Klima- og naturmangfoldkrise
Selv om sikkerhetssituasjonen og konkurransekraften beskrevet i Draghi-rapporten ser ut til å stå øverst på EU-agendaen nå, ligger EUs målsettinger om å være klimanøytrale innen 2050 fast, og ambisjonene for bærekraftige matsystemer er store. Det er ventet nye visjoner for EUs landbrukspolitikk våren 2025, og store endringer dersom Ukraina på et tidspunkt går inn i EU. EUs mål og strategier på dette området vil også påvirke Norge, selv om landbrukspolitikken ligger utenfor EØS-avtalen. Med bare 3 prosent dyrkbar mark, mot EUs 40 prosent, trenger Norge et nært samarbeid med vår viktigste handelspartner.
Med et varmere klima følger tørke og flom, dårligere avlinger og konsekvenser for folkehelse, dyrehelse og plantehelse. Også dyrevelferden kan lide.
Utviklingen av zoonoser og dyresykdommer som blir endemiske sees i sammenheng med befolkningsøkning, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Svekket internasjonalt samarbeid og at USA trekker seg fra WHO og Parisavtalen, kan gjøre det vanskeligere å samarbeide om felles internasjonale løsninger innen både trygg mat, dyre- og plantehelse og klimapolitikken.
Implikasjoner for Mattilsynets samfunnsoppdrag
Om lag førti prosent av EØS-avtalen er på Mattilsynets forvaltningsområder, 306 rettsakter ble implementert i 2024. Vår evne til å påvirke og utvikle regelverk i tråd med norske interesser er viktig, særlig inn mot EU og EØS. Hvis tilliten til internasjonale og standardsettende organisasjoner og konvensjoner som Codex, WOAH og IPPC svekkes, vil det påvirke Mattilsynets evne til å utøve myndighet og få tilgang til markeder som er viktige for Norge, for eksempel innen sjømat og animalske produkter.
Zoonoser gir utfordringer for både dyrehelse og folkehelse. Mattilsynet må finne løsninger sammen med kunnskapsstøtte, virksomheter og bønder. I 2024 har vi sett dyresykdommer vi ikke tidligere har hatt i Norge. Blåtunge har rammet både storfe og småfe og ble sist påvist i Norge i 2009. Høypatogen fugleinfluensa har blitt endemisk blant villfugl, og er også funnet i gaupe, rev og oter i Norge. Oppfølgingen av slike omfattende hendelser betyr økt arbeidsmengde for våre ansatte. Vår evne til effektivt å sammenstille informasjon fra flere kilder og avdekke sannsynlig smitteutvikling, forebygge og begrense konsekvenser, blir viktig.
Både villrein og tamrein er arter Norge og Mattilsynet har særlige interesser i å beskytte. Villreinen skal reetableres i Nordfjella, samtidig som det fortsatt er usikkerhet knyttet til den alvorlige skrantesyken for villreinen på Hardangervidda. Tamreinen har i flere år opplevd låste beiteområder som følge av værforhold der beitemark fryses til is over lengre perioder. Her må Mattilsynet finne gode løsninger i samarbeid med interessenter og lokal forvaltning.
Dårligere avlinger kan bety at det blir behov for økt import også fra land vi vanligvis ikke importerer fra, og det igjen kan føre til kvalitets- og kontrollutfordringer. Når varene har passert grensen til Norge kan de fritt omsettes i hele EU/EØS-området. Både grensekontrollen og arbeidet med eksportattester er kritiske samfunnsfunksjoner i Mattilsynet, som kan bli satt under press i den pågående, uforutsigbare verdenssituasjonen.