3.5 Ivareta miljøvennlig produksjon
FNs bærekraftsmål og EUs Green Deal – premisser for maten vi spiser
Mye er endret, vi skal utvikle oss videre og det haster. EUs strategi Farm to Fork har 27 delmål som på mange områder er svart ut. Mer sirkulær tankegang skal sikre bærekraftig ressursbruk og matkjeden erstattes av matsystemene. Samtidig skal endringene ikke gå på bekostning av mattryggheten. Vi trenger ny kunnskap og dokumentasjon på at maten fortsatt er sunn og trygg når vi skal ta i bruk nye råvarekilder, endre produksjonsmåter og endre kostholdet vårt.
Mye regelverk oppdateres, og mye nytt regelverk utvikles. Vi deltar i regelverksutviklingen under Farm to Fork-strategien i arbeidsgrupper, ekspertgrupper og komiteer under Europakommisjonen. EU gjør også endringer i den felles landbrukspolitikken (CAP) og fiskeripolitikken for å fremme bærekraftige løsninger. Landbruks- og fiskeripolitikk omfattes ikke av EØS-avtalen, men EUs tiltak vil likevel få betydning i Norge siden vi deltar i samme marked.
Farm to Fork-strategien inneholder flere initiativ som ikke har blitt lagt frem. Et ventet forslag til rettslig rammeverk for bærekraftige matsystemer er ikke blitt lagt fram. Det er ikke oppnådd enighet om Europakommisjonens forslag til bærekraftig bruk av plantevernmidler som følge av interessekonflikter mellom landbruks- og miljøhensyn.
Bærekraftig fôr
Regjeringen lanserte i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 to nasjonale samfunnsoppdrag. Ett av samfunnsoppdraget omhandler bærekraftig fôr og har som overordnet mål at «alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslipp i matsystemene».
Vi har deltatt i Operativ gruppe ledet av Forskningsrådet, som fikk som mandat å foreslå konkrete mål og organisering av oppdraget. Operativ gruppe leverte sin rapport til regjeringen i høst. Det er blant annet foreslått mål om å redusere klimagassutslipp og bevare naturmangfold, øke forsyningssikkerheten og å utvikle en norsk fôringrediensindustri.
Vi er styrket med 15 millioner kroner for å drive et målrettet arbeid med et framtidsrettet regelverk for bærekraftig fôr, og delta i oppfølging av regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi. Dette vil vi gjøre gjennom å
- ha dialog med næring, forskningsmiljøer, de som bevilger penger til forskning og virkemiddelapparatet for å sikre god innsikt i behov ved utvikling av regler og tjenester
- synliggjøre behov for vitenskapelig kunnskap for å ivareta fôr- og mattrygghet
- påvirke regelverket i en retning av mer bærekraftige matsystemer, som samtidig er trygt for dyr, mennesker og miljø
- gi god veiledning
Bærekraftige matsystemer til forbrukerne
Vi bidrar aktivt til EUs arbeid for bærekraftige matsystemer til forbrukerne ut fra nordiske kostråd og bærekraftsystemer ved
- erfaringsutveksling fra nordiske merkeordninger som Nøkkelhullet
- erfaringsutveksling om resultater fra bransjeavtaler om reduksjon av matsvinn i hele matsystemet og tydeligere holdbarhetsmerking
- deltakelse i EUs plattform for matsvinn som er organisert i fem arbeidsgrupper: matdonasjon, måling, tiltak, holdbarhet og forbruker
- erfaringsutveksling i nordisk matsvinnsnettverk
- deltakelse som observatør i Matsvinnsutvalget. Rapporten fra utvalget peker på ulike utfordringer, blant annet forhold som er under vårt forvaltningsområde eller som ønskes å legges under Matloven. Utvalget ønsker at vi skal være en vesentlig bidragsyter inn i arbeidet for å nå målet om 50 prosent redusert matsvinn.
Økologisk produksjon
Debio fører tilsyn med økologiske gårdsbruk, akvakulturanlegg, foredlingsbedrifter, pakkerier, omsetningsledd og importører, på vegne av Mattilsynet. Det er utfordrende å få ressursene til å strekke til. Økologiregelverket krever blant annet minst 10 prosent uanmeldte tilsyn, i tillegg til de årlige revisjonene. I 2023 hadde ikke Debio kapasitet til å få dette prosenttallet høyere enn 2,1 prosent.
Det har ellers vært et forholdsvis godt år for økologisk produksjon og omsetning i Norge. Samlet øker antallet virksomheter godkjent etter økologiforskriften med 1,9 prosent i 2023. Innen økologisk landbruk går arealet opp med 0,12 prosent, og antallet godkjente virksomheter går ned med 35 prosent. Antall sertifiserte virksomheter innen akvakultur går ned fra 94 til 80. Innen foredling import og omsetning øker antallet godkjente virksomheter fra 1 289 til 1 402, en økning på 8,8 prosent. Sistnevnte sertifiseringsområde har økt hvert år siden 2003.
Plantevernmidler og risiko for helse og miljø
Omsetningsstatistikken for plantevernmidler viser at mengde omsatte plantevernmidler, angitt i aktivt stoff, har hatt en nedgang fra 2022 til 2023. Nedgangen er fordelt på ugress- og soppmidlene. Helserisikoen har økt med 4 prosent og miljørisikoen har gått ned med 7 prosent. Det er flere faktorer som bidrar til dette. En enkeltfaktor som betyr mye, er den relativ store omsetningen (tonn virksomt stoff) i 2021 og 2022. Vi har ingen sikker forklaring på det, men en mulig årsak er varslet prisstigning i forkant av disse årene. Dette kan ha medført at importørene har importert mer vare som et ledd i å redusere kostnader.
| Risiko plantevernmidler | 2021 | 2022 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Omsetning (tonn virksomt stoff) | 880 | 782 | 661 |
| Omsetning i % av 1996/1997 | 121 % | 107 % | 91 % |
| Helserisiko i % av 1996/1997 | 88 % | 88 % | 92 % |
| Miljørisiko i % av 1996/1997 | 87 % | 90 % | 83 % |
Tallene angir ikke nødvendigvis faktisk bruk, men import av plantevernmidler. En del av preparatene som er importert i 2021 og 2022 kan da ha blitt omsatt til grossist i 2023.
Skjerme vill laksefisk for sykdom
Smittepresset på vill laksefisk er for høyt til å nå de fastsatte mål om å ivareta vill laksefisk, til tross for lav lusegrense og oppdretternes innsats for å holde den forskriftsfestede lusegrensen.
Vi mener at det er behov for mer målrettede og effektive tiltak som omfatter arbeid inn mot kystsoneplaner, mer effektive og robuste soner, bruk av ny teknologi og tellemetodikk, nytt regelverk og godt nok datagrunnlag for modellering av smittespredning.
I oktober 2022 ble vannforvaltningsplanene for perioden 2022–2027 vedtatt. Påvirkning fra lakselus på ville laksebestander inngår nå som en del av kunnskapsgrunnlaget til regionale vannforvaltningsplaner i denne planperioden. Vi deltar i den nasjonale direktoratsgruppen for vannforvaltning og i vannregionutvalgene (VRU). Videre deltar vi i arbeidet med en bestilling om hvordan trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i kvalitetsnorm for villaks, og eventuelt foreslå endringer som kan øke mulighetene for å nå målene.
Vi har ansvar for å behandle søknader om unntaksvekst etter produksjonsområdeforskriftens §12. Siden trafikklyssystemet ble iverksatt, har det vært gjennomført fire søknadsrunder om unntak. Antall søknader om kvalifisering har økt for hver runde. Vi mottok til sammen 100 søknader om unntak på 68 lokaliteter. 88 av søknadene oppfylte kriteriene og tolv fikk avslag.
Lagring av biorest under husdyrrom øker risiko for gjødselgassulykker
Vi har i samarbeid med flere organisasjoner i landbruket gått ut med en anbefaling om ikke å lagre biorest i gjødsellager under husdyrrom. Bakgrunnen er mulighet for at denne typen lagring øker risiko for gjødselgassulykker. Mengden animaliebiprodukter og organisk avfall som behandles i biogassanlegg øker. I tillegg til biogass, produserer anleggene en næringsrik biorest som er godt egnet som gjødsel i jordbruket. På grunn av stort volum, transporteres gjerne den ferdige bioresten til gården og lagres der frem til bruk.
Gjødselgassulykker kan føre til varig skade eller akutt død. Det kan oppstå når metan og hydrogensulfid fra gjødsellageret beveger seg opp i husdyrrom eller annet rom hvor det oppholder seg mennesker eller dyr. Sammen med andre aktører vil vi jobbe videre med å bidra til god kunnskap om trygg lagring av biorest.