Kampen om hodene og tilliten i samfunnet
De komplekse utfordringene beskrevet over, krever både mye og nye typer kompetanse. Dette er kompetanse og kunnskap som nær sagt alle virksomheter trenger, og da blir konkurransen hard. Både utviklere, analytikere, jurister, økonomer, og sikkerhetseksperter er kostbare og vanskelige å rekruttere på seniornivå. Offentlige budsjetter vil bli strammere i årene framover, med oppbygging av forsvarsbudsjetter og en aldrende befolkning. I de fleste virksomheter ligger det økonomiske handlingsrommet primært i lønnsbudsjettet, og muligheten til å rekruttere er først til stede når ansatte slutter.
En litt annen type kamp om hodene er kampen om sannheten og de personer eller kilder som forfekter den. Alternative kilder får mer oppmerksomhet, og myndighetenes tillit kan komme under press dersom man ikke evner å ta plass i samfunnsdebatten på en troverdig måte. Dette krever også en etterspurt kompetanse.
Implikasjoner for Mattilsynets samfunnsoppdrag
I Mattilsynet utgjør lønnsbudsjettet om lag 70 prosent av rammen. I tillegg til de nevnte kompetansene over, vil det framover bli viktig og sannsynligvis vanskelig å rekruttere nok veterinærer. Det er videre utfordrende å holde på kritisk kompetanse med stramme budsjetter, lite handlingsrom i personalpolitikken og lite tid og budsjett til faglig utvikling for den enkelte.
Vi må vurdere om enkelte oppgaver kan utføres av andre enn våre veterinærer, for eksempel i slakteri, der Mattilsynet må være til stede for at slaktelinjen skal gå. Vi må også se på hvordan vi organiserer arbeidet internt og hvordan vi kan samhandle og dele på ressurser og kompetanse med andre aktører.
Som offentlig myndighet med ansvar for å informere forbrukere om trygg mat, trygt drikkevann og trygge kosttilskudd og kosmetiske produkter, er det viktig at de stoler på oss som myndighet. Dersom andre kilder sprer usann eller unyansert informasjon, og særlig dersom den kan være skadelig for forbrukerne, er det svært viktig at Mattilsynet blir stolt på i befolkningen. Å bygge opp en trygg og tillitsfull tilstedeværelse i samfunnsdebatten over tid, og å tilbakevise feil og få fram fakta, er en god og samtidig ressurskrevende investering.
I forlengelsen av dette ser vi også at samfunnet har ulike behov og toleranse for risikokommunikasjon. Her snakker vi om balansegangen i det å være åpen om usikkerhet ved enkeltprodukter, midler eller metoder og den samlede risikoen eller cocktaileffekten man kan utsette seg for, sett opp mot det å ikke skape overdreven frykt i samfunnet, og heller ikke overta virksomhetenes eget ansvar. Også dette vil kreve innsats og samarbeid mellom våre hardt pressede naturfaglige og kommunikasjonsfaglige medarbeidere.