Generell vurdering av styring og kontroll

Publisert

Vi vurderer Mattilsynets samlede måloppnåelse som god. Samtidig har vi flere områder hvor vi ønsker bedre resultater, og områder som må prioriteres ned innenfor den eksisterende ressursrammen. Vi ser også et behov for videreutvikling av vår interne styring, vårt kvalitetsarbeid og internkontroll.  

Det er gjennom våre brukere at vi bidrar til måloppnåelse. Vår hovedoppgave som direktorat og tilsyn er å sikre at virksomheter og innbyggere (brukere) kjenner til og etterlever regelverket vi forvalter, noe som bidrar til å sikre trygg mat, trygt drikkevann, god plantehelse, god dyrevelferd og god dyrehelse.

Resultater fra tilsyn, sammen med annen tilgjengelig kunnskap, gir oss et bilde av hvor skoen trykker hos de ulike brukerne. Med bakgrunn i identifiserte utfordringer definerer vi mål og egnede tiltak, i samarbeid med brukerne, for å bedre regelverksetterlevelsen. Dette er grunnlaget vårt for å føre risikobasert tilsyn.

Tilstandsvurderinger og identifisering av de største regelverksutfordringene hos brukerne våre har vært utgangspunktet for å planlegge den offentlige kontrollen i et tre-års-perspektiv.

For å synliggjøre at vår innsats har effekt, forsøker vi å følge opp omforente tiltak vi igangsetter overfor virksomheter og innbyggere og vurdere fremgang. Vi ønsker å utvikle målrettede indikatorer for å sikre at vi gjør de riktige tingene. Rapportering på måloppnåelse skal, så langt det lar seg gjøre, være relatert til effekter og resultater vi styrer mot. Fremover vil vi vektlegge innhenting av data om produktene og tjenestene våre for å bedre beslutningsgrunnlaget for utførelse av tilsynet – se for eksempel kapittel 2, volumtall.

Arbeidet med å legge grunnlaget for bedre systemstøtte innen økonomi- og virksomhetsstyring har fortsatt. Endring i Mattilsynets økonomimodell, som ble iverksatt 1. januar, har vært en del av dette. Med denne endringen oppnår vi bedre data om ressursbruk, og enklere timeføring for våre ansatte. Fra 1. januar 2026 skal vi føre regnskapet etter SRS og er i gang med å forberede overgangen.

Ved årsskifte 2024/2025 gjennomførte vi en oppdatering av risikoanalysen på virksomhetsnivå. Som et resultat av dette arbeidet planlegger vi revisjoner av virksomhetsstyringen i lys av omorganiseringen og forbedringspotensialet når det gjelder klagesaksbehandling.

Vi arbeider ellers med omfattende utviklings- og forbedringsprosesser, der bruk av relevante data er sentralt. Mer samarbeid med andre etater er nødvendig for en mer koordinert, effektiv og brukerrettet oppgaveløsning. Det gjelder for eksempel samarbeid med Tolletaten i forbindelse med grensekryssende vareførsel og etablering av landdyrregistre i samarbeid med Landbruksdirektoratet.

Vi har behov for å definere et godt og sammenhengende målhierarki på ulike nivåer i organisasjonen. Dette ses i sammenheng med mer bruk og utvikling av relevant og kvalitativt god styringsinformasjon. Vi følger dette opp ved å bygge opp en ny database, og tilrettelegge for automatisert datainnsamling og forbedret datakvalitet.

Datainnhenting, -bearbeiding og -publisering krever investering i verktøy, noe som begrenser utviklingsfarten vår og muligheten for å kunne gjennomføre treffende effektmålinger.

Produktteamene våre har bidratt sterkt til å løfte oss digitalt, men vi har fortsatt mye teknisk gjeld og store investeringsbehov, før vi kan kalle oss for datadrevet.