3.1 Sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann

Publisert

06.06.2024

Trygg mat  

Mattilsynet vurderer den generelle mattryggheten i Norge som god. Likevel ser vi at noen næringsmidler øker risikoen for matbåren smitte. Økt bruk av importerte vegetabilske friske råvarer kan øke risikoen for å få smittestoffer og fremmedstoffer inn i matkjeden. Enkelte næringsmidler som spises uten varmebehandling kan være forbundet med risiko for overføring av smittestoffer. Maten kan inneholde eller være tilsatt stoffer som kan ha negativ effekt på helsa. I de fleste tilfellene er nivåene på uønskede stoffer i maten lave og under grenseverdiene, men noen ganger kan de være til stede i mengder som kan være helseskadelig for oss.  Det er viktig at næringen følger regelverket for å sikre produksjon av trygg mat. Vi følger opp de ulike aktørene i matkjeden gjennom veiledning og tilsyn, med oppfølging av brudd på regelverket der det er nødvendig for å redusere risikoen.

Syk av maten

Mage-tarmbakterier smitter gjerne gjennom mat, drikke eller kontakt med dyr, men når man oppdager utbruddet, er gjerne smittekilden ukjent. For å finne smittekilden, samarbeider Mattilsynet tett med Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og landets kommuneoverleger. Pasienter intervjues med et omfattende spørreskjema for å kartlegge mulige fellesnevnere. 

I 2023 har vi i tillegg til flere lokalt begrensede utbrudd, hatt fire store nasjonale matbårne utbrudd. For to av utbruddene var det norske kjøttråvarer som gjorde folk syke. I listerioseutbruddet ble smittekilden identifisert som norsk røkt laks og ørret, og i salmonelloseutbruddet var det grunn til å mistenke importerte salatprodukter som den sannsynlige smittekilden.

Utbruddene førte til at mange personer ble syke og flere måtte innlegges på sykehus. Spesielt alvorlig var det ene EHEC-utbruddet, der flere barn ble rammet og utviklet hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) eller nyresvikt.

EHEC og HUS:
EHEC er en forkortelse for enterohemoragiske Escherichia coli, en type bakterie som produserer shigatoksin og kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker. 

Smitte kan skje gjennom kontaminerte næringsmidler bl.a. gjennom kjøtt og kjøttprodukter fra storfe og småfe, salat, grønnsaker, upasteurisert melk, produkter av upasteurisert melk og drikkevann. Smitte kan også skje ved direkte kontakt med dyr (som selv ikke blir syke), eller indirekte via dyrenes avføring, fra badevann, samt direkte fra person til person gjennom forurensede hender. (kilde fhi.no)

HUS er en forkortelse for hemolytisk-uremisk syndrom. Sykdommen starter som oftest med en tarminfeksjon med blodig diare og som etter noen dager fører til betennelse i nyrene. I verste fall kan man få nyresvikt. HUS rammer først og fremst småbarn og spedbarn. (kilde nhi.no)

For å sikre mattrygghet og beskytte folkehelsen er det derfor avgjørende å følge opp og ansvarliggjøre de ulike aktørene i matkjeden gjennom målrettet tilsyn og veiledning.

Store nasjonale E. coli-utbrudd

Sykdomsutbrudd med E. coli O26:H11 

Dette er det største og av de alvorligste EHEC-utbruddene som har vært i Norge. Sommeren og høsten ble 24 personer syke, derav 15 barn, hvor 9 av disse utviklet HUS. Alle de syke var smittet i Norge og ingen andre land rapporterte om tilfeller med utbruddsstammen. 

Gjennom omfattende sporingsarbeid, ble to spesifikke hamburgerprodukter fra en konkret produksjonsvirksomhet identifisert som mistenkt smittekilde. Ved hjelp av ytterligere informasjon fra pasienter, og positive analysefunn av utbruddsbakterien i produkter som enkelte pasienter hadde hjemme, kunne vi knytte utbruddsbakterien til konkrete produksjonsdatoer for disse hamburgerne. Virksomheten gjennomførte selv to tilbaketrekkinger av disse hamburgerne og andre burger- og deigprodukter hvor de samme råvarene hadde blitt brukt.

Smittetilfellene var i hovedsak konsentrert i Trøndelag og det sentrale Østlandsområdet.  Varer fra bestemte produksjoner var distribuert til bare disse to geografiske områdene og denne distribusjonen sammenfalt med den geografiske tilhørigheten til sykdomstilfellene.

Utbruddsetterforskningen viste at:

• Sporingsarbeidet var omfattende og komplisert, med elleve ulike frosne og ferske råvarer, som inngikk i hamburgerproduksjonen der utbruddsbakterien ble påvist. 
• Prøvetaking av tilgjengelige kjøttsorteringer og ulike hamburgerpakker bidro til å snevre inn mistenkte kjøttråvarer.
• Tre spesifikke kjøttsorteringer med bestemte slaktedatoer fra ulike slakterier pekte seg ut som mulig smittekilde. Vi kunne ikke fastslå med sikkerhet hvilken av disse kjøttsorteringene som hadde med seg smitten. 

De mistenkte kjøttsorteringene og partiene med slakteskrotter gikk til industriell varmebehandling, mens forbrukerpakker ble trukket fra markedet, og gikk til destruksjon.

Sykdomsutbrudd med E. coli O157:H7 

Over et tidsrom fra høsten 2022 til høsten 2023 ble flere personer syke med E. coli av typen O157:H7. I juni ble dette vurdert til å være et nasjonalt utbrudd. Tilfellene var bosatt i fire ulike fylker, og heller ikke her rapporterte andre land om tilfeller med denne utbruddsstammen.

Alle tilfellene oppgav å ha spist hamburgere og/eller kjøttfarseprodukter og flere av pasientene hadde spist hamburgere fra en og samme bensinstasjonskjede, men kjøpt på helt ulike utsalgssteder. Veterinærinstituttet fant at denne utbruddsbakterien var påvist tidligere i to egenkontrollprøver fra råstoffblandinger hos en hamburgerprodusent i 2022 og 2023. 

Dette ga oss viktig informasjon om at smittekilden fantes hos et storfehold. Dyr fra dette miljøet har gått til slakt flere ganger i løpet av et helt år og kjøttet hadde blant annet blitt brukt i de to bestemte produksjonene med hamburgerblanding. Ved hjelp av sporingsinformasjon fra mange ulike aktører, fant vi fram til ett slakteri og én storfebesetning, som kunne forklare hele utbruddet. Dyr fra denne besetningen ble slaktet på datoer som både inngikk i de positive kjøttprøvene Veterinærinstituttet hadde funnet, og i de bestemte produksjonene som pasientene hadde kjøpt og spist hamburger fra. 

Det var ytterligere ett tilfelle, men vi hadde for lite informasjon til å finne smittekilden. At tilfellene fortsatte å komme sporadisk, styrket hypotesen om at vi hadde norske storfebesetninger som kan betraktes som et reservoar for utbruddsbakterien over tid.

Mattilsynet har underveis i sykdomsutbruddene informert næringen og veiledet forbrukerne via media om hygienisk håndtering og gjennomsteking av rå hamburgere og deig- og farseprodukter. 

Forekomst av EHEC:
EHEC kan finnes i tarmen hos drøvtyggere som storfe og sau og kan komme over på kjøttet ved slaktebehandling. Det er flere viktige barrierer for å hindre at slike bakterier kommer inn i matkjeden, eksempelvis: 

• unngå at skitne slaktedyr leveres til slakt og ha rutiner for tilfredsstillende slaktehygiene 
• hygienisk håndtering i hele matproduksjonskjeden for å hindre at folk blir syke

Mattilsynet vil følge opp utfordringer med skitne slaktedyr og slaktehygiene i tilsynsarbeidet. Vi forventer også at næringen gjennomfører tiltak for å sikre at renere dyr leveres til slakt og at slakteriene påser at slaktehygienen er god og at det er rene slakteskrotter som sendes videre i matkjeden. Fra 2024 vil det gjennomføres et overvåkningsprogram for å øke kunnskapen om virulente EHEC-bakterier i norske storfebesetninger. Økt kunnskap kan gi oss muligheter for bedre tiltak. 

Syk av røkt laks

Matvarer med lang holdbarhetstid som spises uten varmebehandling er risikoprodukter når det gjelder Listeria monocytogenes. Dersom bakterien får utvikle seg i produktene, kan disse medføre en alvorlig helserisiko for utsatte grupper. 

I sommer ble sju personer innlagt på sykehus med listeriose. Pasientene var fire kvinner og tre menn i alderen 50–90 år, og var bosatt i Viken, Vestland, Trøndelag og Oslo. Røkt laks og ørret fra en norsk produsent var antatt kilde til utbruddet. Årsaken til dette utbruddet var samme bakteriestamme som forårsaket et listerioseutbrudd i 2022 fra samme produsent. Produkter ble trukket fra markedet og produsenten satte i verk tiltak i produksjonen. 

I en tilsynskampanje rettet mot produsenter av røykelaks i 2021 og 2022, påla Mattilsynet nesten halvparten av produsentene å forbedre sine rutiner. Vi fortsetter å prioritere tilsyn med produsenter av blant annet røykelaks, for å kontrollere at de følger regelverket for produksjon av spiseferdige næringsmidler. Vi skal gjennom veiledning og informasjon bidra til at virksomhetene er kjent med risikoen, og setter i verk nødvendige tiltak for å sikre at produktene deres er trygge å spise. Neste år gjennomfører vi også et overvåkings- og kartleggingsprogram for Listeria i røykelaks. Dette prøvetakingsprogrammet vil gi oss oppdatert status på forekomst av Listeria i norske virksomheter, og vil kunne bidra til å oppklare og begrense fremtidige listerioseutbrudd. 

Vegetabilske råvarer som smittekilde 

I august og september ble sju personer syke med Salmonella Napoli. Pasientene var i aldersspennet seks til 66 år, og bosatt i seks ulike fylker.  

Sporingsinformasjon fra pasientene rettet mistanken mot et ferskt produkt med kort holdbarhet, i hovedsak mot salatprodukter. Samtlige pasienter hadde spist ulike varianter av salatprodukter som kunne være aktuelle, blant annet produkter hvor Salmonella Napoli er påvist tidligere. Det ble importert produkter fra ulike land i Sør-Europa i en tidsperiode som kunne forklare utbruddet. Vi fikk ikke informasjon om at det var registrert utbrudd i andre europeiske land i samme tidsperiode, men vi antok likevel at et importert produkt var mest sannsynlige kilde. 

Siden de mistenkte produktene hadde kort holdbarhetstid, var det ikke mulig å gjøre noe bekreftende funn ved hjelp av videre etterforskning. Alle produkter som med sannsynlighet kunne knyttes til utbruddet hadde trolig vært borte fra markedet en god stund. 

Vi prioriterer tilsyn med produsenter av spiseferdige vegetabiler for å kontrollere at de følger regelverket for slik produksjon. Vi skal gjennom veiledning og informasjon bidra til at virksomhetene er kjent med risikoen, og setter i verk nødvendige tiltak for å sikre at produktene deres er trygge å spise. 

Smilefjestilsyn 

For å sikre forbrukere god informasjon om de hygieniske forholdene ved et spisested, ble smilefjesordningen innført i 2016. Om lag 9 000 restauranter og kafeer er omfattet av ordningen. I 2023 prioriterte vi ikke å gjennomføre smilefjestilsyn på virksomheter som har hatt gode resultater de siste fem årene. Dette resulterte i ca. 4 900 smilefjestilsyn, som er 35 prosent færre enn året før. Vi utreder mulighetene for å risikobasere smilefjestilsynene bedre. Arbeidsprosesser er kartlagt og vi ser på dataflyten i denne ordningen. Arbeidet fortsetter med mål om blant annet bedre digitale løsninger.

Etter åtte års drift av smilefjesordningen, er Mattilsynets vurdering at den har ført til bedre hygieneforhold, raskere retting av påpekte avvik og bedre standard på rutiner og ledelse i serveringsbransjen. I 2023 fikk 82 prosent av virksomhetene vi undersøkte karakteren smil, mens 16 prosent fikk strekmunn. Resultatene er noe svakere enn tidligere år. Vi har ikke informasjon som gjør at vi kan vurdere om dette er en reell nedgang, eller om nedgangen skyldes at virksomhetene med de beste historiske resultatene ikke er med i datagrunnlaget for 2023. Andelen som får sur munn, og som i mange tilfeller innebærer at restauranten må stenge til avvikene er utbedret, har hatt en svak økning. Fra en nokså stabil andel på i overkant av én prosent, var det 1,7 prosent av virksomhetene som fikk denne karakteren. I 2023 opprettet vi et eget produktteam mat, som har i oppdrag å forbedre smilefjesordningen, samt forenkle og effektivisere smilefjestilsynene for Mattilsynets inspektører. Så langt har teamet utviklet nye nettsider for både Matvaretabellen og smilefjesresultatene.

Tang og tare 

Det er økende interesse for å utnytte tang og tare til bruk som mat og til andre formål. Samtidig er det lite spesifikt regelverk på området. På bakgrunn av oppdatert kunnskap om mattrygghet i tang og tare har vi utarbeidet en ny veileder, til hjelp for de som produserer tang og tare for omsetning til bruk i næringsmidler. Det har vært tett dialog med næringen og FOU-miljøer under arbeidet. 

Tiltak for å unngå for høyt inntak av vitaminer, mineraler og andre stoffer i næringsmidler

Inntak av store mengder av visse vitaminer, mineraler og andre stoffer med fysiologisk effekt, kan føre til negative helseeffekter. I påvente av felles europeiske regler, har Norge fastsatt nye nasjonale maksimumsgrenser for sink, jern og vitamin E i kosttilskudd. Vi deltar også i de forberedende tekniske diskusjonene, ledet av Europakommisjonen, om felles maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler i kosttilskudd /næringsmidler.

Koffein er et stoff, med fysiologisk effekt, som tilsettes energidrikker og andre næringsmidler, og som kan føre til negative helseeffekter. Undersøkelser viser at stadig flere barn og unge drikker energidrikker, og at det kan føre til dårlig søvn og andre negative helseeffekter. I henhold til Folkehelsemeldinga (regjeringen.no), og etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, har vi utredet og anbefalt ulike tiltak for å begrense inntaket av energidrikker blant barn og unge i Norge. Vi har også vurdert i hvilken grad tiltakene er forholdsmessige (egnede og nødvendige). De tiltakene vi har anbefalt er generell kunnskapsheving om energidrikker og koffein både blant barn, unge og voksne, og restriksjoner på markedsføring av energidrikker og andre næringsmidler med høyt koffeininnhold som barn og unge eksponeres for.

Vi har anbefalt at det igangsettes et overvåkingsprogram for å følge utviklingen i barn og unges inntak av energidrikker og andre koffeinholdige næringsmidler. En slik overvåking vil gi bedre grunnlag for å treffe riktige tiltak i fremtiden. Det er opp til Helse- og omsorgsdepartementet å avgjøre hvilke tiltak som skal innføres. 

Kontroll og kartlegging gir viktig kunnskap for regelverksutvikling og for å sikre mattryggheten

Kartlegging og overvåkning av stoffer i mat, matemballasje og drikke i Norge er med på å sikre mattryggheten. Det er viktig at maten vi spiser ikke inneholder stoffer i mengder som gjør den helseskadelig. I de fleste tilfellene er innholdet av stoffene i maten lave og under grenseverdiene, men noen ganger kan de være til stede i mengder som kan være helseskadelig for oss. Det handler i ytterst få tilfeller om akutte skadelige effekter, men noen ganger påvises stoffer som etter gjentatt eksponering over tålegrensen kan bidra til langsiktige skadevirkninger som lever-, nyreskade eller kreft.

Årlig analyserer vi utvalgte mat- og drikkevarer for forurensende stoffer (miljøgifter, mykotoksiner, plantetoksiner osv.), veterinære legemiddelrester og plantevernmiddelrester. Her kontrollerer vi om grenseverdiene overholdes. I 2023 var det ikke noen overskridelser av grenseverdier for plantevernmiddelrester, legemiddelrester, fremmedstoffer eller mykotoksiner i norskproduserte næringsmidler som vi undersøkte. Vi fant plantevernmiddelrester over grenseverdi i 3,4 prosent av importert mat, og funn over tillatt grenseverdi for plantetoksinet pyrrolizidinalkaloider i noen få importerte varer – se også tabell 13 i statistikkvedlegget.

Kjemiske stoffer i mat:
Mesteparten av stoffene har en viktig rolle, for eksempel vann, tilsetningsstoffer, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer. Noen stoffer kan også være helseskadelige for oss. Det kan være stoffer som er naturlig til stede (som plantegifter og mykotoksiner), stoffer som kommer inn i maten fra miljøet eller stoffer som dannes under produksjonen av maten. Det kan også være rester av plantevernmidler og veterinære legemidler eller stoffer som kommer fra matkontaktmaterialer.

Vi analyserer et stort utvalg næringsmidler for å kontrollere at grenseverdier for forurensende stoffer og veterinære legemiddelrester overholdes og at ulovlige legemidler ikke er brukt. Prøvefrekvensen for noen næringsmidler har gått ned, men for forurensende stoffer er det nå krav om at myndighetene også skal kontrollere ikke-animalsk mat og villfisk. Dette kommer som følge av endrede krav i regelverket. Samtidig er det, i motsetning til tidligere regelverk, anledning til å gjøre analyser av flere stoffer i én prøve. Selv om antall prøver gikk ned i 2023, har omfanget av hvilke næringsmidler og stoffer som skal analyseres økt.

Noter:

*Inkluderer funn av tungmetaller i lever (For 2021 regnes ikke funn av tungmetaller som overskridelse) 

**Disse prøvene blir tatt ut av produkter som vi av erfaring vet at det er en viss risiko ved og funn representerer derfor ikke den generelle tilstanden. Fremmedstoffer i fisk blir undersøkt for miljøgifter, legemiddelrester og ulovlige legemidler. For plantevernmiddelrester i 2021 – oppgitt antall gjelder for konvensjonelle prøver (økologiske prøver er ikke med).

Resultater fra vår årlige overvåking, kartlegging og kontroll gir oss viktig kunnskap om status i Norge og bidrar til at norske data er en del av grunnlaget for regelverksutviklingen i EØS.

Mattilsynets produktteam for prøvetaking utvikler en digital løsning for prøvetaking for ett OK-program for kjemisk mattrygghet. Denne løsningen sparer inspektører i snitt 4–8 minutter per prøve i dette OK-programmet. Med flere tusen prøver innen dette programmet utgjør dette en merkbar gevinst. 

Nye matvarer

Kostholdet vårt påvirkes av endrede matvaner, nye matvarer og matvarer med annen sammensetning enn før. Det er kommet en rekke produkter på markedet de senere årene, som følge av økt etterspørsel etter vegetarprodukter og «fri for»-produkter. For å øke kunnskapen på området bestilte vi og mottok to kartlegginger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM);

• Kartlegging av innholdet i glutenfrie produkter og plantebaserte erstatningsprodukter til kjøtt- og meieriprodukter (VKM, 2023)
• Konsistensmidler – kartlegging av forskning om effekter på fordøyelseskanalen (VKM, 2023)

Hovedkonklusjonen i rapporten om glutenfrie produkter og plantebaserte erstatningsprodukter til kjøtt og meieriprodukter er at det er store forskjeller i innhold av næringsstoffer, tilsetningsstoffer og kontaminanter mellom produkter som er plantebaserte og glutenfrie produkter, og sammenlignbare produkter som inneholder kjøtt, melk og gluten. Rapporten viser og at plantebaserte kjøtterstattere for eksempel inneholder mer tungmetaller som uorganisk arsen og kadmium, mens animalske produkter for eksempel inneholder mer dioksiner og dioksinlignende PCBer. Vi vil bruke kartleggingen som grunnlag til å vurdere hvilke matvarer vi skal overvåke.

Karragenan og flere andre stoffer er godkjente konsistensmidler som er risikovurdert av EFSA, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. Vi opplever imidlertid bekymring i befolkningen om konsistensmidlet karragenan og enkelte alternative konsistensmidler, og deres effekt på fordøyelseskanalen. Per i dag gir ikke kunnskapsgrunnlaget grunn til å være bekymret for bruken av konsistensmidler.

Karragenan: 
Karragenan er et finmalt pulver som er produsert av rødalger. Stoffet er i næringsmiddelteknologien brukt som fortykningsmiddel og stabilisator iblant annet iskrem, sjokolademelk og ferdigproduserte puddingdesserter, og har egenskapen at det danner gelé når det blandes med melk.

Ny teknisk løsning for å registrere prøver 

Vi har utviklet en ny teknisk løsning for å registrere prøver i overvåkingsprogrammet for fremmedstoffer for landdyr som ble klar til bruk i januar 2024. Formålet med den nye løsningen er at personell på laboratoriet og Mattilsynets inspektører skal spare tid og ha bedre oversikt, samt unngå feil. Vi utnytter tilgjengelige data slik at inspektørene og laboratoriet får færre manuelle operasjoner, og totalt sett får vi økt datakvalitet. 

Trygt drikkevann

En stabil drikkevannsforsyning er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har definert drikkevannsforsyning som en av de åtte samfunnskritiske funksjonene i Norge. Vi fører tilsyn med leveringssikkerhet med hjemmel i drikkevannsforskriften. Vannmangel i stor skala kan gi store samfunnsmessige konsekvenser, og selv små kvalitetsendringer og lokalt bortfall av vann kan gi store utfordringer både for næringsliv, offentlige etater og helseinstitusjoner. 
 
I den eksisterende sikkerhetspolitiske situasjonen er det viktig at vi kjenner status og følger opp avvik på drikkevannsområdet. Drikkevannsforsyningen har langsiktige utfordringer på tvers av sektorer, og flere offentlige utredninger (Riksrevisjonen, forsvarskommisjonen, totalberedskaps-kommisjonen) har påpekt viktige avvik på denne kritiske samfunnsfunksjonen. Oppgavene det pekes på krever kapasitet og spesialkompetanse innen bl.a. sikkerhetsarbeid, herunder IKT-sikkerhet, som vi ikke har i dag. Det er totalt sett et gap mellom hva Mattilsynet kan levere, og hva som forventes. I tillegg medfører utdatert innrapporterings- og dataplattform med omfattende manuelle, årlige registreringer fra vannverkseierne og kommunene til feil og mangelfull registrering. Vi er bekymret for utfordringene som er identifisert. Det er behov for en betydelig satsning på området.

Som ett av tiltakene for å øke sikkerhet i vannforsyningen, kartlegges status på generell sikkerhet ved vannverkene i Norge. Oppfølging av disse resultatene vil bli et viktig tiltak i 2024.

Nasjonale mål for vann og helse

United Nations Economic Commission for Europe (UNECE) sin protokoll om vann og helse er en internasjonal avtale under FN-paraplyen. Den har som mål å oppnå tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold for alle, redusere vannbårne sykdommer og beskytte vannforekomster. For å ivareta formålet med protokollen, skal partene sette mål tilpasset nasjonale og lokale forhold. 

Drikkevannsdata:

• I 2022 ble det produsert ca. 710 millioner m³
• Ca. 99,6 prosent av befolkningen får drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet
• 1 407 vannforsyningssystemer forsyner minst 50 fastboende personer hver dag
• Ca. 89 prosent av Norges befolkning drikkevann fra slike anlegg
• I Norge er 89 prosent av det totale vannuttaket fra overflatevann og elleve prosent er fra grunnvann

Se også statistikkvedlegg tabell 15.

Helse- og omsorgsdepartementet leder arbeidet med å følge opp de norske protokollmålene, med Mattilsynet som sentralt direktorat. Partene til protokollen er forpliktet til å samle inn data for å kunne vurdere måloppnåelsen.

Regjeringen vedtok i 2022 at nasjonale mål for vann og helse skulle revideres med sikte på fastsettelse i 2023, og at det parallelt skulle utarbeides en tverrsektoriell gjennomføringsplan for å oppnå målene. 

Vi har ledet en direktoratsgruppe oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, med representanter fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, som har revidert de nasjonale målene for vann og helse. Gruppen har også utarbeidet utkast til en tverrsektoriell gjennomføringsplan.

Protokollen for vann og helse angir 14 målområder. Under hvert målområde skal det fastsettes spesifikke mål som gjenspeiler de aktuelle utfordringene her til lands, eksempelvis beskyttelse av drikkevannskilder, leveringssikkerhet og lekkasje fra ledningsnett. Direktoratgruppa har foreslått å redusere antall mål og formulert dem tematisk og overordnet. Kriteriene for måloppnåelse er konkrete, og indikatorene muliggjør en vurdering av status. 

Alle mål er ledsaget av tiltak i utkastet til gjennomføringsplan og er delt under henholdsvis vann og avløp, men det er også identifisert behov for tiltak som er felles for de to sektorene. Utkast til revidert måldokument og tverrsektoriell gjennomføringsplan ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet våren 2023. 

Endringer i drikkevannsforskriften

Vi gjennomførte i 2022 en høring av forslag om en rekke endringer i drikkevannsforskriften for å gjennomføre kravene i det nye drikkevannsdirektivet. Vi oversendte vår tilrådning om fastsettelse av endringer i drikkevannsforskriften til Helse- og omsorgsdepartementet i april 2023. 

Tilsynsaktivitet 

Vi prioriterte tilsyn med kildebeskyttelse og vannbehandling hos vannverkseierne. Under tilsynet med kildebeskyttelse vurderte vi om vannverkseiernes farekartlegging av vanntilsigsområdet og råvannskilden er gjennomført, om den er oppdatert og om det er iverksatt tiltak for å håndtere de farene som avdekkes. 

Vi gjennomførte 46 tilsyn, og det ble registrert avvik på 43 prosent av tilsynene. De fleste avvikene er knyttet til kravet om farekartlegging (28 prosent), hvor vi registrerte mangler i kartleggingen eller at den ikke var oppdatert. 

Videre registrerte vi at ca. 13 prosent har mangler i vurderingen av behovet for beskyttelse, og hos ca. 19 prosent var ikke beskyttelsestiltakene basert på en gjennomført farekartlegging. Vi opplever gode synergieffekter mellom tilsynet med kildebeskyttelse etter drikkevannsforskriften, og arbeidet med plansaker etter plan- og bygningsloven som er omtalt nedenfor.

Vi gjennomførte også 342 tilsyn med vannverkenes vannbehandling (vannrensing). Også ved disse tilsynene kontrollerte vi om farekartlegging og farehåndteringen var gjennomført for vannbehandlingen, om denne var oppdatert og om den etablerte vannbehandlingen er basert på en farekartlegging. Vi kontrollerte også om vannverket har skriftlig plan for drift og vedlikehold av vannbehandlingsanlegget, og om opplysningene om vannbehandlingsmetoder er registrert og oppdatert i våre registre. Av de 342 tilsynene, ble det registrert avvik ved 37 prosent av tilsynene, 23 prosent knyttet til gjennomføring og 19 prosent til oppdatering av farekartleggingen og -håndteringen. Tolv prosent av vannverkene hadde ingen vann-behandling som var tilpasset råvannskvaliteter, mens ca. 13 prosent hadde avvik til kravet om en plan for drift og vedlikehold. Bare tre prosent hadde unnlatt å registrere oppdaterte opplysninger om vannbehandlingstrinnene.

Klimatilpasning og drikkevann

Drikkevannskilder er utsatt for endringer i klima, og denne påvirkningen forventes å bli sterkere i tiden fremover. Leveringssikkerhet trues gjennom forskjellige hendelser, som at installasjoner som drikkevannsbassenger, pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og ledningsnett rammes av flom eller skred. Vannkvaliteten kan påvirkes negativt gjennom intensiverte nedbørsperioder med økt avrenning til drikkevannskildene. Både erfaringene med uværet «Hans» og en generell økt hyppighet av hendelser med flom, flomskred, tørke og barfrost de senere årene, lokalt og regionalt, illustrerer dette tydelig. 

Vannverkseierne er forpliktet til å håndtere konsekvensene av klimaendringene ved å inkludere de gradvise endringene i råvannskvalitet og økt fare for hendelser i sine farevurderinger, og ved å sette inn tiltak for å forebygge og håndtere risikoer som avdekkes. Dette gjelder både for kildebeskyttelse, valg av vannbehandlingsmetode og -system. Vi følger opp gjennom tilsyn av vannverkseierne sin farehåndtering etter drikkevannsforskriften. Kommunene på sin side må ta høyde for klimainduserte endringer i de ROS-analyser de skal utføre knyttet til beskyttede områder etter plan- og bygningsloven. Vi følger dette opp ved innspill til og eventuelle innsigelser til kommunale arealplaner.

Langsiktig planarbeid i kommunene

En viktig del av vårt forebyggende arbeid på drikkevannsområdet er oppfølgingen av kommunenes plikter som planmyndighet. Dette langsiktige arbeidet bidrar til å ivareta behov for nok og trygt drikkevann også i fremtiden. Regjeringen fastsatte nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for perioden 2023–2027, blant annet med tydeligere forventinger til kommunene med strengere føringer for at kommunene skal innlemme drikkevann i alle steg av planprosessen. 

Vi har bidratt i arbeidet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjort med forskrift for ROS-analyse etter plan- og bygningsloven. Drikkevann er en av de kritiske samfunnsfunksjonene, og er en sentral forutsetning for mange av de andre kritiske funksjonene. DSB har nå sendt utkast til forskriften til Justisdepartementet.

Vi gir veiledning og innspill, og kommer med nødvendige innsigelser til kommunale arealplaner og i andre plansaker. I 2023 mottok vi vel 3 000 plansaker og ga en uttalelse i rundt halvparten av disse – se tabell 16 i statistikkvedlegget. Gjennom flere år har vi prioritert en sterkere koordinering av dette arbeidet og har gjennomførte en kartlegging av veiledningsbehovet blant saksbehandlere i norske kommuner. 

Som en oppfølging av spørreundersøkelsen, ble det arrangert et webinar rettet mot planmyndigheten i kommunene for å informere om hvordan de kan ta drikkevannshensyn i sitt arbeide med kommuneplanens arealdel.

Bruk av plantevernmidler i nærheten av drikkevann

Vi undersøkte korrekt bruk av plantevernmidler hos primærprodusenter med dyrkingsarealer i nærheten av drikkevannskilder. Formålet var å hindre forurensning av drikkevann gjennom korrekt bruk. Vi gjorde et utvalg av aktuelle gårder rundt drikkevannskilder og gjennomførte totalt 25 tilsyn. Korrekt bruk av plantevernmidler ble undersøkt, og føring av vannjournal var hovedfokus.

Vi fant oftest mangelfull føring av sprøytejournal, spesielt vannjournal. Av alle punkter som ble sjekket endte seks prosent med vedtak, hvorav de fleste omhandlet plikten til å redusere risiko for vannforurensning. Ellers gjaldt vedtakene plikt til å funksjonsteste spredeutstyret, korrekt dosering, oppbevaring og avhending av midlene. Ingen avvik gav umiddelbar risiko for drikkevanns-forurensning. 

Vårt inntrykk er at bøndene har et bevisst og ansvarlig forhold til bruken av plantevernmidler. I tillegg har flere bønder naturlig vegetasjon eller kantsoner mot vannforekomster, og kommunen kan stille krav (mot blant annet erosjon) som gjør at disse ofte er bredere enn kravene for plantevernmiddelbruk. Vi veiledet også spesifikt om dette under tilsynene.

Vi har erfart at bonden ofte opplever det som krevende å følge med på ulike krav på preparatets etikett og holde seg oppdatert. Dette kan føre til bruk av ikke-godkjente plantevernmidler, samt feil bruk av både midler og utstyr.

For 2024 har vi derfor et mål om å gjøre det enklere å bruke godkjente plantevernmidler rett. Konkret innebærer dette en oppgradering av lista over godkjente preparater og å stille krav om QR-kode på etikettene. I tillegg skal de viktigste årsakene til feil bruk samles inn gjennom brukerundersøkelser, og målrettet informasjon om konsekvensene av feil bruk skal formidles.

Se også kapittel 3.5 for mer informasjon om bruk av og risiko knyttet til plantevernmidler.