgjengeliggjort i eksportløsningen når søknaden er godkjent. Bruk av elektroniske sertifikater vil gi varer fra Norge en prioritert importkontroll.
Eksportløsningen automatiserer mye av saksbehandlingsprosessen, standardiserer informasjonen i sertifikatene og tilpasser den til internasjonale standarder.
Det arbeides fremover med å få avtaler om elektroniske sertifikater med land i Asia-regionen som har voksende importmarkeder og digital satsing.